Råning og Dagny Juel
Lørdag er det premiere på ny utstilling i Aamodtgården med tittelen «Dear Dagny» fra kunstneren Hedda Roterud Amundsen, og det er en ekstra opplevelse som venter på premieren.
I et nasjonalt prosjekt for å koble sammen kulturminner og samtidskunst at utstillingen har fått sitt utspring. Amundsen opplyser at det er et initiativ fra Norske Kunstforeninger, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, Kongsvinger kommune, Kulturtanken, Kulturrådet og Billedkunstnernes Vederlagsfond som har gjort dette mulig. I tillegg har hun fått god hjelp med av Kvinnemuseet, som har vært fagressurs.
I selve utstillingen kan derfor se en veldig moderne tolkning på Dagny Juel sine verk.
– Selv om det er mange år siden hun jobbet med sine verk, er det jo mange av de samme temaene som går igjen også i dag. Vi har derfor prøvd å vise frem hennes liv og verk gjennom veldig moderne tolkning, blant annet med å bruke en del emojier og farger, sier Amundsen.
Det er heller ikke tilfeldig at utstillingen har engelsk tittel.
– Grunnen til at vi har gitt utstillingen en engelsk tittel er for å vise frem at Dagny Juel var en veldig internasjonal person.
Kunst og råning
I samarbeid med tre lokale rånere skal kunstneren gi en ekstra opplevelse til gjestene som vil oppleve kunsten som er utstilt. Det er kun på premieren denne lørdagen.
– Da får man muligheten til å sitte på i en «rånerbil» som skal kjøre rundt i Øvrebyen. Til kjøringen skal det bli spilt en elektronika låt til ære for Dagny Juel, laget av kunstnerduoen SGURVIN&KAT. Det er enda et grep for å ta med hennes verk til en mer moderne hverdag, sier Amundsen.
– På den måten vil man ikke bare få se kunsten som er på veggen, men det vil gi en ekstra følelse etter å ha hørt på motorlyder, musikk og fått bevegelse, som vil gi en ekstra dimensjon og på en måte den eneste måten å få oppleve hele utstillingen i sin helhet, sier Amundsen.

Kunst og råning er ikke akkurat to ord som vanligvis har blitt satt sammen i en setting, men Amundsen vil vise frem råning som en del av kulturarven i Kongsvinger.
– Det er jo to verdener som ofte ikke har så mye med hverandre å gjøre, men dette er jo en del av kulturen til mange i dag. Jeg kommer jo selv fra Moelv, som også har en levende rånekultur. Den står sterkt her i Innlandet, så jeg ønsker å løfte frem den på lik linje som mer åpenbar kulturarv.
Lokale ungdommer har bidratt
Amundsen har fått med seg 16 lokale ungdommer til å være med på prosjektet, i alderen 16 til 19 år. Hun forteller at hun lånte auditorium på Sentrum videregående skole for å prøve og rekruttere med seg unge deltakere, og hun skryter av ungdommene hun har jobbet med.
– De har jo vært med på dette på helt frivillig basis i tillegg til å være utenom skoletiden. Så er det jo veldig tøft at de har turt å begi seg ut på noe ukjent som dette.
– I tillegg er jeg veldig stolt over at vi har fått til dette sammen da. De har fått være med på en kunstnerisk prosess som ikke nødvendigvis de var så kjent med. Spesielt siden alle kunstnere har sin egen måte å jobbe på, sine egne prosesser og metoder.

Amundsen er klar på at dette er et samarbeid hvor hun også har lært og høstet masse erfaringer fra.
– Gjennom dette lange prosjektet har vi hatt mulighet til å bli bedre kjent, og jeg må si at jeg har blitt påvirket og veldig inspirert av ungdommene også. Så bare håper jeg at jeg har inspirert de også, avslutter hun.



