Vi stemmer helt i blinde

De som stemmer i Kongsvinger i år, gjør egentlig det med bind for øynene. Håpet om at valgkampen skulle gi noe lokale avklaringer forsvant denne uka. Utallige besøk fra sentrale politikere har ikke bidratt til annet enn påsmurt valgflesk. En TV-sendt partidebatt, utallige valgintervjuer, Facebook-innlegg og haugevis av leserinnlegg har bare forsterket inntrykket av at ingen egentlig vet hvem som skal bestyre kommunen politisk de neste fire årene. Samme hva du og jeg måtte velge av stemmeseddel.

For uansett hvem som blir spurt er floskel-responsen den samme. Vi må se hva velgerne sier før det velges noen side blir gjentatt til det kjedsommelige.

Det er grunn til å minne om hva som skjedde etter lokalvalget for fire år siden. Valget ble svært jevnt, og alle trengte politiske venner for å kunne lage en posisjon med flertall å styre etter. Jokeren var Senterpartiet som med sine 8 representanter satt med mye makt i forhandlingene. Det startet med sonderinger i flere retninger. Høyre hadde gode forhandlere i sine rekker. Mens Aps ledelse trodde det var helgefri før diskusjonene skulle fortsette, fant H, Frp,KrF, Venstre og Sp sammen og fikk kabalen til å gå opp. Et MDG som egentlig satt i en hekt unik vippeposisjon ble «kjøpt» ved å produsere et forunderlig miljøutvalg. Dermed ble det 17-16-flertall hver gang kommunestyret hadde en politisk sak å stemme over de fire neste årene.

Nå skal kortene i kabalen legges på nytt. Meningsmålingene tyder på at Sp risikerer å bli halvert. Både H og Ap kan ende på henholdsvis fire og ti representanter som sist. Den største forskjellen kan faktisk Pensjonistpartiet utgjøre. Partiet ville ikke være med på noen flertalls-deal sist, men med muligheter for 4 innvalgte nå vil flere fri til Pp.

Å få Sp til å hoppe over til Ap krever ikke mye forhandlinger

Derfor vil Sp igjen kunne spille en avgjørende rolle selv bare med fire representanter. For Tommy Smedtorp vil garantert en fornyelse av varaordfører-posten telle mer enn det meste annet. Men med et pensjonistparti med like mange representanter som Sp, er ikke svaret opplagt. Men å få Sp til å hoppe fra Høyre til Ap skal det ikke lange forhandlinger til for å få til. Dette er noe av utgangspunktet for hva som vil skje uken etter valget, og som gjør at stemmene vi legger i urnene mandag, er en stemme i blinde for hva slags tilhørighet partiene får til blokkdannelsen i det nye kommunestyret.

Et håp om at de lokale politikerne skulle mane seg litt opp i valgkampen ble også til en skuffelse. Behovet for en sterkere politisk styring har vært gjennomgående de siste årene. Men så langt har ingen politiker tatt noe som helst oppgjør med kommune-administrasjonens overkjøring av de folkevalgte.

Det ble tydelig synliggjort i Glåmdalens partileder-utspørring torsdag kveld. Selv godt forberedte programledere nevnte der ikke med ett ord hverken brannstasjon eller Holttunets byggefadeser. Det kunne kanskje vært en anledning for politikere til å gi uttrykk for at de faktisk mener? Nå fikk vi alle frasene om at de vil oss vel, og deres rørende enighet om betydningen av å stå sammen.

Det nærmeste vi oppdaget var kanskje Liberalistenes leder Jan-Øyvind Lorgen som mente det må finnes en haug av mellomledere i rådhuset som må kunne sparkes. At det skulle gitt en billigere brannstasjon eller redde kommuneøkonomien, er kanskje litt mer usikkert.

Noe særlig drahjelp fra partienes sentrale figurer har heller ingen fått lokalt. Litt betegnende var det at finansminister Vedum var innom og la igjen 10 millioner til det som ble framført som en solid styrking av SSB. De pengene rekker ikke akkurat veldig langt til noe som helst. Det er nok å minne om at den samme finansministeren samme uka var og la igjen 230 millioner på Hamar.

Det var jo også bare rett og rimelig at den lokale justis- og beredskapsministeren, Emile Enger Mehl fra Sp, avsluttet uka med å besøke Kongsvingers Høyskolesenter med en siste budsjett-lekkasje. Nå blir det fornuftig nok endelig en vernepleierstudie for 80 studenter.(Etter fire år).

Det skulle bare mangle. De lokale Stortings-representantene har faktisk lenge vært i forlegenhet over at disse pengene ikke dukket opp som lovet i årets budsjett fra regjeringen. Og det for en utdanning det ropes over alt vi nå må få fart på.

Men minister-visitten endrer neppe noe som helst i den lokale valgkampen. Vi må fortsatt stemme uten å vite hva vi faktisk stemmer på.