Bruk og misbruk av hundebur

Det er mange som har sterke meninger når det kommer til bruk av hundebur. Noen ser det som et nyttig verktøy, mens andre forbanner bruken i ett og alt, og ingen er redde for å rope høylytt om sine ståsteder.

Jeg tenker alt med måte. Det er hevet over tvil at hunder må kunne bruke bur fra tid til annen, som for eksempel når de skal kjøre bil eller være oppstallet hos veterinær. Det er også viktig at hunder får en positiv innlæring på burbruk, slik at opplevelsen av det å være innestengt ikke betyr noe som er ubehagelig eller skummelt.

Hunder kan godt bruke bur som en skjermet hvileplass, men da uten at døren lukkes. Hunden velger da selvstendig om den vil gå i buret eller ikke.

I Sverige har de en mye strengere lovgivning enn det vi har i Norge. Der har man fastsatt ved lov at hundebur i huset ikke skal ha dør slik at buret kan stenges, men bare brukes som en skjermet hvileplass.

Å trene inn burbruk på en positiv måte

Det å lære hunden til å bruke bur, bør etter min mening skje på en gradvis og positiv måte for hunden. Her er det mange tips ute og går. Alt fra å sette hunden i bur å la den være der til den gir opp og slår seg til ro uansett hvor mye den forsøker å komme ut igjen, til å belønne den første lille oppmerksomhet hunden gir buret.

Jeg benytter siste metode. Skal en hund benytte bur, setter jeg et bur inn i stua, eller der det er mest hensiktsmessig å plassere det. Hunder er nysgjerrige og vil i de aller fleste tilfeller bort å undersøke dette «nye» som har dukket opp. Det belønnes med «BRA!» og en belønning hunden liker godt – godis, leke, ros, kos.

Dersom hunden ikke oppsøker buret på egenhånd, skal den IKKE lokkes bort. Da begynner man med å belønne at hunden ser i retning av buret, når den passerer buret på nært hold eller på annen naturlig måte er i nærheten av buret.

Det trenes i korte økter, 2-3 repetisjoner gangen, men kan gjerne ta flere økter i løpet av en dag.

Når hunden er komfortabel med å være i nærheten av buret eller at den på eget initiativ har gått inn i buret, belønnes hunden inni buret, med døren åpen slik at den når som helst kan velge å gå ut igjen. Etter hvert blir hunden komfortabel med å gå inn i buret, da lukkes døren inntil og åpnes igjen med en gang og belønner.

Sakte men sikkert lærer vi hunden at det er naturlig å lukke døren. Når hunden er komfortabel med at døren lukkes, begynner vi med å øke tiden døren er lukket og etter litt trening vil hunden synes det er helt ok å være i buret fordi den vet at noen kommer og åpner døren igjen.

Fordelen med en slik tilnærming er at hunden ser buret som noe positivt og den vet at den ikke skal bli værende der «for evig». Vi oppnår også at hunden ikke resignerer og gir opp alle forsøk på å ta seg ut. Ingen ønsker en resignert hund. Slike hunder kan se rolige ut i buret på utsiden, men inni hodet deres «koker» det og stress bygger seg opp. Stress som kommer ut igjen som en eller annen form for uønsket adferd.

«Bakdelen» ved denne innlæringen er at det krever «noe» av deg som hundeeier. Du må være villig til å investere tid og tålmodighet i jobben. Men det er så absolutt verd det.

Når blir det ett misbruk av bur?

Det er hunder som blir satt i bur på kvelden, for å være der natten over. For så vidt greit nok om burbruk er trent inn som beskrevet over. Så kommer morgenen, hunden tas ut, får 10 minutter luftetur før eiere reiser på jobb. Hunden settes tilbake i buret for nye 8-10 timer. Å benytte bur på hunden 16-18 timer i døgnet er slik jeg vurderer det misbruk.

En hund er ikke en gjenstand som skal tas frem når du har tid og lyst til det, og stues vekk når det ikke passer å ha den fremme

Skulle det være slik at hunden må stå i bur en hel arbeidsdag i tillegg til at den har vært i buret hele natta, da er det to ting en må vurdere. Det første er om det finnes tid i hverdagen til å ha hund. En hund er ikke en gjenstand som skal tas frem når du har tid og lyst til det, og stues vekk når det ikke passer å ha den fremme. Husk, hunden er først og fremst et familiemedlem som – til enhver tid – skal være en del av fellesskapet.

