En sur svenskevind over Finnskogen
Vind har ikke akkurat vært noe plagsomt herover i det siste. Men på Finnskogen merkes likevel mer og mer av en sur svenskevind for tiden. Nå mobiliserer mange som ser at nye svenske vindkraftplaner kan ende med 23 nye monstermaster nærmest på grensa mot Brødbøl og Finnskogen. Men har vi egentlig mulighet til å få stoppe galskapen som planlegges i Värmland?
Allerede er det arrangert to møter på norsk side for å diskutere vindkraftplanene i området ved Häljeboda. Området det snakkes om nå er bare tre kilometer i luftlinje sørvest for Utgardsjøen på Austmarka – en sjø som ligger både i Sverige og Norge.
Her har vindkraftprodusenten Landinfra Energy AB sett på muligheten av å sette opp inntil 23 nye vindkraft-turbiner. Det er ikke småtteri av master svenskene har planer om. Med sine 300 meters høyde vil en vindkraftpark her bli særdeles synlig for mange på Finnskogen. De massive mastene i Nord Odal er til sammenlikning «bare» 217 meter høye.
Mens bygdefolket på Finnskogen mobiliserer for å ta nok en vindkraft-fight, er stemningen hos våre svenske naboer veldig annerledes. Selvsagt er det også der motstand mot gigantiske inngrep i en flott natur, men aksepten for behov for utbygging er langt større enn her hos oss. Beregninger viser at Värmland fylke/län har et behov for fem ganger mer kraft enn i dag innen 2040. Derfor er det laget planer som har vist at det bare i Värmland pekes på 27 ulike områder som kan være aktuelle for utbygging. Alle de lokalt folkevalgte medlemmene i Riksdagen har uttrykt at de er positive til at Värmland bygger ut vindkraft de neste årene.
Den sure svenskevinden merkes allerede på norsk side av grensen og mange mobiliserer nå. Motstanderne frykter enhver utbygging som vil redusere Finnskogens sjel og merkevare som urørt, vill og mystisk.
Som alltid i debatter om vindkraft handler det mye om penger. Bak selskapet som ønsker seg monstermaster over Utgardsjøen står det privatpersoner med ulike interesser i alle former for utbygging av ny kraftindustri. Ett poeng er det også at det aller meste av skogsområdene som det pekes på nå er ene-eid av skogsgiganten Stora Enso. Et finsk gigant-selskap som er et av verdens aller største innen trelast. Risikoen for uenighet om ulikt grunneiersyn er dermed langt mindre for Häljeboda enn mange andre aktuelle steder.
Det finnes stadig nye eksempler på at utbyggingslysten er stor herover
Fortsatt er det heldigvis veldig langt fram før dette prosjektet i det hele tatt realistisk vil kunne settes i gang. Men vindkraftmotstanderne vet at mange av kampene står nettopp i prosjektfasen vi er inne i nå. Det er også derfor det tillyses stadige nye møter både rene informasjonsmøter og motstandernes mobliserings-planer. Mange er med rette bekymret og ser med bekymring på de framtidsfølger dette kan få. Et tegn på utbyggingslysten er det også at Eidsiva Hafslund nå sammen med Akershus Energi har etablert et eget selskap. De som står bak Vinger Vind DA legger ikke skjul på interessen for å se etter utbyggingsmuligheter for vindkraft i og rundt Kongsvinger. Det bør vekke lokale politikere til å ta et klart standpunkt i vindkraftsaken og stå opp imot alle forsøk på å ruinere framtida vår.
En interessant juridisk side er det jo også i hvilken grad naboprotester i et naboland vil ha betydning i beslutningene som skal fattes. Nå utbyggingen skjer i Sverige har da berørte naboer i Norge noe vi skal ha sagt? Selvsagt blir det høringsrunder der berørte instanser vil få si sin mening, men beslutningene fattes i et helt annet land.
På Finnskogen vet mange hva det kan innebære i praksis. Innsjøen Røgden er et levende eksempel på det. Der kraftrettighetene pinlig nok i sin tid ble solgt til Sverige, som dermed helt styrer tappingen av sjøen på norsk side i egne økonomiske interesser. I Røgden har norske protester mot at svenskene har rasert-tappet ned sjøen i perioder hatt liten betydning.
For i kraftutbygging er det ofte pengene som rår, og at andre hensyn derfor ikke tillegges nok vekt. Derfor har vindkraft-motstanderne en jobb å gjøre om Finnskogen for framtida ikke skal ødelegges av en sur svenskevind bare noen få kilometer unna. Derfor er det også så avgjørende at motstanderne herover organiserer seg for å stå sammen regionalt og politisk. Dette handler om noe langt mer og varig enn utsikten til noen beboere på Brødbøl.
