Et høyskolebygg uten klær

H.C.Andersen skrev i sin tid eventyret om keiseren uten klær. Nå er vi i ferd med å få oss en lokal variant av samme narrespill. Slik politikerne holder på får vi snart et helt nytt og gedigent Høyskolebygg her i byen. Et bygg vi ble narret til å tro skulle ha et innhold. Fortsatt er dette mest et bygg uten klær. Tror finansminister Vedum og hans politiker-kolleger virkelig at det de sier i en valgkamp bare kan glemmes litt etterpå?

Det har ikke manglet på optimisme og klapp på skuldrene over etableringen og igangsettingen av det nye høyskolebygget i Kongsvinger. Med pågangsmot og driftig kombinasjon av offentlige og private bidrag sørget over 100 millioner kroner for at byggingen av det nye høyskolesenteret er kommet godt i gang.

På veien har den ene politikeren etter den andre vært innom og prediket hvor viktig bidrag dette skulle bli til en desentralisert høyere utdanning. Som Sp-leder i opposisjon kunne en smilende Vedum i 2021 konstatere:

– Kongsvinger har tapt mange kamper. Byen ligger sentralt og fortjener en bedre utvikling med varige statlige tiltak. Byen må få en fullverdig høyskole.

Nå i mai 2023 er samme Vedum finansminister i regjering. Da sier han ikke lenger noen ting. Og penger fra statlige bevilgninger uteblir både i Statsbudsjettet og nå ved dets reviderte utgave.

Innimellom er det faktisk uråd å forstå enkelte av politikernes prioriteringer. Historien rundt denne høyskoleutbyggingen er ett særdeles godt eksempel på akkurat det.

Høyskolesenterets ledelse valgte å satse først på høyere utdanning innen vernepleie og bærekraft (foruten forkningssenteret CREDS).Det har lenge vært advart sterkt mot det store gapet som finnes i behovet for utdannede vernepleiere. På nyhetssendinger har helseminister Kjerkhol gjentatte ganger stått fram med en alvorlig og bekymret mine for følgene mangel på vernepleiere vil føre til. Det antas at det faktisk mangler 20.000 vernepleiere for å dekke framtidas behov.

Da er det ikke til å forstå at pengene til et desentralisert utdanningstilbud nettopp for denne gruppen ment igangsatt på Tynset og her, bare strykes av de offentlige bevilgningene.

Like ofte advares det mot mangelen på utdannet arbeidskraft som gjør at vi ikke vil nå våre klimamål og behovet for overgang til et grønt skifte. Slikt reddes ikke av et høyskoletilbud herover, men hvordan skal vi sikre den bærekraften alle snakker om uten å ville satse på det?

For Marghrete Haarr og Lise Selnes må dette være flaut

To lokale representanter på Stortinget er kanskje de som i dag føler seg mest flaue over de tomme lokale utdanningsløftene som har vært servert. Det er all grunn til at både Margrethe Haarr (Sp) og Lise Selnes (Ap) virkelig har prøvd å få med seg sine partifeller i regjeringen på å skaffe de utlovede midlene her. For de to må innholdet i det reviderte statsbudsjettet ha vært et solid personlig nederlag. Flere har trodd at Innlandets gode representasjon på Løvebakken i denne perioden ville få noe positive følger. Så langt har ikke det vært spesielt merkbart herover.

Derfor er det til å forstå at Haarrs etterfølger i ordførerstolen, Eli Wathne (H), nå trår til litt mer enn hva som er normalt fra den kanten. Wathne er lei av festtaler, og mener finansministeren nå får stå ved sine valgkampløfter.

Nå kan jo andre sikkert minne Eli Wathne om at hennes partifeller satt med makten i mange år der det ble forsøkt å få til denne samme høyskoleutbyggingen.

Slik er dessverre politikkens verden.

Og i mens så sitter vi andre og ser det flotte Høyskolebygget strekker seg stadig høyere midt i byen vår. Så høyt er det at selv ikke flommen når dit.

Så kan vi jo som keiserens undersåtter i Andersen-eventyret bare late som det fine huset faktisk også skal ha noe innvendig i seg.