Mitt Kongsvinger
5 minutter lesetid

Tyskerbrakkene fikk blått skilt

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Mange var til stede da de to gjenværende tyskerbrakkene på Vennersberg ble prydet med blått skilt.

Blått skilt

Blått skilt er et informasjonsskilt som settes på bygninger eller ved offentlige steder av kulturhistorisk betydning.

Ordningen ble etablert i Norge av Selskabet for Oslo Byes Vel mot slutten av 1980 årene.

Lørdag kunne Johan Aarskog, leder i Glåmdal Utstyr- og Motorhistorisk Forening, også kalt G.U.M.F avduke blått skilt på foreningens lokaler i Kongsvinger.

Mange av foreningens medlemmer hadde funnet fram finbilene sine og tatt turen for å få med seg avduking av blått skilt.
Mange av foreningens medlemmer hadde funnet fram finbilene sine og tatt turen for å få med seg avduking av blått skilt. — Foto: Kai Roger Lindberget

De to brakkene som foreningen har eid siden 1997, er det eneste som gjenstår etter den store tyske militærleiren som ble anlagt på Vennersberg under okkupasjonen.

– Det er en hedersbevisning og en markering av det historiske med disse bygningene. Og det er jo det vi i G.U.M.F. også bestreber oss etter å gjøre, å formidle historie og ta vare på historie, fortalte Johan Aarskog til Mitt Kongsvinger etter avdukingen.

Det blå skiltet er hengt opp like ved inngangen til den ene av brakkene.
Det blå skiltet er hengt opp like ved inngangen til den ene av brakkene. — Foto:Kai Roger Lindberget

Bygningene en del av Vennersberg leir

G.U.M.F. har satt brukt mye tid og penger på å sette bygningene i god stand, og for noen år siden fikk bygningene også tilbake sin originale grønnfarge.

– Byggene er fredet med de begrensninger det gir. Men samtidig så er det også veldig greit å forholde seg til et regelverk som forteller hva vi kan gjøre og ikke gjøre.

Brakkene fikk tilbake sin orginale grønnfarge for noen år siden, og fremstår utvendig som de gjorde under okkupasjonen.
Brakkene fikk tilbake sin orginale grønnfarge for noen år siden, og fremstår utvendig som de gjorde under okkupasjonen. — Foto: Kai Roger Lindberget

Aarskog forteller at husene brukes mye, både til foreningens egne arrangement, men at de også leier ut mye.

Saken fortsetter etter annonsen

Før avdukingen av det blå skiltet holdt Oskar Aanmoen i Kongsvinger-Vinger historielag en kort orientering om bygningenes historie. Han kunne blant annet fortelle at bygningene er blant de viktigste synlige bevisene man har igjen i distriktet etter tyskernes okkupasjon i 1940 til 1945.

Videre fortalte han at byggingen av Vennersberg leir ble igangsatt på sommeren 1940 og at hele leiren bestående av 11 større bygninger stod ferdig vinteren 1941. På det meste huset leiren 300 tyske soldater, og mange av de som bodde i leiren var instruktører og lærere på den norske politiskolen som lå på festningen under deler av krigen.

Vilni Verner Holst Bloch, leder i Vennersberg og Langerudberget vel holdt også tale under arrangementet.
Vilni Verner Holst Bloch, leder i Vennersberg og Langerudberget vel holdt også tale under arrangementet. — Foto: Kai Roger Lindberget

Planer for flere blå skilt

Etter avdukingen fortalte Aanmoen Mitt Kongsvinger mer om historielagets planer når det gjelder blå skilt.

Dette er det andre skiltet på stasjonssida og det første på Vennersberg, men vi håper jo at det ikke skal bli det siste.

Han kunne også fortelle at historielaget har fått inn nærmere 200 ulike forslag til bygninger, personer og hendelser som bør få et blått skilt.

Saken fortsetter etter annonsen

– Vi skal avduke to blå skilt til i år, før vi fortsetter igjen til neste vår. Hittil har vi brukt mer enn 60.000 kroner på skiltene, så vi er takknemlig for all støtte vi får, fortalte Aanmoen.

Han fortalte også at Oslo byes vel som produserer skiltene i Norge, har skrytt mye av hvor mange skilt historielaget i Kongsvinger har hengt opp på kort tid.