Det gikk som det måtte gå

Jørn-André Stenseths tid som Nav-leder i Kongsvinger er over. Det gikk 52 dager fra Mitt Kongsvinger skrev den første artikkelen om forholdene ved regionkontoret, til nyheten ble sluppet på et allmøte torsdag.

Et stadig tilbakevendende spørsmål er: Hvorfor måtte det ta så lang tid før de ansvarlige sjefene i Nav Innlandet og Kongsvinger kommune tok affære?

Tidlig i denne prosessen burde følgende grep vært tatt: En fullskala gransking av regionkontoret iverksettes. Så lenge den pågår suspenderes Nav-lederen fra stillingen.

Synes du det lyder kjent? Det er korrekt, jeg har ment det samme siden saken først ble kjent for offentligheten.

Mitt Kongsvinger er hele veien blitt møtt med en holdning om at ramsalt kritikk ikke er relevant så lenge den er anonym.

Selv ikke da Hilde Opberget, med navn og bilde, fortalte om sin opplevelse av å ha blitt sparket på dagen uten forvarsel, skjedde det noe. Opberget sendte også Stenseth en skriftlig bekreftelse på at hun fritok Nav-lederen fra taushetsplikten om hennes sak. Svaret vi fikk da, var at de ikke kommenterte personalsaker.

Hvorfor måtte det ta så lang tid før de ansvarlige sjefene tok affære?

Denne vente-og-se-holdningen har gjort vondt til verre underveis. Selvsagt har ikke alle de 80 ansatte ved regionkontoret i Kongsvinger vært usatt for mobbing og trakassering av øverste leder. Men det er mange nok som direkte eller indirekte har opplevd en lederstil de etterhvert fant umulig å forholde seg til.

Flere av historiene og vitnesbyrdene vi har publisert i Mitt Kongsvinger har vært av en slik art at du knapt trodde de fantes i det virkelige arbeidslivet. Vi har hørt lydopptak, og lest en mengde dokumenter, som har gjort det vanskelig å fatte at det ikke er tatt grep mot øverste leder på et langt tidligere tidspunkt.

Nå skal Stenseth over i en stilling ved Nav Arbeidslivsenter på Hamar. Inn dørene som midlertidig leder på Kongsvinger, kommer Anja Søberg, avdelingsdirektør ved Nav Innlandet.

Hun skal, ifølge pressmeldingen som ble sendt ut klokken 12.04 torsdag, «…skape arbeidsro gjennom tydelige strukturer, god kommunikasjon og samhandling».

Kort sagt: Finne ut hvor skoen trykker og sammen med de ansatte på alle nivåer finne veien videre til det beste for arbeidsmiljøet og alle brukerne av den offentlige etaten. Søberg er hjertelig velkommen og ønskes lykke til!

At denne saken har vært en prøvelse for samholdet internt skal ingen tvile på. Torsdag 8. august hadde de tillitsvalgte et debattinnlegg på trykk i MK. Der sto det blant annet: «De aller fleste som jobber ved Nav Kongsvinger har det bra på jobb og kjenner seg ikke igjen i det arbeidsmiljøet som beskrives av Mitt Kongsvinger. Vi trives på jobb og føler oss trygge.»

Dette ble tatt ille opp av de som hadde følt mobbing og trakassering på kroppen. Innlegget skapte også sterke interne reaksjoner blant andre ansatte.

Var de menige i ferd med minst å ende opp i to meningsleirer?

Ikke usannsynlig. Heldigvis har de fremstått mer samlet underveis og gitt klar beskjed om at: Dette er ikke et arbeidsmiljøproblem, det er utelukkende et ledelsesproblem.

I dag kom Nav Innlandet og Kongsvinger kommune frem til samme konklusjon, den mange har sett som den eneste farbare veien ut av dette uføre: Nav-lederen må ut.

De skriver at en slik sak ikke er forenelig med raske løsninger. Det er korrekt, men sjefene har visst i langt mer enn 52 dager at det har vært noe pill råttent ved regionkontoret i festningsbyen.

Frem til i dag har de utad fremstått som nærmest handlingslammede. Det er derfor all grunn til å stille følgende spørsmål:

Ville det ha blitt en løsning på denne betente konflikten hvis ikke Mitt Kongsvinger hadde brukt 7-8 måneder på å grave seg ned i dette sakskomplekset?

Jeg er ikke i tvil om svaret!