Gi valpen den beste starten i livet

Går du med planer om familieforøkning? Ett søtt lite nurk på 4 bein, kanskje med myk og lodden pels, klomsete bevegelser og en ustoppelig nysgjerrighet? En som stikker nesa opp i alt den ikke har noe med?

Her deler jeg noen tanker rundt det å få seg en søt liten valp, og hvordan du kan hjelpe denne til å få et best mulig liv i alle årene dere skal tilbringe sammen. Kanskje det viktigste av alt, er å gjøre en grundig jobb FØR hunden kommer i hus.

Første bud: Familieråd

Bor du alene, er det selvsagt «enkelt» å ta avgjørelsen, du behøver ikke å forholde deg til andre enn deg selv. Men, er det flere beboere under samme tak, er det lurt å ta et familieråd eller familiemøte slik at det er enighet i husstanden om avgjørelsen.

Avgjørelsen skal være truffet i fellesskap, ikke trumfet gjennom av den ene eller andre part. Dette er viktig for husfreden i tiden fremover. Det hender noen ganger at en valp og senere en hund blir en kime til konflikt i et forhold og i verste fall samlivsbrudd, endret livssituasjon og omplassering av hunden.

Økonomi og nettverk er viktig å snakke igjennom i samme møte. Tåler husstandens økonomi enda en munn å mette? Valper og hunder er ikke gratis, de har to priser. En kjøpspris, og en etter at den har kommet i hus. Prisen etter at den kommer i hus kan deles inn i mat, veterinærutgifter, forsikring og ødeleggelser. En valp kommer garantert til å tygge på noe, kanskje en billig sko eller sokk, men den kan også gå på sofa og salongbord om du er riktig heldig.

Hva med nettverket? Er det på plass? Har du hundepass den dagen det skulle oppstå en situasjon som kommer uventet, eller dere skal på en ferietur til syden? Det er ikke sikkert at oppstalling på en kennel er det beste for hunden når dere er borte, det er helt avhengig av hunden. Noen tåler det bra, andre ikke. Kan du stole på at familie og venner stiller opp på kort varsel når du har behov for det, eller blir det en belastning som vedkommende føler seg presset til å si ja til? Dersom det skulle oppstå en situasjon som gjør – på tross av at du på forhånd har gjort en avtale om hundepass – at den brytes, er du da villig til å avbestille ferien og ta det økonomiske tapet det eventuelt vil innebære?

Hva med hverdagen? Har dere tid og plass i hverdagen til en valp og alt hva den krever, eller er dere i en etableringsfase med små barn, barnehage/skole, forskjellige verv i en eller annen retning, fritidsaktiviteter med kjøring og henting hit og dit?

Hvordan skal hunden bo? Får den gå fritt rundt i huset eller skal den bo i et bur på en fast plass i huset? Være i buret om natta, for så å komme ut for en 30 minutters luftetur før dere reiser på jobb og hunden skyfles tilbake i buret for nye 8 timer? Eller skal hunden bo ute i garasjen med en tilhørende hundegård, med de utfordringer det eventuelt måtte innebære?

Dette er helt grunnleggende og elementære punkter det er lurt å ha tenkt igjennom og gjort seg opp en avklaring på før dere bestemmer dere for om dere skal gå for en valp.

Andre bud: Rasevalg

«Valgt feil rase» er ofte en årsak til omplassering av hunder. Derfor er det viktig at dere setter dere grundig inn i hva slags hund dere skal velge. Ikke bare velge en rase for at den skal passe inn i en image eller «falsk fasade».

Ønsker du en hund som bjeffer lite, da styrer du unna raser som er kjent for å bjeffe, som er avlet for dette formålet, slik som mange vokter- og gjeterhund raser er.

Ønsker du en hund som kan være med på sykkeltur, joggeturer eller skiturer, da styrer du unna hunder med korte bein eller store tunge raser.

Ønsker du en hund som alle i familien kan gå på tur med, da velger du en rase som passer i størrelse til den som skal gå med hunden. Det er ikke spesielt gjennomtenkt – i mine øyne – å sende en ungdom på 35-40 kilo på tur med en hund i nesten samme vektklasse. Den personen er «dømt til å tape» om det skulle oppstå en situasjon der hunden napper til og reiser av gårde.

Jeg tenker det er viktigere å finne en rase som dekker flest mulig av de behov dere føler dere måtte ha og ikke en «jeg har lyst på slik hund fordi de er så kule»-rase. Den siste kategorien ender ofte opp i noe som blir uhåndterbart, fordi vi som mennesker har lett for å se oss som bedre enn det vi faktisk er. Igjen vil det bli hunden som er den tapende part, og ender opp i omplasseringskarusellen.

