Møtet med Eirik Jensen
Den tidligere polititoppen Eirik Jensen soner sin dom på 21 års fengsel for medvirkning til grovt narkotikalovbrudd og grov korrupsjon, i Kongsvinger fengsel. Eirik Jensen og jeg har en felles bekjent i Knut Holen. Knut er i dag pensjonist, og ivrig i det frivillige apparatet til KIL Toppfotball. Det er fra miljøet på Gjemselund jeg kjenner Knut. Eirik Jensen kjenner Knut fra helt andre arenaer. Knut var blant annet Jensens sjef en periode i Oslo-politiet, og Jensen har i sin bok beskrevet Knut Holen som mannen med tordenstemmen – uansett om han var blid eller sint. Knut er en av få tidligere sjefer i politiet Eirik Jensen snakker pent om. Knut ble etterhvert politimester og nest sjef på Kripos før han gikk av med pensjon.
Dette var bakgrunnen for at Eirik Jensen ytret ønske om at hans tidligere sjef skulle komme på besøk. Som medmenneske var dette noe Knut takket ja til, og da han tok turen til Vardåsen for å besøke Eirik Jensen for andre gang, ble jeg bedt med.
Det er ikke til å stikke under en stol at det ble et spesielt møte som gjorde inntrykk på meg. Plutselig håndhilste jeg på landets mest kjente kriminelle. Kontrastene fra da han som polititopp ble rost opp i skyene for sine metoder, og til og med hedret for sin innsats, til nå å sone lovens strengeste straff, kunne knapt nok vært større.
Med et fast håndtrykk hilste han på meg i det vi satte oss ned på et av besøksrommene. Han var til å kjenne igjen slik vi har sett han fra media tidligere. Engasjert og klar – og bedyret sin uskyld. Han føler seg lurt, og hevder hans tidligere kollegaer i politiet har drevet med uetiske og lovstridige metoder. Han mener å kunne føre bevis for dette, og jobber derfor nå nærmest hvert eneste våkne minutt med å få gjenopptatt saken.
Sporet vi av og forsøkte å snakke om noe annet enn Eirik Jensen-saken, var det som å stikke hull på han. Da sank han helt sammen, og så ferdig ut. Det er ingen tvil om at arbeidet med å bevise sin uskyld er helt avgjørende for at han til en viss grad klarer å eksistere.
Han var inne på det selv, det kommer til å bli vanvittig vanskelig. Alt av det som burde være gode krefter i rettsstaten Norge jobber i stedet i mot han. Han får ikke svar på henvendelser, oppnår ikke kontakt eller folk vil ikke snakke med han. Med alle politiskandalene de siste årene, tåler ikke politiet og rettssystemet enda en skandale. Og i hvert fall ikke en skandale hvor en tidligere polititopp er dømt etter at fagdommerne tilsidesatte juryens kjennelse om å frikjenne han for medvirkning til grovt narkotikalovbrudd. Da ville skandalen virkelig blitt en skandale!
Jeg har bare Eirik Jensens ord på hva som har skjedd og ikke skjedd. Han hevder han kan bevise det han hevder. Men med en rettskraftig dom blir alt så vanvittig vanskelig å hevde sin uskyld, og det er tidkrevende å få saken gjenopptatt. Og spesielt når det er sentrale krefter som kan ha egeninteresse i at det ikke skal skje.
Det jeg imidlertid kan si, er at hvis en brøkdel av det Eirik Jensen fortalte til Knut Holen og meg, så har jeg svært vanskelig for å tro at han har vært innblandet i narkotikasmugling. Han vek ikke en millimeter med blikket eller nølte et sekund da han fortalte hva han mener han er blitt utsatt for. Han fortalte det med en troverdighet, og samtalen minnet meg på spørsmålet Aftenpostens Harald Stanghelle en gang stilte: Er Eirik Jensen virkelighetens Harry Hole? For det er ingen tvil om at Eirik Jensen var sterkt mislikt av mange i politiet. Han var sta og egenrådig. Gikk sine egne veier. Tenkte utradisjonelt, og fulgte ikke alltid boka. Men han fikk resultater. Så lenge han gjorde det, var det liksom greit.
Jeg har tenkt mye på Eirik Jensen etter at vi gikk ut gjennom fengselsporten på Vardåsen etter nesten to timers samtale. Det var som om Knut Holen og jeg forlot en mann som hadde mistet alt – og det har han jo for såvidt også gjort. Så spørs det hvor lenge han orker å kjempe. Den dagen han føler han ikke kommer lengre, er det slutt. Bokstavelig talt! Det fortalte han i det første fengselsmøtet han hadde med Knut Holen.
Med alle politiskandalene de siste årene, tåler ikke politiet og rettssystemet enda en skandale
