Grav først, spør siden
Det offentlige har lenge informert om betydningen av å ha orden i grave-sakene når grunnen skal graves opp. Dermed har oppfordringen «spør først-grav siden» blitt til et velbrukt slogan de fleste har hørt. Synd derfor at det i denne byen kan se ut som regelen er blitt mistolket. For her graves og graves det uavbrutt, og først etterpå er det noen som spør…
Gravearbeid er snart blitt en egen turistattraksjon i sentrum av denne byen. Mange av oss har snart gitt opp troen på at sentrumsgatene ikke er fylt opp med anleggsmaskiner og periodevis framstår nesten uframkommelige. Det må være lov å spørre om hvordan det er mulig å holde på så lenge som det nå har tatt å få ferdig gatene rundt Rådhus-kvartalet.
Siden det handler om mange etater, blir det også uklart hvem en til slutt skal la frustrasjonen gå utover. Noe er ordinær kommunal virksomhet, mye er GIVAS, noe er Stat og Fylke og på toppen av det dukker det opp private aktører som skal legge fjernvarme eller nye fibergater.
For liksom å toppe grave-frustrasjonen kunne Eidsiva fortelle at en ny del av fjernvarme-prosjektet nå gjør at det igjen skal graves igjennom Glommengata og fram til Gamle Bæreiavegen. I deler av denne traseen rakk GIVAS knapt å klemme ned sin nylagte asfalt etter uker med grøfter, før Eidsiva senere denne måneden skal gravde den opp igjen. Selv om Eidsiva er lei seg og skylder på vriene utfordringer, er ikke det noen trøst for alle oss som for lengst har gått grave-lei.
Mangler det kompetanse for planlegging og gjennomføring av all denne gravingen?
Det er litt for mye som synes å være litt for vrient når det offentlige skal ta et spadetak i denne byen. Jeg er rett og slett i tvil om det er nok kompetanse og evne til planlegging og gjennomføring som gjør at vi snart får mareritt om grøftegraving i denne byen.
Ett eksempel fra eget nærmiljø er et godt bilde på måten det offentlige tidvis løser sine oppgaver. I mai 2021 kunne Glåmdalen fortelle at det ved Hyttyebakken skulle utarbeides en gruslagt gang- og sykkelsti som vil sikre en kortere skolevei fra Lia til Marikollen. Til de 250 meterene med grusgang hadde kommunen fått 1,25 millioner i statlige «Walkmore-midler», mens Fylket delte ut 175.000 i trafikk-sikringsmidler.
Nå gikk det både vår og vinter før noen fikk ut fingeren. Men da snøen og telen hadde kommet i fjor – to år etterpå – var kommunens innleide entreprenører endelig i gang. Nå var riktignok den innleide gravmaskin-føreren selv forundret over at slikt arbeid måtte gjøres i kamp mot et stiv-frosset underlag, men han gravde som han fikk betalt for. Så ble det vintergrus og halveis ferdig etterhvert, men en hyggelig graver lovet de skulle komme igjen når det ble bart for å gjøre jobben ferdig.
Nå har det vært bart lenge i Lia tre år etter all forhåndsreklamen i avisa, men fortsatt står det en halvferdig gangsti og gir en daglig påminnelse om kommunal planlegging og utførelse. De 1,25 millionene er sikkert borte for lengst også. Kanskje de ble gravd ned et sted i alle grøftene?
Men ny kretsrekord for treghet spørs det snart om ikke bør tildeles prosjektet der det skal bygges en avkjøringsvei fra rundkjøringen ved SIVA opp til Lia. Det er nå akkurat 10 år siden daværende Samferdselsminister Bård Hoksrud klippe åpningssnora for den nye E16. Selv skiltet med veien opp til Marikollen ble satt opp da. Etterpå har det gått med fem års reguleringsplaner for å godkjenne utbygging av området, og utbyggeren har bygd den gang- og sykkelveien myndighetene forlangte. Men den kommunale vegstumpen er akkurat like ubygd ti år etterpå. På ti år er det prosjektet løst ved å klistre litt tape over vegskiltet.
Nå kunne det kanskje være verdt å grave litt der? Kommunen bør ikke spørre først en gang.
