Nå er historien om husmannsplassene i Vinger samlet mellom to permer
Forrige torsdag hadde Kongsvinger-Vinger historielag boklansering på Kongsvinger bibliotek.
Siden 2016 har medlemmer i Kongsvinger- Vinger historielag samlet og registrert husmannsplasser i Kongsvinger, eller mer riktig husmannsplasser i gamle Vinger kommune.
Nå foreligger arbeidet i en bok på hele 431 sider med informasjon om 349 husmannsplasser i det som het Vinger kommune.
– Vi har tatt for oss husmannsplasser i gamle Vinger kommune, altså fra tiden før Brandval ble inkludert i kommunen. Og vi har heller ikke tatt for oss husmannsplasser på Austmarka, forteller Arve Urlin, leder i Kongsvinger-Vinger historielag.
349 husmannsplasser mellom to permer
Prosjektet har hele tiden vokst og etter hvert kom også spørsmålet om hvordan man skulle lagre og registrere arbeidet.
– I 2020 begynte vi å registrere alle husmannsplassene på nettstedet lokalhistoriewiki.no. I dag har vi registrert 349 husmannsplasser i Vinger på dette nettstedet, forteller Per Tore Broen, en av bokens bidragsytere.
På lokalhistoriewiki ligger informasjon om husmannsplassenes historie, beliggenhet og også historier om menneskene som har bodd på disse plassene gjennom tidene.
Det er også disse plassene som nå er samlet i en bok som ble presentert på Kongsvinger bibliotek torsdag til stor interesse blant publikum. Nærmere 160 møtte opp for å høre foredraget om husmannsplassene, og det ble også solgt mange bøker.
Boka som Kongsvinger-Vinger historielag nå har gitt ut er trykket i et opplag på 300, og er i første omgang til salgs gjennom historielaget.
Omfattende detektivarbeid
Arbeidet med å finne og registrere alle husmannsplassene har vært et tidkrevende arbeid der både kirkebøker og folketellinger er studert.
– Vi har studert kirkebøkene helt tilbake til 1689. I tillegg har folketellingene vært en viktig kilde for oss, sier Broen.
Mange av husmannsplassene har blitt fraflyttet og det kan være vanskelig å finne spor etter plassene i dag. Mens andre igjen har blitt fritidsboliger, småbruk eller gårder.
– Noen av plassene finnes det ikke spor igjen etter lenger, som for eksempel Toresheimen som lå i Skriverskogen. Det som eventuelt finnes av spor etter den plassen ligger i dag under asfalt, forteller Broen.
