Da Matheson var kommandant

Major Jacob Frederik Matheson rakk å oppleve mye gjennom et lang liv. Da han kom til Kongsvinger som kommandant i 1713 var han 74 år gammel og Danmark-Norge stod midt i en stor krig med nabolandet Sverige. Men hvor kom han egentlig fra?

Opprinnelsen til Jacob Matheson er et mysterium og har blitt debattert hyppig opp gjennom årene. Noen mener slekten kom med Sinclair og skottetoget i 1612, der en Jacob Sinclair visstnok ble hos fogd Laurits Gram og giftet seg med datteren hans. Andre hevder Matheson deserterte fra den svenske armeen, etter at Ulrik Frederik Gyldenløve erobret Marstrand og Carlstens festning under Gyldenløvefeiden. Og begge deler kan for den saks skyld være sant, men vi har ingen klare kilder som som kan bekrefte det 100 prosent.

Teorien om desertering etter slaget ved Marstrand i juli 1677 kan ha noe for seg. Jacob Mathesons norske militær-karriere begynte i juni 1678, da han 39 år gammel ble regimentsadjutant ved Statholderens Livregiment dragoner med løytnants grad. Han holdt ulike poster i Mathias Roodts dragon-regiment fra 1680, frem til han i 1688 ble utnevnt til kaptein og sjef for Oplandenes Kompani. Deretter ble han major i 1697, nærmere 60 år gammel. Han forble der fram til han gikk av med pensjon i 1712, før han året etter dukket opp som kommandant ved Kongsvinger Festning, 74 år gammel.

På denne tiden var Danmark-Norge i krig med Sverige, og det ble stilt spørsmålstegn ved hvor egnet Matheson var som kommandant. Karl XII angrep Norge ved flere anledninger. I 1718 satte kong Fredrik IV inn oberstløytnand Grøben som overkommandant ved Kongsvinger festning. Et prestisjenederlag for Matheson, men et han tilsynelatende tok på strak arm.

Livet som kommandant

Matheson likte dårlig tyske og danske soldater og mente de var motvillige og obsternasige.

Ja, de tyske soldatene nektet å utføre arbeid bare fordi det falt litt snø. Det ble ofte krangel mellom lokalbefolkningen og utenlandske soldater, som ble beskyldt for å spise og drikke for mye, ikke betale for seg og ødelegge inventar og jorder. Det hjalp neppe at kongen også skrev ut høyere skatter for å finansiere krigene.

En av de største utfordringene under krigsårene var forsyningene til de mange soldatene på festningen og i Leiren. I 1717 og 1718 var det verken flesk eller smør å oppdrive, så soldatene fikk mel og salt for å koke seg suppe. I tillegg til sult var uniformene dårlige og det var mye sykdom, noe som resulterte i mange dødsfall. For å avlaste festningen fikk kommandanten soldatene innkvartert i leiren. Det var neppe populært hos lokalbefolkningen, som hadde det vanskelig fra før.

Leide ut vertshus

På hjørnet av Storgata og Løkkegata ligger et hus som kommandant Matheson eide i 1720. I følge taksten hadde han siden 1717 leid ut gården til kremmer Arne Amundsen Overud, som drev marketenteri der sammen med sin kone Anne. Her var det registrert en stuebygning med et gårdsrom, en liten stall og fehus, en innhegnet urtehage og en humlegård. Matheson eide også et par fiskedammer som lå lenger borte i Løkkegata.

På vertshuset møttes soldatene for å drikke, røyke krittpipe, spille kort og terninger eller dele historier. Omløbne Quindfolch tilbød sine tjenester og ekteparet Overud var kjent for grovt språk og ikke nødvendigvis å følge de pietistiske reglene i et protestantisk Norge underlagt Christian Vs norske lov som kom i 1687.

Inne i Matheson-gården står en murbygning som er fra tiden før festningen ble bygget. Ved utgraving av gulvet utenfor er det funnet en mengde krittpiper og mynter fra midten av 1600-tallet. Les mer om dette her.

