Fylkeskommunalt trafikk-kaos

Når våre lokale trafikkutfordringer skal løses fra fylkeskontorene på Hamar, kan vi kanskje ikke forvente noe annet enn det kaoset vi har sett i det siste? Da samferdselssjefene i fylkeskommunen kom på ideen om at de bratteste bakkene i denne byen skal ha et dårligere vintervedlikehold enn tidligere i vinter, føyer det seg inn i rekken av håpløse lokale samferdselsløsninger de siste månedene.

De lokale kjøreforholdene på den rekordtidlige vinteren ble en skremmende opplevelse for mange. Mange skled av veien på holka, mens skolebusser sto på tvers i motbakkene på fylkesveiene lokalt. Uten å informere verken offentligheten eller kommunen, viser det seg at de samferdselsansvarlige har endret vedlikeholdet før denne vinteren.

Nå er brattbakker som Bæreiavegen, Vardåsvegen, Utsiktsvegen og Storgata flyttet ned til å brøytes i fylkesbetegnelsen D-klassen. Det betyr i praksis at entreprenøren ikke lenger skal bruke salt selv på sjokkdager som denne uka, og at det ikke lenger skal være krav om fylkesveier som er fri for is og snø.

Det finnes gode grunner til at salting på veier bør reduseres. Miljøaspektet er viktig nok til at det jobbes for å redusere saltbruken mest mulig. Men det holder faktisk ikke å sitte på et fylkeskontor å beslutte dette. Da må også vedlikeholdsrutinene endres tilsvarende. For alle de som sleit i Kongsvinger denne uka, var det alt for tydelig at dette handler mer om penger enn miljøvern. Uten forbedret vedlikehold og med hyppigere grusing og brøyting, vil dette garantert gå galt.

Tilliten lokalt til vurderingsevnen til de trafikkansvarlige i fylkeskommunen og Statens Vegvesen var ikke spesielt høy selv før flere biler enn gruskorn lå strødd nedover brattbakkene denne uka.

Fra før var det få som skjønte vurderingene når gamlebrua endelig var ferdig oppgradert etter sin langvarige stenging. Da fant noen på de samme fylkeskontorene ut at den skulle enveiskjøres i påvente av nye måneder med oppgradering av Storgata. Problemet var bare at ingen hadde kommet på tanken om å lufte problemstillingen med de stakkars utrykningsansvarlige i brann og sykehus. De var ikke nådige i sin fordømmelse av frykten for å sitte fast i de lange køene som skapes hver ettermiddag over den nye brua. Først da fant de ansvarlige beslutterne ut at de kanskje burde ta seg ut av kontorene og selv se på trafikken. Den øvelsen, i tillegg til litt kommunikasjon med utrykningsetatene hadde kanskje vært mulig i alle månedene gamlebrua var vedlikeholdsstengt?

Ikke spesielt god planlegging akkurat

Nå utredes det for å finne alternative løsninger. Ikke spesielt imponerende planlegging akkurat.

Alt dette kommer på toppen av Statens Vegvesens håndtering av Riksvei 2, der mange allerede har sittet lenge i lys-køene på brua ved Norsenga og undret seg om det noen gang skal skje noe i det hele tatt på den brua. Nå utredes og beregnes det for å finne ut om brua tåler trafikk, og ingen ansvarlige tør si noe verken om planer eller tidsbruken. Den fatale svikten av brua på Tretten gjør at ingen lenger tør mene noe om hva slags bru-standard som skal gjelde.

Når de samme samferdsels-ansvarlige faktisk kunne bruke to måneder for å hoste opp de vedtatte 60-skiltene på samme veien litt lenger nord, er det tydelig at tidsregning og framdrift er litt annerledes i veisektoren enn hos de fleste av oss andre.

Det snakkes ofte om folks politiker-forakt. Herover er forakten for samferdselansvaret i ferd med å bli større.