En velkvalifisert vikar

I arbeidslivet kvalifiserer et to-årlig vikariat normalt til fast ansettelse i jobben. Men slik er det ikke i politikken. Da hjelper det lite for Eli Wathne at hun kan dokumentere et mer enn godkjent-stempel som ordfører-vikar. Hun må foreløpig nøye seg med to år på kontoret oppe i Rådhus-gangene. Det er ikke fordi hun har gjort en dårlig jobb. Hennes kaffekopp-diplomati har faktisk fungert.

52-årige Eli ble i oktober 2021 tilsatt som ordførervikar. Det skjedde da Margrethe Haarr egentlig litt ufrivillig måtte innfinne seg på Løvebakken etter at Senterpartiet hadde lagt sin nye regjeringskabal. Det innebar at Høyres varaordfører måtte steppe inn som vikar. For Eli Wathne endte det foreløpig med et to års vikariat.

Velgerne ved årets kommunevalg ga egentlig beskjed om at de var fornøyd med Høyre-vikaren. Partiet fikk nesten 20 prosent av stemmene – åtte prosentpoeng mer enn forrige gang. Men 7 representanter (tre flere enn sist) i kommunestyret var ikke nok. Ironisk nok var det samme Senterpartiet som skjøv henne inn i ordførerstolen, som med Sp-kollapsen nå, som også skjøv henne ut av den samme taburetten.

Eli Wathne fortjener litt honnør ved sin ordfører-exit. Hun har ikke hatt det spesielt enkelt i vikariatet sitt, men sett i ettertid kan hun være bekjent av innsatsen. Med sin positive og imøtekommende framtoning har hun imponerende balansert den linedansen som kreves av den politiske lederen i en kommune.

Hun har utført jobben uten store fakter og store ord, men gjennomført oppgaven med tro på at langsiktig god kommunikasjon med alle rundt seg gir uttelling over tid. Hun har faktisk vist at en god prat over en kaffekopp vil kunne løse mye, og at dette for henne ikke har vært noen lettvint frase. Imponerende nok er det få hatefulle fiender i grøftekanten etter disse to årene.

Eli Wathnes kaffekopp-diplomati har faktisk fungert

Utad har hun utvist godt lederskap godt synliggjort gjennom en sikker gjennomføring av møteledelse. Det er slettes ikke alle forunt å kunne lose folkevalgte representanter gjennom timevis av evinnelige saksdokumenter og vriene avstemninger i et Kommunestyre i all offentlighet. Der har hennes milde lederstil kommet godt med.

Det skal tydeligvis mye til for at den Stavanger-fødte Wathne lar seg hisse opp. Men likestillings-genet i henne kan i det minste skape litt reaksjon. En litt sleivete kvinnesaks-formulering ved et tilfelle sørget i alle fall for en ironisk kjapp mobil-reaksjon til undertegnede, og en påminnelse om at akkurat denne kvinnelige ordføreren skulle ha seg frabedt den slags manns-sjåvinistiske skriverier.

Av de tunge sakene i hennes ordfører-periode har arbeidet med å få løst riksveiutbyggingen av E16 tatt mye tid. Uten at det er blitt noe mer riksvei av den grunn. Men det er ikke Eli Wathnes skyld. Hun har i styringsgruppa for E16 faktisk vært den eneste av de lokale ordførene som har evnet å beholde en stødig rett framover-tenking, der hennes kolleger i stigende grad har kjørt både vinglete og svingete i sin framferd.

De siste årene har også vært preget av forholdet mellom politikerne og den kommunale administrasjonen i denne byen. Utad har Eli Wathne voktet seg for ikke å gi den balansegangen ny næring. Hvor mange ganger kommunaldirektøren har måtte ta en trapp ned for en oppklarende kaffekopp på ordførerkontoret får vi derfor aldri vite.

Det vi i alle fall vet er at ordfører-vikariatet i disse to årene har vært preget av solid arbeid og langsiktig vilje til resultater. Kan hende også Eli Wathne for egen del vil være enig i at mye tidvis tar alt for lang tid, men hun er for mye politiker til å framføre det i offentlighet.

Nå må Eli Wathne i stedet igjen tilbake til opposisjons-plassene i kommunestyresalen. Da er det ikke lenger sikkert at kaffekopp-diplomatiet er det mest virkningsfulle politiske redskapet lenger. Eli Wathne og hennes Høyre-venner underholder seg neppe ved å høre på «Drømmen om Elin» på sine partimøter. For nettopp Elin (Såheim Bjørkli) og Ap ble akkurat nå mer mareritt enn drøm for Eli Wathne, selv om den avgående ordføreren syntes å ta nederlaget og valgtaktikkeriet med samme fatning som hun i to år har gjennomført sitt vikariat oppdrag.