På besøk hos fru Grüner

For 150 år siden kunne du bo komfortabelt og nyte både et bedre måltid og en øl på Kongsvinger jernbanestasjon. I mange år var det nemlig fru Julie Grüner som drev hotell i vestfløyen. Her er litt av hennes historie – så mye vi vet.

Med jernbanen ble det mye enklere å reise rundt i Norge, og naturligvis fulgte det da reisebøker og avisartikler som anbefalte hvor du burde reise, hvilke hoteller som var å foretrekke og hva du kunne oppleve. Et av målene for travle hovedstadsbeboere var idylliske Kongsvinger med festningen og den gamle bebyggelsen.

I guideboken «Reisehaandbog over Norge» fra 1879 anbefaler forfatter Yngvar Nielsen å bestille værelser per telegraf, slik at du kan bo på stasjonen eller i et nærliggende hus. Her får du værelse, kveldsmat og frokost for omtrent fire kroner. Er det fullt på herberget må du nemlig gå eller kjøre helt opp i byen – til ett av hotellene der. På denne tiden innebar det Mølleruds hotell eller madame Jensens hotell, begge i dagens Jones Lies gate.

Hotell på jernbanestasjonen

Før jernbanen kom var alle fasiliteter i Leiren. Her hadde det vært marketenterier (vertshus) siden 1600-tallet og flere muligheter for å overnatte. Med bru over Glomma og påfølgende jernbane fra Kristiania vokste en ny bydel frem med jernbanestasjonen som sentrum. Byggingen av jernbanen bidro også til økte tømmerpriser, så det var tidvis riktig så livlig i den unge kjøpstaden ved Glommakneet.

Kongsvinger Jernbane-Hotel lå i vestfløyen av jernbanebygget som byggmester Schüssler oppførte i 1862. Selveste kong Carl XV kom til den høytidelige åpningen av Kongsvingerbanen i oktober samme år. På samme tid annonserte Joachim Henrik Marinius Printz for hotellet, som var nybygd, rett ved jernbanestasjonen. De tilbød rom ved henvendelse til verten på stedet.

Med dikteren på besøk

Vi vet ikke når Julie Marian Grüner tok over som driver av jernbanehotellet, men i 1871 hadde hun definitivt overtatt ansvaret. I august kom nemlig Hans Christian Andersen på besøk, og han skrev dagbok.

«Dr Heiberg, en Nordmand, som efter Portræt kjendte mig og bød mig velkommen, han skaffede mig det bedste Værelse i Bane-Hotellet, og Vertinden præsenterede mig sine Børn, Alle vare de høist elskværdige. Til Morgen fik jeg sendt fra Dr Heiberg Dagbladet, Illustrerede Tidende og flere Blade. Veiret er smukt, Glommen bruser forbi under mine Vinduer; her er deiligt,» skrev han i et brev.

På denne tiden hadde grensebanen videre til Sverige åpnet, og det ble behov for mer overnatting for reisende. Den danske dikteren var på vei fra Stockholm til Kristiania og ville ikke bli med Engelhart Marius Heiberg opp i Leiren, til tross for et hyggelige tilbudet. Han slo seg til ro på rommet med altan ut mot togskinnene og fikk servert mat på rommet. Snaps fikk han ikke, da jernbanestasjonen fortsatt lå i landkommunen Vinger. Han måtte ta til takke med en porter og en bayer.

Etter noen uker hos vennen Bjørnstjerne Bjørnson i Kristiania returnerte H.C. Andersen, og overnattet igjen på jernbanehotellet. «Jeg blevet Døgn i Kongsvinger, Børnene i Stations Hotellet bragte mig Blomster,» skriver han i et brev til sin norske venn. Det var døtrene Fredrikke og Elise som var blomsterpiker.

Bor hos Tollinspektøren

Det står forbausende lite om fru Julie Mariane Grüner i aviser fra slutten av 1800-tallet. Hun nevnes årlig ved publisering av byens ligningstall, der hun ligger høyt opp på listene så hotelldriften må ha vært lønnsom. I 1875 var det folketelling, og da bodde hun og barnene Fredrikke, Elise, Kristian og William i samme hus som tollinspektør Ulrik Stang med familie. Huset lå på den tidligere grunnen til gården Holt.

Julie var født Hansen i Fredrikshald i 1829, eller Halden som vi sier i dag. Hun giftet seg med telegrafist Petter Jacob Christiansen Grüner i 1857. Petter Jacob stammet fra myntmester Friedrich Grüner, som eide gården Nedre Foss og lånte bort navnet sitt til den tilhørende løkka på østsiden av Akerselva. Mannen døde i Drøbak i 1865, bare 35 år gammel. Kanskje var det årsaken til at Julie søkte seg en karriere, for å forsørge de fire mindreårige barna og seg selv.

Bestyrerinne for hotellet

Ved folketellingen i 1885 bodde Julie Grüner på jernbanestasjonen med tittelen «Bestyrerinde Af Jernbanehotell». Hun har selskap av svigerinnen Thora Grüner og de to døtrene. Elise hadde nå blitt lærerinne ved Moss middelskole, mens 21 år gamle Frederikke ikke stod oppført med et yrke. Thora hadde i alle fall bodd i byen siden 1881, og tilbød engelskundervisning til 1 kr timen på stasjonen. I 1889 giftet Thora Grüner seg for øvrig med seksjonsingeniør Ole Olsen Vangen, som hadde mistet sin kone året før. Ved folketellingen i 1891 bodde de i Ny Storgade 12 (som i dag er Eiler Baanerudsvei 4) og Thora ble dermed stemoren til kunstneren Aagot Vangen. Sånt er jo morsomt å finne ut av.

Vi vet ikke når fru Grüner ga seg med hotelldrift. I 1896 var hun fortsatt ført opp på skatteligningen i byen, men samme år åpnet Elisabeth Olsen sitt jernbanehotell i Glommengata og to år senere overtok hun restauranten. Fru Olsen skulle senere bygge Grand Hotel, men det er en helt annen historie.

Pensjonist i hovedstaden

I 1900 bodde 71 år gamle Julie på Majorstuen i Oslo. Hun er oppført som litt formuende, og får litt støtte av Elise, som nå var lærer ved Kristiania folkeskole. I leiligheten bodde også 14 år gamle Eric Grüner og tjenestepiken Mina Gran. Eric er oppført som losjerende familiemedlem og er født i London.

Ti år senere har mor og datter flyttet til Neuberggate 16 og har nå en ny tjenestepike. I oktober 1915 gikk enkefru Julie Mariane Grüner ut av tiden, 86 år gammel. Hun fikk oppleve mye i sin levetid, og i mange år styrte hun jernbanehotellet på Kongsvinger stasjon. Og vi vet fortsatt forbausende lite om hennes liv og levnet.