«Jeg har aldri vært i nærheten av å skrive en tekst som utviser en så ubetinget kjærlighet til byen»

Levi Henriksen er sjeleglad for at han ikke slo gjennom som forfatter før han var godt voksen. – Jeg tror jeg hadde blitt fryktelig høy på meg selv, og en helt usmakelig type om suksessen hadde kommet da jeg var ung, erkjenner Levi, som nå er klar med sin 33. bokutgivelse og 11. plateutgivelse.

Suksessforfatteren og musikeren fyller i neste uke 59 år, og han har de siste 19 årene bygget seg opp til å bli en av de sterkeste merkevarene til Kongsvinger. Levi er lokalpatriot på sin hals, og han har for lengst innsett sin kjærlighet til hjembyen. Det understreker også den kommende singelen «Så lenge sola står opp over festningen», fra det kommende albumet, «190 desibel kjærlighet», til Levi Henriksen & Babylon Badlands.

– Jeg vil kalle den en kjærlighetssang til Kongsvinger. Jeg har aldri vært i nærheten av å skrive en tekst som utviser en så ubetinget kjærlighet til byen. Kongsvinger er en by på godt og vondt, men uansett hvor jeg reiser så drar Kongsvinger meg tilbake. Både som musiker og forfatter står Kongsvinger sentralt for meg. Hele referansebakgrunnen min kommer fra byen jeg er vokst opp i. Det er en veldig fin by. En veldig stygg by. Og så er den delt i to av en elv. Jeg tenker ofte på hvor geografisk vakker Kongsvinger er, sier han.

Forhåndskampanjen til «190 desibel kjærlighet», skulle vare til august, men var over på 14 dager.

– Greia er at vi la ut 100 eksemplarer til forhåndssalg, og jeg er nesten fristet til å si at de ble revet unna. Henrik Maarud, produsenten vår, har aldri opplevd at en slik forhåndskampanje er blitt ferdig så fort, sier Levi om sin 11. plateutgivelse.

Tirsdag holder han imidlertid bokslipp for sin 33. bokutgivelse, og for alle første gang er bokslippet lagt til Kongsvinger. Han har riktignok hatt et bokslipp på Granli, men aldri i sentrum av byen. Slippet er lagt til Kafé Bohem, hvor han blir å finne i samtale med redaktøren sin. «Som vi forlater våre skyldnere» består av tre lange noveller. Forfatteren ble invitert til å skrive en bok i den skjønnlitterære serien «De ti bud» og da han skulle plukke ut et bud var valget enkelt. Fortellingene i «Som vi forlater våre skyldnere» sirkler rundt forbudte følelser og begjær. Men ikke uten en liten tvist inspirert av Det tiende bud: Du skal ikke begjære din nestes ektefelle.

– Jeg tror kjærligheten, og jakten på den er det viktigste som finnes i et menneskes liv. Oppfyllelsen eller mangelen på kjærlighet er med på å definere hvem vi er som mennesker. Og jeg tror med hånda på hjertet jeg ikke har skrevet en eneste historie der ikke kjærligheten har vært drivkraften, påpeker han.

Levi hadde en trang fødsel som forfatter. Han måtte tåle hele 87 refuseringer før han som 40-åring debuterte med novellesamlingen «Feber» på Gyldendal i 2002. Deretter fulgte «Ned Ned Ned», enda en novellesamling, før det i 2004 tok fullstendig av med hans første roman «Snø skal falle over snø» som har falt. Siden har han gitt ut mer enn en bok i snitt hvert år.

– I 2004 fikk jeg Bokhandlerprisen, og gikk fra gode anmeldelser til noe langt større. Plutselig ble jeg invitert til å være med på TV, og alt ble i grunnen snudd på hodet. 20 år senere drypper det fortsatt inn royalties, for boka lastes ned jevnt og trutt. Det er rart at en bok kan leve så lenge.

Etter det virkelige gjennombruddet har ikke Levi sett seg tilbake, og han er for lengst blitt en av Norges fremste forfattere.

– Sett i ettertid er jeg glad for at suksessen kom så seint. Hadde jeg slått gjennom mange år tidligere, så tror jeg at jeg hadde blitt fryktelig høy på meg selv, og en uspiselig type, sier han, før han humrende legger til:

– Det er sikkert de som mener at jeg er det nå også.

Levi bedyrer at stjernestatusen verken har gjort han arrogant eller høy på pæra, men han legger ikke skjul på at noen kan oppfatte han slik.

Jeg er egentlig en sjenert pinsevenn fra Granli. Som forfatter og musiker har jeg en helt annen selvtillit enn som privatperson

– Jeg er egentlig en sjenert pinsevenn fra Granli. Som forfatter og musiker har jeg en helt annen selvtillit enn som privatperson. Jeg får adrenalinkick av å holde konserter foran 1000 tilskuere, mens jeg er ukomfortabel når jeg går i private selskap, forteller han.

Levi har svært få ubehagelige opplevelser med at han har blitt gjenkjent, og paradoksalt nok med tanke på hvor sjenert han er, så har han ikke noe imot at folk spør å få ta selfie med han eller at folk kommer bort for å fortelle at de har lest en av bøkene hans eller hører på platene hans.

– Dette må jeg selvsagt takle. Jeg lever jo av å være forfatter og musiker, slår han fast.

– Har du igjen noen drømmer etter at du har fått oppfylt dine største drømmer om å bli musiker og forfatter?

– Ja, å bo halvt år i Liverpool, svarer han kjapt.

Som Liverpool-supporter har denne drømmen vokst seg enda sterkere etter å ha besøkt Beatles-byen og møtt noen av sine største fotballhelter, som blant annet Phil Thompson.

– Det å flytte til Liverpool og gå på pub og fotballkamper med gutta, er noe jeg kunne tenkt meg. Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal skrive noen fotballbøker. Fotball er på en måte mitt fristed. Men hvem vet. Kanskje jeg med tiden kommer med en fotballbok fra Liverpool.