På oppdrag i poesiens tjeneste

Med en Volvo lakkert i politiets gamle farger har Ted M. Granlund og Endre Ruset reist rundt for å opplyse folk om poesien og holdt kurs på barneskoler. Fredag er siste dagen i Kongsvinger.

Du har kanskje sett denne bilen rundt i Kongsvinger. «Poesibilen» som den kalles, lakkert i de gamle hvite røde og blå fargene til politiet har denne uka vært på tur og holdt foredrag for noen av Kongsvingers skoleelever. Ted M. Granlund som er en av skaperne bak og sjåfør av bilen sier at fargevalget på bilen ikke er tilfeldig.

– Poesibilen har eksistert siden 2004. Selve bilen er jo en lek med språket. Den var jo svart og hvit i begynnelsen for å vise til de gamle fargene på politibilene, og når de bytta farger fulgte jeg etter, så er på en måte én generasjon bak da.

– Ideen fikk jeg engang jeg kjørte inn i Sverige en gang i 2002 og ble stoppet i en poliskontroll, også tenkte jeg at det hadde da vært morsommere å bli stoppa i en poesikontroll. Så det var sånn det begynte da.

– Det er ikke for å gjøre folk redde når de ser i speilet?

– Nei overhodet ikke, men merker at når jeg kjører bak noen så er de flinkere til å holde fartsgrensa. Å ha bilen seende slik ut er jo ikke for å provosere, det er jo for å synliggjøre poesien på en morsom måte.

Granlund legger ikke skjul på at bilen får ekstra oppmerksomhet. Dette er noe han bare setter pris på, og mener at det er noe av bakgrunnen også for å ha et slikt fremkomstmiddel.

– Man får kanskje folk som aldri har sagt ordet poesi høyt til å si det da. Det er morsomt å se folk si «oi, poesi» kanskje for første gang i livet sitt. Poesi blir jo ikke løftet frem i dag, så bilen er en måte å synliggjøre mer poesi i gatene.

Det har vært noen forskjellige konsepter rundt poesibilen med blant annet en campingvogn som en pop-up bokhandel. Granlund forklarer med at de er ute og leker med språket og tester ut litt forskjellige ideer fra gang til gang.

– Det viktigste er elevmedvirkningen

På denne turen i Kongsvinger har Granlund med seg lyriker Endre Ruset. Sammen har de reist rundt og holdt kurs for elevene ved 7. klasse på skoler i kommunen. På fredag er siste dag med kurs for denne gang, da tar de en tur til Langeland og Roverud skole.

– Vi har et kurs per dag. Jeg blir satt av på en skole også kjører han videre til en annen skole. Bilen er en liten del av kurset egentlig. Det er et slags dikterkurs hvor vi formidler litt poesi av Rolf Jacobsen, også et slags skrivekurs. Så bruker vi poesibilen som et transportmiddel når vi er rundt på skolene. Omtrent en uke rundt i området. Så har vi et 4 timers kurs hvor vi rykker ut i poesiens tjeneste, sier Ruset.

For de to «tjenestemennene» er det viktig at eleven skal få skrive selv, og at det ikke bare blir et foredrag.

– Det viktigste er elevmedvirkningen, å høre hva elevene sier. At elevene får lov til å skrive og uttrykke seg er viktig. Vi er bare igangsettere, som noen slags fyrstikker som tenner bålet, sier Granlund.

– Det å uttrykke seg igjennom dikt har en verdi, det å få kontakt med egne følelser. Jeg føler at eleven blir takknemlig når de får muligheten til å by på seg selv da, legger Ruset til.