Familiebil med morroknapp

AMG-avdelingen til Mercedes Benz er også med i den elektriske tidsalderen. Det føles litt som å gå fra hardrock til synthrock – men kjøreegenskapene i EQE AMG-43 er det lite å si på.

Når Mercedes lanserer en ny modell, har de for vane å komme med en AMG-utgave i etterkant – altså en verstingbil med stor motor og et understell som takler kreftene.

For de større fossilbilenes del hadde AMG-utgaven gjerne en svær V8-motor med et lydbilde som ga få assosiasjoner til den typiske familiebilen.

Anders Wangen hos Kongsvinger Bilsenter, sier at det denne gangen er EQE AMG-43 som kom først. Mercedes Benz ønsker å bevege seg fra å være kjent som «taxi-bil», og heller gå fra å være et premium-merke til luksus-merke. De ser for seg at de kommer til å selge noen færre biler, men enda flere til en høyere pris.

Elektrifisert

Nå har selvsagt også EQE fått sin AMG-utgave. Den elektriske EQE-modellen er for øvrig bygget på samme dedikerte elbilbilplattform som EQS.

Den elektriske AMG-varianten gir ikke de samme opplevelsene som de fossile verstingene. Slikt er nemlig vrient å få med elbiler. Riktignok har Mercedes slengt inn en syntetisk lyd under akselerasjon, men lydbildet blir noe mer moderne og kan ikke sammenlignes med brummene V8-motorer.

Steinen i en sprettert

Det som er fordelen med elbilen, er den ideelle vektfordelingen. Batteriene ligger mellom akslingene, i gulvet, og så er det en motor på hver aksling. Det trengs heller ikke en mekanisk kobling mellom akslingene.

Siden akslingene har hver sin motor kan kraften fordeles umiddelbart til det hjulet som trenger det, uten å ta veien via mekanikk, som på de fleste elbiler. For de som er ihuga AMG-tilhengere så har elbilen mer effekt og dreiemoment enn E63S AMG, og elmotorens umiddelbare respons gjør at den er skremmende kjapp ut av startblokkene. Måten man opplever akselerasjonen på, er likevel svært forskjellig. I EQE får man sprettertfølelse, man slynges av gårde uten noe drama, i fossilbilen er det dunder og brak.

Setter man bilen i sport pluss-modus og legger begge beina på hver sin pedal, så skjønner man at nå mener bilen alvor. Den justerer setet, den strammer beltet og går i racestart med en artig lydsignal så fort foten forlater bremsen. Det er jeg helt sikker på er den samme følelsen som steinen i spretterten har.

Bilen er lynrask hvis man ønsker det, med et helt fantastisk understell som både gir maksimalt veigrep og trygghet. Det er masse kraft og komfort.

Utseende og opplevelse

Designmessig utvendig er dette en pen bil. Den er som EQS en mer strømlinjeformet bil enn EQE og de andre elbilene til Mercedes Benz. Det er mange små detaljer som fryder øynene.

Og en liten detalj på disse er at på AMG-verstingen er det tre riller i bakfangeren og tre striper i AMG-logoen, mens i AMG-utseende versjonen så er det bare to. For øvrig er det utseendemessig relativt like.

Inni bilen er det en oase av luksus, hvor alt betjenes av den store skjermen på dashbordet. Men klimaet er lagt helt nederst på skjermen, noe som likevel er lett å se og bruke.

Litt av hvert og to av resten

Mercedes Benz EQE, ikke minst i AMG-versjonen, er en av de aller beste og morsomste elbilene på markedet. Understellet i AMG-versjonen er svært fint avstemt, og styringen er presis. I de mer sportslige programmene, er den usedvanlig kvikk. Samtidig er det null problem å la den ta rollen som familiebil. Dette er en bil med god bredde i prestasjonene, akkurat som man forventer av en AMG-bil, og er en fullblods AMG-bil i motsetning til tidligere AMG-elbiler fra Mercedes. De har nemlig AMG-preg, men ikke fullblods som denne EQE.

På enkelte områder er den likevel forskjellig fra sin fossile slektning. E-klasse er tradisjonelt sett en romslig familiebil, ikke minst hvis man velger stasjonsvognen. Den elektriske versjonen er ikke tilgjengelig som stasjonsvogn. Og til tross for at elbilen er omtrent like lang, har betydelig lengre akselavstand og er bredere enn den fossile E-klassen, er plassen innvendig ikke like god. EQE har et overraskende lite bagasjerom på 430 liter, og døråpningen til baksetene er ganske trang. Nå skal det sies at plassen i baksetet er svært god, men EQE er dessverre mindre praktisk enn man skulle tro når det gjelder en såpass stor bil.

Ikke for enhver lommebok

AMG-utgaven blir dyr, men den er uansett mye billigere enn det en fossil E-klasse med samme effekt ville har kostet. Mercedes-importøren har sluttet å ta inn E-klasse med fossile drivlinjer, men i fjor startet E63S AMG på snaut to millioner kroner.

På den annen side er det ikke til å komme ifra at mye av fascinasjonen og dramaet med en bil av denne typen forsvant med bensinmotoren. EQE AMG er gøyal – faktisk en av de morsomste elbilene på markedet.