Vil sette Malmvegen på turkartet
Brandval Utvikling i samarbeid med flere andre lag og foreninger, har i lengre tid arbeidet for å gjøre historien om malmutvinningen i Gruvåsen bedre kjent. I fjor var det offisiell åpning av turmålet Ramsøygruvene. Nå vil prosjektgruppa merke opp den gamle Malmvegen mellom Brandval og Odals verk.
En prosjektgruppe bestående av representanter fra DNT Finnskogen, DNT Odal, Brandval historielag, Odals verk, grunneiere og Brandval Utvikling har i sommer lett etter spor etter den gamle Malmvegen mellom Brandval og Odals verk.
Fra tidlig på 1700-tallet og til langt inn på 1800-tallet ble det utvunnet malm i åssidene vest for Brandval. Malmen som ble utvunnet, ble vinterstid fraktet med hest og slede fra Ramsøygruvene på Brandval til Odals verk.
Det er denne veien prosjektgruppa nå ønsker å merke opp for å gjøre den til en tursti. Men siden transporten foregikk vinterstid er det få spor igjen etter traseen.
Fraktet malmen vinterstid
Per Skogrand i Brandval historielag er en av de som har vært på flere befaringer ute i terrenget.
– Vi har visst omtrent hvor Malmvegen har gått gjennom fortellinger fra eldre i bygda. Men samtidig så ser vi at det er viktig og få dokumentert det nå, før det er for sent.
Skogrand forteller at Malmvegen er på snaue 2,5 mil fra Brandval og over til Odals verk, en tur som det ifølge berettelser skal ha tatt mellom fem og seks timer å kjøre med hest og slede.
– Terrenget er bratt, og det er vel nærmere 300 høydemeter opp fra gruvene og over åsen før det går nedover igjen mot Odals verk. Men vi vet at hestekarene var flinke til å velge ut veg etter terrenget. Berettelser sier at hestekarene og hestene hvilte cirka halvvegs på turen, og vi tror det må ha vært på Sjumannsbråten. Deler av traseen har nok også gått over myrer, vassdrag og tjern som var frosset til vinterstid, forklarer Skogrand.
Malmen fra Brandval ble smeltet om på Odals verk, og det ble produsert mye ulikt jerngods av malmen. Men på grunn av den høye andelen titan i malmen fra Brandval, ble det også til visse utfordringer for Odals verk.
– Titan trenger mye høyere smeltetemperatur enn malm, og det ødela nesten masovnen på Odals verk. Men etter hvert blandet man malm fra Brandval med malm fra andre gruver i distriktet, og da ble det enklere å smelte malmen om til jern, forklarer Skogrand.
Kulturminner
Prosjektgruppa med representanter fra både DNT, grunneiere, historielag og Brandval Utvikling vil nå gjøre turstien farbar igjen.
– Ambisjonen for prosjektet er å sette Malmvegen på kartet som en flott friluftsopplevelse i kombinasjon med unik kulturarv. På sikt ønsker vi også å få i stand en årlig turmarsj som avsluttes med kulturarrangement på Odals verk, orienterte Ann-Kristin Torgersen Aamodt, styreleder i Brandval Utvikling om i et prosjektmøte tidligere i uka.
Men først vil gruppa bruke litt mer tid på å velge den eksakte traseen for turstien. På enkelte steder vil det måtte bli omveier på grunn av myrer, vassdrag eller tjern. Man vil også jobbe for å merke opp kulturminner langs vegen.
Brandval historielag har allerede laget en oversikt over flere slike.
– Det er flere gamle boplasser langs vegen, blant annet Bjørnstadsætra der forfatteren Aksel Sandemose skal ha oppholdt seg da han skrev noen av sine bøker. Ellers er det containere fra flydropp under krigen i området, for å nevne noe av det vi har registrert, forteller Per Skogrand.
Gruppa har enda ikke satt noen frist for når prosjektet skal være ferdig. Man arbeider etter delmål, og ser for seg at den endelige stien vil bli bestemt på vårparten neste år.
Stien må også ryddes og merkes opp, så det gjenstår mye arbeid før den kan tas i bruk. Dette er også arbeid som krever økonomisk støtte, og prosjektgruppa ser for seg å søke midler gjennom ulike støtteordninger.
Prosjektgruppa ønsker også andre interesserte velkommen med i prosjektet. Spesielt ønsker de mer informasjon om historien bak Malmvegen.