Det andre er at dersom hunden «må» ha slike lange økter i buret, må man gjøre avtaler med andre slik at hunden får gode avbrekk i løpet av arbeidsdagen. Altså at en eller annen må komme innom og gi den en skikkelig god og innholdsrik tur i løpet av dagen. Hunder er over hodet ikke burdyr. Det er vel for så vidt ingen dyr, når jeg tenker etter.

Jeg mener hunder kan trenes til å være alene hjemme uten å ødelegge slik at burbruk på den måten blir overflødig.

Burets størrelse er også avgjørende. Størrelsen har en direkte innvirkning på søvn. Hunder har best søvn når de har valgmuligheter. De må kunne velge om de vil ligge høyt eller lavt, ligge på mykt eller hardt underlag, styre temperaturen der de ligger, altså kunne flytte seg fra et kaldt til et varmere sted eller motsatt. Dette er muligheter vi fratar hundene når de må ligge i bur. Det eneste som kan være i nærheten av å gi hunden slike valgmuligheter i bur, er om en Chihuahua benytter et Gran Danois bur.

Vi vet at dårlig søvn over tid gir et forhøyet stressnivå, noe som igjen kan sette seg i muskulatur – gi smerter i kroppen – og komme ut som uønsket adferd.

Bur er ikke et verktøy som «fikser» problemer

«Hunden min må stå i bur, ellers ødelegger den alt som er» – Lyder det kjent? Jada, et bur kan stoppe hunden fra å ødelegge gjenstander eller i verstefall huset. Men hunden lærer ingen ting av å stå i buret, den er bare fratatt muligheten der og da til å ødelegge. Neste gang den er ute av buret, er sannsynligheten for at den finner noe den kan ødelegge stor, og den vil ødelegge dersom den får muligheten.

Jeg mener da at man må stille spørsmålet HVORFOR ødelegger hunden? Når man finner den årsaken, fjerner den – så slutter hunden å ødelegge. Den trenger ikke å stå i bur, noe som er til det beste for hunden.

Så hvordan finner vi årsaken til at hunden ødelegger? Vel, fra naturens side, vet vi at tygge, bite, rive og slite er naturlig stressreduserende adferd som frigir endorfiner i hjernen hos hunden. Den bruker altså denne adferden for å senke eget stress. Da kommer neste spørsmål: Hva er det som stresser hunden min? Det kan være mye. Det kan hende at den får for lite, dersom det f.eks er en «burhund» du har, som står i bur både natt og arbeidsdag. Det kan hende den får for mye, dersom du er av typen som gjerne tar et par timers joggetur med hunden daglig i tillegg til andre treninger som lydighet eller andre hundesporter. Vi vet også at hunder fra naturens side er «programmert» til at 80 prosent av døgnet så skal de forholde seg rolige. Det er derfor ikke vanskelig å overstimulere en hund.

Vi vet også at smerter i kroppen kan føre til stress og overdreven tygging på unaturlige ting. Dårlig søvn eller søvnkvalitet er en annen faktor som spiller inn i det «ødeleggende» mønsteret hos hunder. Da er det her innsatsen må legges for å få slutt på den uønskede adferden, ikke straffe hunden for at den ødelegger. Tenk deg om: Er det riktig å straffe en hund som ødelegger fordi den utfører en naturlig adferd som følge av at den har vondt et sted? Ta rede på hvorfor hunden ødelegger, gjør noe med det og du vil oppleve at hunden endrer adferd på egenhånd.

Slik jeg ser det, er ikke bur laget for hunders beste. Ja, det er et nødvendig redskap i enkelte situasjoner, og det er viktig at hunder kan takle å stå i bur. Men i veldig mange tilfeller har buret blitt en hvilepute for mennesker som ønsker hund i korte perioder, og så «stables den vekk» når det ikke er behov for den, eller man er for sliten til å gi hunden det den trenger.

Men, hunder er som sagt ikke gjenstander som kan settes vekk «når det av en eller annen grunn ikke passer». Hunder er mye jobb, det får man erfare når man får dem i hus. Det må man bare være villig til å innse, og det er aldri noe som bare går av seg selv. Det er jobb 24/7 som det så fint heter.

Hunder er også fullverdige familiemedlemmer, slik jeg ser det. Det betyr at de skal tilbringe minst mulig tid i bur og mest mulig tid sammen med deg og resten av familien sin – til alle døgnets tider.

Er det vanskelig å møte slike kriterier, kan det hende at det er til det beste for hund og menneske og ikke gå til anskaffelse av hund i det hele tatt.