Bensinstasjonen på Rådhusplassen

Tanken, BP-en eller stasjonen på Rådhusplassen. Da Norsk Brændselolje A/S bygget den ikoniske bensinstasjonen i 1930 betalte de samtidig for å anlegge vei fra bybrua til rådhusplassen. Stasjonen var et samlingspunkt i nesten 60 år, og noe folk fortsatt snakker om.

Til å begynne med solgte Rådhusplassen bensinstasjon olje og bensin under merkenavnet MIL. Etter andre verdenskrig skiftet det til British Petroleum og på slutten av 70-tallet til Norol, men for mange av den eldre generasjonen i Kongsvinger het den enten BP-en eller «Tanken». Beliggende på Rådhusplassen med Rådhuset på nordsiden og folkeskolen mot vest var den et ikonisk syn fra den åpnet i 1932 til den ble revet i 1989.

Historien begynner for nesten 100 år siden. I 1925 var det drøyt 25.500 biler i hele Norge, og en fjerdedel var lastebiler. Personbiler var rett og slett ikke veldig vanlig i tiden før andre verdenskrig. Likevel åpnet Norsk-Engelsk Mineralolie Aktieselskab (senere A/S Norske Shell) bensinstasjon på tomten mellom Westbys sykkelfabrikk og meieriet i Midtbyen i 1927, under ledelse av Thor Halle. «Anlegget er meget pent, og det er en stor vinning å ha fått undav den gamle rønne, som for skjemmet hele gatepartiet. To store gitterporter fører inn til pumpeanlegget,» skrev Hedemarkens Amtstidende og oppga kostnadene til tankanlegget opp mot 35.000 kroner.

Begynnelsen på 30-tallet

Bilen medførte nye utfordringer for samfunnet, og ikke alle tok like mye hensyn. I 1928 rapporterte Kongsvinger Arbeiderblad at en Oslo-bil hadde kjørt ned gjerdet til Hauges bensinstasjon og kjøpmann Schøyen. Sjåføren fylte så vann uten å spørre og reiste avgårde. Heldigvis ble bilnummeret notert, og avisen publiserte det «så rette vedkommende kan få betale for sin dåd.»

Året etter gikk et billøp av stabelen i sentrum av Kongsvinger. Indlandsposten skrev syrlig om biler som stod henslengt og folk som stod i klynger og ikke lot seg skremme av bilene, som måtte «bukte sig frem som ål i tare». I samme avis står et at fem mennesker ble drept i bilulykker samme helg i Norge og Sverige.

I 1930 mottok bystyret en søknad fra Norsk Brændselolje A/S, som ønsket å anlegge en ny bensinstasjon i Midtbyen. De påtok seg da å opparbeide en gate fra bybrua opp til rådhusplassen. Ikke alle representantene mente det var klokt, de ønsket et vakkert sentrum med en bebyggelse i stil med Rådhuset og folkeskolen. Flertallet var positive og året etter åpnet MIL-stasjonen på rådhusplassen.

I 1932 var det flere bensinstasjoner i Kongsvinger, som på dette tidspunktet hadde drøyt to tusen innbyggere. Alf Lundgrenn og Sunde Motor Co. holdt til på stasjonsiden, mens Kongsvinger Elektriske forretning A/S og Shell lå i Midtbyen. Einar Elseth var innehaver av Rådhusplassen Bensinstasjon. Han hadde vært travkusk og kjørte rutebilen mellom Kongsvinger og Skarnes. En annonse i Kongsvinger Arbeiderblad forklarte at «pakker til Grue Finnskogruten kan innleveres Rådhusplassen Bensinstasjon».

På slutten av 30-tallet var gjennomsnittsprisen for de ti mest solgte bilmerkene 5700 kroner. En veiarbeiders årslønn var omtrent halvparten, så folk flest benyttet sykkel og motorsykkel. Samtidig var det økende bruk av biler til transport av last og personer. Rådhusplassen Bensinstasjon annonserer på denne tiden for MIL-bensin, oppvarmet vaskerom for biler og døgnvakt.

Bussparkering og trafikkaos

Som med all ny teknologi lå ofte lovverket litt bak utviklingen. Den første reguleringen av motorvogner kom i 1912, da du ikke lenger trengte å søke om tillatelse for hver enkelt tur og fartsgrensen ble økt til 15 km/t i tåke eller mørke, og 35 km/t ellers. De som kjørte ruter måtte ha tillatelse. Salget av nye biler tok seg opp etter andre verdenskrig og systemet med løyver introdusert.

Rasjoneringen gjorde at bare en liten prosentandel av de som søkte om å få kjøpe bil fikk tillatelse. Det var flere som kjørte rutebil, og sjåførene brukte bussene til ulike ærend. I 1951 ble det derfor innført faste holdeplasser: jernbanestasjonen på sørsiden av elva og Rådhusplassen bensinstasjon på nordsiden.

«Rutebilsjåførene har parkert disse store vognene der hvor det har falt seg. Med de trange gatene vi har her i Kongsvinger går ikke slik an,» uttalte politimester Aasen til Glåmdalen og lovte at hans folk skulle påse at reglene ble overholdt.

