50 år siden første skoledag

I august 1973 møtte sju år gamle Arnfinn Strømstad og jevnaldrende Karin Teigum opp for første skoledag på nybygde Langeland skole. Ett år eldre Per Ivar Wangen begynte i andre klasse samtidig. Den gangen var Kongsvinger i en voldsom vekst.

– Jeg kjenner fortsatt lukten av gymsalen i bomberommet og erteposene vi brukte i gymmen. Kanonball var gøy, men det var vanskeligere å hoppe over bukken. Vi fikk fargede bånd over skuldra for å dele i ulike lag. Ute hoppet vi jenter strikk, paradis eller tau, forteller Karin Teigum, som fortsatt bor i Kongsvinger og i dag er bibliotekar på Kongsvinger bibliotek.

Hun var en av mange håpefulle som begynte på Langeland skole 21. august 1973. Familien hennes flyttet fra Karmøy til Kongsvinger i 1972, og bodde ett år på Langeland før de bygde hus i Skriverskogen.

– Det var alltid mange å leke med, og lærer Sylvia Bakke og dukkene Fiffi og Foffo hjalp oss å lære og lese.

Karin gikk i 1C. I parallellklassen 1A begynte en kortklipt gutt med rød og sort-stripete genser, sortrutene skolesekk og et lurt smil. Brannsjef Arnfinn Strømstad jobber til daglig bare noen hundre meter unna stedet han hadde sin første skoledag – for litt over 50 år siden.

– Jeg husker en gang jeg gjemte meg bak døra og skremte læreren min, da måtte jeg sitte på gangen. Jeg var høyt og lavt og alle steder, men husker tiden på Langeland som bra, og ikke minst gjorde vi mye artig i friminuttene, som å vippe pinne. Også måtte vi pusse med fluor, drikke tran og ta pirquetprøve for å avdekke tuberkulose, forteller han.

Den gang da

Mitt Kongsvinger har samlet tre tidligere elever, en lærer og to rektorer for å kaste litt lys over hvordan skolen var den gangen. Praten går livlig på personalrommet.

– I dag er det mange bygg her, men den gangen var det bare det ene bygget. Den gamle delen er fortsatt veldig lik slik det var da jeg begynte her, forteller Per Ivar Wangen.

Han gikk første året på Sentralskolen og begynte i 2B med Sigrid Rasten Hansen som klasseforstander. I dag er han byggdrifter, eller vaktmester som det het for 50 år siden, ved Langeland skole.

– Jeg husker det var mye ballspill, og diskusjoner om hvilken klasse som skulle ha fotballbanen. Vi slo ball også. Og læreren vår inviterte oss hjem, og hvis vi hjalp henne i hagen fikk vi is, humrer han.

Både kona hans, søsknene og barna har gått på Langeland skole. Flere av dem hadde Ulla Torgersen som musikklærer.

– Mannen min Øyvind og jeg flyttet til Kongsvinger i 1970. Vi var nyutdannede lærere, og det var vanskelig å få jobb andre steder. Men i Kongsvinger fikk vi begge jobb. Jeg begynte på Tråstad ungdomsskole, men flyttet til Langeland i 1974, forteller hun.

Samme året som hun begynte ble skolen utvidet fra to til tre trinn, og elevtallet økte tilsvarende. Det var tre klasser på hvert trinn, og inntil 30 elever i hver klasse.

– Jeg husker vi hadde skiløyper rundt skolene, og elevene noterte hvor langt de hadde gått og lagde søyler. Ellen Nilsen var en pådriver for dette, minnes Ulla.

Voldsom utvikling

Den første rektoren på Langeland skole var Karsten Arnesen fra Berlevåg, som ble ansatt i mars 1972 og ledet et lærerkollegium på fem lærer og en timelærer. Den nyansatte rektoren fikk spørsmål om disiplin av lokalavisa Glåmdalen.

– Jeg tror ikke det med disiplinen er så ille som folk vil ha det til. Og jeg vet med sikkerhet at barn ofte er mye verre hjemme enn på skolen. Dette er imidlertid et problem som først oppstår når elevene har nådd et høyere alderstrinn, så jeg tror neppe vi får noen problemer med disiplinen på Langeland skole, uttalte han.

Arnesen satt i stillingen til 1994. Da dukket et nytt, kjent navn opp.

– Jeg husker Karsten kunne navnet på alle elevene her. Det var imponerende, forteller Øyvind Torgersen, rektor ved skolen fram til 2011.

Han jobbet selv ved Sentralskolen og musikkskolen fra 1970 og fremover. Som rektor fikk han også være med på utbyggingen da seksåringene skulle begynne på skolen i 1999. Samme år stod også den nye gymsalen klar. Det var en etterlengtet utvidelse etter at skolen hadde hatt gym i bomberommet i over 25 år.

– Vi skulle bygge et større bygg og Lars Sjøberg laget en fantastisk tegning. Prisrammen var på 22 millioner kroner. Men så ble det for dyrt, og for å redusere kostnadene til 18 millioner ble det meste skrellet av, og vi fikk en enklere løsning, sier forteller Øyvind.

Da sentralskolen ble lagt ned i 2005 kom det enda flere elever under hans vinger.

Nye tider

Etter Torgersen var det Tommy Seigerud som overtok rektors kontor, og han var leder da neste byggetrinn kom på plass. I 2020 tok en tidligere lærer over. En som hadde bodd på «are sia» og gått på Sentralskolen og Holt.

– Jeg begynte som lærer her i 1998, det samme året tilbygget kom på plass. Året etter begynte vi med sju trinn, da seksåringene kom inn i skolen, forteller rektor Eirin Tone Hestnes Elfmark.

Hun har styrt skuta i tre år, og har blant annet fått være med på byggingen av det nye SFO-bygget.

– Den norske skolen er noe helt annet enn den var for 50 år siden, men samtidig er det noe som er likt. Lærernes ønske om å formidle kunnskap og barnas iboende nysgjerrighet.

Artikkelforfatteren begynte selv i førsteklasse på Langeland skole i 1975 og har lagt igjen en del av en fortann i skolegården og samlet inn mye pant fra skogholtet der byens løse fugler holdt til, mellom skolen og Dr. Gundahls veg. Det er gjemt i nostalgiens slør i dag. Vi gratulerer Langeland skole med 50 år!