Nummeret før taket løftet seg

Solungoperaen sammen med Berit Billingsø og Øivind Roos sto for en festaften hos Kvinnemuseet lørdag kveld.

Torsdag skrev Mitt Kongsvinger at Solungoperaen inviterte til en kvinne-aften, med opera fra øverste hylle, kun komponert av kvinner.

Man skulle lete godt for å finne en ledig sitteplass, og det ble godt og intimt inne på Kvinnemuseet lørdag.

Konsertforestillingen var en god blanding av opera på høyt nivå, og vitser til å flire av. I gangene på vei ut av museet kunne man høre publikum snakke pent om forestillingen, hvor de besøkende var imponert av hva de ble servert. Man skulle nesten trodd at trioen i Solungoperaen er født med en ekstra forsterker i stemmebåndene sine, hvor de høye tonene nærmest blåste deg tilbake i stolen. Og med Øivind Roos i en mannssjåvinistisk rolle fikk publikum en god del å flire av.

– Hva synes dere selv om gjennomføringen?

– Dette var så gøy, og nå er vi veldig glade. Det var godt å endelig fremføre det vi har tenkt på i så mange år. Og for et publikum, svarer trioen med et stort smil.

De trekker også frem akustikken hos Kvinnemuseet, og påpeker at den var helt fantastisk. Med akustikken spillende på lag, publikum som koste seg, og et tema som passet for Kvinnemuseet, så kunne ikke trioen gjøre noe annet å si seg godt fornøyd.

– Dette vil vi gjøre igjen. Vi er også på tanken om å gjøre det andre steder enn Kongsvinger, sier de.

Solungoperaen fremførte sanger fra 1800-tallet og helt til 2000-tallet, og sang både språk som norsk, svensk, tysk, fransk, og engelsk.

Eva Vermundsberget og Øivind Roos er mangeårige samboere, og førstnevnte er glad for at samboeren hennes kun var i karakter under forestillingen.

Roos serverte sitater som: «Ahh, la meg heller sove i 100 år enn å høre på dette», og «Denne høndsegården trenger vel en maskulin motvekt».

– Hvor hadde Øivind sovet i kveld dersom han hadde ment det karakteren sa?

– Nei, garasjen kanskje. Han hadde ikke fortjent sofaen engang, svarer Vermundsberget lattermildt.