Rasjoneringen opphører

I 1952 var det ni bensinstasjoner i Kongsvinger kommune. Norsk Brændselolje inngikk en distribusjonsavtale med British Petroleum, og varemerket BP ble innført. På slutten av 50-tallet overtok Erling Christiansen driften av Rådhusplassen Bensinstasjon. I 1959 åpnet den nye vaske- og smørehallen på 140 m2.

Da rasjoneringen opphørte 1. oktober 1960 doblet antallet biler seg i Norge på bare noen få år. I 1963 ble stasjonen modernisert.

«Fra å være en servicestasjon med mørke og upraktiske lokaler, er den nå forvandlet til et lyst og trivelig sted hvor kundene kan ytes raskere og bedre service. Lokalene har nå fått et strøk av friske farger, og det store vinduene gjør at alt kommer til sin rett,» skriver Glåmdalen, akkompagnert av et bilde av Christiansen.

Butikken utvider stadig utvalget, og de trekker frem BP Antifrostprodukter i annonsene. Liv og Gunnar Bergersen overtok driften av Rådhusplassen Bensinstasjon midt på 60-tallet og fortsatte utviklingen.

Fra ETO til tanken

Da Arve Johnsen ble konfirmert fikk han seg jobb som visegutt for Ø.M. Fjeld, som på det tidspunktet bygget Bonus Varehus A/S for ETO, et samarbeid mellom familien Eng, Tømmerås og Onstad.

– Jeg sprang med langpils til håndverkerne. Gulvsliperne var spesielt tørste, minnes Johnsen.

Da ETO-bygget åpnet i august 1962 fikk han seg jobb i varehuset, der han jobbet frem til 1967. Etter militærtjeneste ønsket han nye utfordringer, og da Rådhusplassen bensinstasjon søkte etter folk grep han sjansen. Den 1. januar 1968 var første arbeidsdag

– Først og fremst solgte vi bensin, men vi hadde også oljebar inne i butikken der vi tilbød girolje, motorolje og etter hvert servo-olje. Folk tok jo vedlikeholdet på bilen selv den gangen. Du kjørte ikke bilen på verksted før du måtte. Vi som jobbet der hjalp til med å skifte olje og justere tenningen. Vi byttet også pærer og andre slitedeler. Det var mange rare regler. For eksempel kunne vi ta ut pluggen, børste den ren, sjekke den og sette den tilbake, men ikke sette inn en ny. Det skulle verkstedene gjøre.

Samlingplassen

I 1975 skrapte 26 år gamle Johnsen sammen penger og kjøpte Rådhusplassen bensinstasjon.

– Jeg søkte om 75.000 kroner og fikk innvilget 30.000, så de første årene var tøffe. Folk fylte på månedskort, og ikke alle betalte i tide. Det var en lettelse da kredittkortet kom, forteller han.

BP-en var en samlingsplass, beliggende rett overfor byens politistasjon.

– De hadde jo motorvarmer på politibilen, men når de hadde hastverk om vinteren glemte de å ta den ut. Derfor kunne vi flere ganger se at ledningen hang etter bilen som dro avgårde i full fart. Under marken skulle alle sette fra seg vesker og sekker her, og da kunne det være trangt. Det var mye bråk, så jeg måtte sitte vakt til langt på natt, ellers slo folk i stykker pumpeglasset og vi måtte feie glasskår dagen etter fordi folk knuste flasker. Det var heller ikke uvanlig med slåsskamper.

Det var mange rare episoder gjennom årene.

– En kar som bodde alene satte igjen en veske med matvarer så han kunne gå på Stallheim og ta seg et par øl. Men han tålte så lite at han fort røyk utpå, og da ble veska stående til mandag, minnes Johnsen.

Etter hvert ble det åpnet en dør inn mot verkstedhallen, slik at oljebaren kunne stå der inne og ikke forurense det økende utvalget kioskvarer. Om sommeren måtte glasskapet med brus og sjokolade settes på gulvet, slik at varene ikke ble for varme.

Rådhusplassen renoveres

I 1976 overtok Statoil eierskapet til Norsk Brændselolje og driften ble videreført i selskapet Norsk Olje A/S – Norol. Det betydde ikke mye for folk flest, som fortsatt snakket om BP-en. I 1986 ble Holm-gården revet, Torget skulle bygges og hele rådhusplassen renoveres.

– Først var planen å bygge ny stasjon i krysset Jernbanegata og Oscarsgate, men det ble for trangt. Neste forslag var i Kurudlia, men så ble ikke veien slik vi var forespeilet. Da endte vi opp med å bygge i Arkoveien i stedet.

Rådhusplassen Bensinstasjon var i drift til 1988, mens bygget ble revet året etter. I 1991 skiftet Norol navn til Statoil, og i dag heter stasjonen Cirkle K. Arve Johnsen pensjonerte seg i 2002, etter 34 år i bransjen.

– Jeg har nesten ikke følelse i høyrehånda etter mange kalde vinterdager uten votter og iskalde bensinpumper, så det var greit å gi seg. Slike stasjoner som BP-en finnes ikke lenger, og det er litt synd, sier han.