Tredje bud: Valg av oppdretter

Vær nøye og ikke minst kritisk til oppdretter. Be om å få lese kjøpekontrakt før du forplikter deg økonomisk. Det er mange punkter i en slik kontrakt som i ettertid kan skape problemer, som f.eks at dersom hunden i løpet av ditt eie skulle tjuvpare og dette blir oppdaget, får man en bot på et 6-siffret beløp, eller at oppdretter fraskriver seg alt ansvar for eventuelle feil og mangler som blir oppdaget etter at hunden har flyttet hjem til deg. Du bør også gjøre en grundig bakgrunnssjekk, slik at du er på det rene med at du handler fra en seriøs oppdretter og ikke en valpefabrikk. Styr unna oppdrettere som ikke setter krav til deg som hundeeier, og ikke bli fornærmet om oppdretter ikke vil selge deg en valp. Denne har med all sannsynlighet gjort deg og hunden en stor tjeneste. Oppdretter vet – eller skal vite – hva slags linjer som ligger i valpene, og blir du avvist, mener oppdretter at linjene i det kullet høyst sannsynlig vil være for krevende for deg.

Det er også viktig å gå for en oppdretter som har gitt valpene god sosialisering og miljøtrening, og som forer valpene i separate skåler og ikke fra et felles matfat. Ikke hent valpen før den er 12 uker gammel. En seriøs oppdretter vil ikke ha problem med å si ja til dette. Du kan eventuelt tilby deg å betale for utgifter i perioden fra 8-12 uker. Disse siste 4 ukene er gir deg mye «gratis» i etterkant. Du slipper valpens første spøkelsesperiode (ved 8 ukers alder), og i alderen 6-12 uker lærer den bite og aggresjonshemming av mor og kullsøsken.

Fjerde bud: Når hunden kommer i hus

Noe av det aller viktigste du kan gjøre når hunden har kommet i hus, er å bruke tid og la den få ro. Bruke tid, hva betyr det? Jo, ikke forvent at hunden er akklimatisert etter 14 dager. Etter 6 måneder derimot, kan du begynne å forvente noe.

Jeg har ikke tall på hvor mange valpeeiere jeg har hatt på kurs som har hatt hyperstressede valper og de kan ikke skjønne hvorfor. I beste mening går de tur på tur for å slite ut valpen, men situasjonen blir verre og verre. Visste du at hunden fra naturens side bruker 14-18 timer av døgnet på søvn? Valper sover ofte mer. God søvn er en viktig faktor for å redusere stress. Vi vet gjennom studier og forskning at hunder fra naturens side forholder seg i ro i 80% (!) av døgnet. Det er en viktig faktor å ha i bakhodet når du skal legge opp hverdagen for valpen i dens nye hjem.

Valper trenger ikke gå flere turer om dagen. De har mer enn nok med å ta inn de nye omgivelsene rundt seg. De første ukene etter hjemkomst trenger de bare å bli kjent i det umiddelbare nærmiljøet rundt huset. La valpen i eget tempo få utforske gårdsplassen og bli trygg i sitt nye hjem før du tar den med ut i den store verden.

La verden komme til valpen i passelige små doser som den klarer å håndtere. Det er gjennom denne måten du bygger deg en miljøsterk og stabil voksen hund, men det tar tid. Men, tro meg, den tiden er det verd å investere, for det tar enda lengre tid å rehabilitere en hund som har blitt usikker på grunn av for brå og for mye eksponering.

Følger du disse rådene, vil du ende opp med en god og stabil familiehund for «allround» bruk, en hund som kanskje ikke er mønsterlydig og strømlinjeformet, men en hund som takler de aller fleste utfordringer den blir utsatt for gjennom livet og tilpasser seg familien på en god måte. Husk også på at alt du tilrettelegger for når hunden er valp, vil du høste av når hunden blir senior. Bare et så enkelt grep som å gå inn og ut av bilen; lær den å gå på rampe nå som valp, så slipper du å lære en stivbent seniorhund med dårlig balanse som kan synes at rampen er skummel.

En slik stabil hund blir sjelden omplassert. Jeg tenker det er vårt ansvar som hundeeier å holde antallet omplasseringshunder så lavt som over hode mulig.

Ønsker du en hund som kan være med på sykkeltur, joggeturer eller skiturer, da styrer du unna hunder med korte bein eller store tunge raser