Villcampere på ville veier

Da Mitt Kongsvinger forleden rettet søkelyset mot at kommunens offentlige badeplasser for tiden er blitt en særdeles populær «villmarkcamping» for bobilturister, var det som om nettavisen dro proppen ut av hele bobil-armaden på en gang.

Når en driver av en regulert campingplass betimelig etterlyste en kommunal regulering av alle gratispassasjerene måtte vi i Mitt Kongsvinger til slutt stenge kommentarfeltet for illsinte og usaklige bobilfantaster. Saken burde ikke være verken vanskelig eller skape slik usaklighet. Dette handler faktisk bare om at det tidvis må til en regulering for å finne balansen mellom bruken av fri ferdsel og behovet for å ivareta alles interesser. Dette handler om noe mer enn bobil-vennenes jakt på et gratis sted å overnatte. Kommunale opparbeidede badeplasser som Bæreia er faktisk ikke gratis campingplasser der alle bare kan ta seg til rette slik de vil.

Saken burde ikke være verken vanskelig eller skape slik usaklighet. Dette handler faktisk bare om at det tidvis må til en regulering for å finne balansen mellom bruken av fri ferdsel og behovet for å ivareta alles interesser.

Vi vil gjerne ha turister på besøk og blir glad for at de finner veien hit. Men når bobileieres nettsted informerer sine likesinnede om at eksempelvis Bæreia er et fantastisk bobilmål, blir fort trafikken deretter. Bobiler skal selvsagt også få besøke Bæreia. Men det er stor forskjell på å bruke byens mest populære badeplass til det den er laget til, enn å reise dit med bobilen for å bli der både over natten og i flere dager.

Når campingbordet slås opp og Prosecco-flaskene settes på bordet, er badeturen blitt til noe annet. Å kalle det for villcamping er tøv. Foruten å sove gratis på en offentlig badeplass der en kan bruke et offentlig toalettanlegg, blir dette noe annet enn å forsvare allemannsretten til fri ferdsel. Hadde det fulgt noen avgifter med på besøket, hadde neppe halve parkeringsplassen vært okkupert av bobiler slik det var tendenser til da sommertemperaturene traff oss for noen dager siden.

En av dem som har laget levebrødet sitt av campingturister sto modig fram og mente at denne kommunen helt mangler en regulering av bobilturisttrafikken. Han forsøkte å få fram at han slettes ikke er imot at bobiler nettopp skal ha mulighet til villcamping – og overnatte helt andre steder enn der det koster penger å være. Men slike kjetterske tanker skal mange av bobilfolket ha seg frabedt. Maken til netthets og usaklige kommentarer har vi ikke sett siden noen mente noe om hotellbygging i bypark-kanten.

Dette handler i bunn og grunn ikke om annet enn at det også her behøves en kommunal regulering for måten dette skal håndteres på.

Det kan da umulig ikke være veldig komplisert og inngripende at det settes opp skilt med «Camping Forbudt» på de få kommunale badeplassene som vi har? Visstnok har det vært opp til flere møter mellom interessentene rundt dette. Det er to år siden kommunen fortalte offentlig at den ville se på dette – siden har det ikke skjedd noe bortsett fra at bobilturistene i stadig større antall for alvor har funnet ut at denne byen har noen av de beste gratisplassene som finnes å overnatte på, og der kommunen byr på offentlig toalett i tillegg.

Det mangler ikke akkurat på et utall av plasser for gratis villcamping hos oss. Men villmarkcamping er, som navnet sier, noe annet enn at offentlige badeplasser er laget for gratis camping. Faktisk er det villcamperne som her er på ville veier.