Krevde leie av innbyggerne

Leiren som vokste frem i skyggen av festningen lå på grunnen til Tråstad nordre og Tråstad søndre. I 1720 krevde kommandant Matheson på Tråstad søndre at det ble utarbeidet en takst, slik at innbyggerne kunne betale en rimelig grunnleie. På denne tiden var det i overkant av 30 hus i ulike størrelser, de fleste bebodd av militære, men i Leiren bodde det også hjulmakere, kremmere, grovsmeder, skreddere og andre. Det var et internasjonalt miljø med folk fra fjern og nær, med livlig handel og mye liv.

Jens Sørensen på Tråstad nordre mente grunnleien skulle betales til ham, men han hadde allerede i 1702 fått tildelt kongelig privilegium på to sager i Eidskog, som sannsynligvis ga gode inntekter. Både Matheson og Sørensen eide forøvrig hus de leide ut. Det ble gjort en grundig gjennomgang av eiendommene. Det endte opp med at Tråstad nordre fikk 3/5 av grunnleien og Tråstad søndre resten, men ingen leie ble krevd fra tiden før taksten ble utført. Matheson senior overlot gården til sin sønn, mens Sørensen sleit med økonomien og måtte gå fra gården sin midt på 1720-tallet.

Svenske desertører

Den 30. november 1718 ble Karl XII skutt i Halden og to år senere ble det endelig inngått en fredsavtale som fikk slutt på krigen. Svenske bønder kom igjen til Vinger og Eidskog for å handle. For kommandant Matheson ble dette en hodepine. Han måtte sette ut vakter ved ferjestedet slik at de ikke reiste inn i landet uten pass.

Desertører var et problem på begge sider av krigen. Svenske desertører skulle egentlig følges til Kristiania med vakt, men Matheson ba om å få slippe dette, da det var en stor belastning på mannskapene hans. En arrestert dansk-norsk soldat ba om å få gå på toalettet, men hoppet over muren og la på sprang. Ingen tok ham igjen og kommandant Matheson fikk refs av grev Wedel Jarlsberg. Det var en lettelse for ham da to danske kompanier marsjerte avgårde sommeren 1720. Det ble færre munner å mette. Styrken var redusert fra 192 til 173 menige. Av disse hadde 11 desertert, mens resten sannsynligvis var døde av sykdom.

Sundt mister Kirkestolen

Kommisjonen som besiktiget Leiren i 1720 nevner aller først gården til oberstløytnant og generalkvartermester Michael von Sundt, som var en stor eiendom der flere av personellet ved festningen bodde. Sundt kom til Kongsvinger allerede i 1700 som stykkjunker, og steg etter hvert i gradene.

Etter elleveårskrigen trengte kong Fredrik IV penger, og han solgte unna over 600 kirker i Danmark og Norge. Kommandant Matheson og hans sønn Statius Jacob Matheson kjøpte flere kirker, inkludert Vinger kirke. Med kirkene fulgte det nemlig inntekter fra gårdene som skattet til kirkene. I Vinger kirke hadde oberstløytnant von Sundt sikret seg sin egen stol da han var sjef for artillerikompaniet i 1713, dette var ikke uvanlig at høyere offiserer gjorde. Stolen fikk Matheson fjernet. Sundt hadde flyttet i 1718 og overdratt stolen til noen annen, og han tapte et søksmål mot Matheson om å få beholde stolplassen.

Kirken ble overført Til Matheson junior samme dag som far og sønn kjøpte den sammen, og sønnen brukte ikke mer penger på vedlikehold enn nødvendig, noe som ble lagt merke til lokalt. Vinger kirke ble solgt videre i 1751.

Jacob Matheson døde 85 år gammel sommeren 1724, og ble begravet i Vinger kirke 8. august. Han var gift to ganger og etterlot seg en stor slekt som satte spor etter seg flere steder i Norge, blant annet i Trondheim. I Kongsvinger er han en av flere kommandanter som formet Leiren og la grunnlaget for Øvrebyen slik vi kjenner den i dag. Navnet lever videre på et blått skilt og foreløpig er det mye vi ikke vet om hans opprinnelse.