Hjem til jul?

Julen er en av mange høytider hvor familier ofte samles for noen dager for gjensidig glede og hygge. Med anslagsvis 500.000 hunder i Norge, sier det seg selv at mange familier har hunder. Unge par, deres foreldre og deres besteforeldre.

Skal man samles i høytiden, er det derfor ikke til å unngå at hundene blir med. Så hvordan kan man gjøre sammenkomsten så hyggelig som mulig for alle parter – uten at møbler og juletre går veggimellom og uten at hundene blir en kime til familiekrangel?

God sosialisering av hund er en nøkkel.

Dersom det er viktig for deg at hunden du anskaffer deg, eller allerede har skaffet deg skal kunne være med over alt og gå sammen med det meste av andre hunder, er god sosialisering en viktig sak å jobbe med.

Men, det er en fulltidsjobb som skal utføres gjennom hele året, ikke som et krampetak rett før den store høytiden. Det vil med andre ord si at dersom du vil at din hund skal gå sammen med din datter eller sønns hund eller dine foreldres hund for den saks skyld, er det viktig at disse hundene møtes jevnlig under hele året og blir godt kjent med hverandre på en rolig og hyggelig måte.

Det er ikke til å stikke under en stol at hunder som sjelden møter andre, blir stresset i nærvær av andre og veien fra hygge til uhygge kan bli fryktelig kort. Når dette skjer er all hygge og kos vekk, hundene stresser rundt, klarer ikke slå seg til ro – noe som igjen vil tære på menneskene innenfor husets 4 vegger. I verste tilfelle vil man få to (eller flere) hunder som ryker i tottene på hverandre – og er man riktig uheldig – ender man opp hos veterinæren og/eller på legevakta.

Hvordan skal man sosialisere hunder på en god måte?

Hunder – som mennesker – trenger tid på å bli kjent med hverandre. Vi vet at hunder har like og ulike preferanser. For å finne ut om hunder har like preferanser, noe som vil gjøre jobben med sosialisering enklere, er det beste man kan gjøre å gå tur sammen og la hundene få snuse og undersøke alt de ønsker.

Er det første gang hundene skal møtes, går man tur sammen med såpass stor avstand i mellom at hundens stressnivå ikke er høyere enn at den klarer å gjøre fra seg, markere og snuse. Dersom den ene hunden stopper for å snuse, stopper den andre hunden opp og venter. Den som snuser får lov til å gjøre seg ferdig og går videre. Hund nummer to må passere samme sted – hvordan reagerer den? Vil den stoppe på samme sted for å undersøke eller vil den bare gå rett forbi? Dersom den stopper og snuser på samme sted, har hundene samme preferanser. Går den rett forbi uten å undersøke, er det en av to ting som er gjeldende:

• Du ligger for nært den første hunden, slik at din hund blir stresset og glemmer å sjekke stedet den andre hunden luktet på.
• Den har ikke de samme preferansene som den første, lukten var ikke spennende nok for å undersøke.

Ved alternativ to blir veien for å få hundene til å gå sammen på en god måte, noe lengre – men ikke umulig.

Viktig å fokusere på ro

Voldsom lek og herjing kan være søtt å se på mellom valper, men jeg tenker at det bør unngås – spesielt inne. Hvorfor? Dersom en valp lærer den form for sosial omgang med en annen hund, er det noe den vil ta med seg videre i livet, og all omgang med en annen hund vil ha utgangspunkt i lek og herjing. Hvis en valp lærer at omgang med andre hunder skal foregå på en rolig og høflig måte, vil det derimot være det den tar med seg videre i livet.

Likeledes er det viktig å kjenne til begrensninger. Ute, hvor det er bedre plass enn inne, kan man godt tillate at hundene får svidd av litt energi, mens inne tenker jeg det kan være lurt å begrense voldsom lek. Da kan man heller tilby andre aktiviteter som er stressreduserende, som f.eks tyggebein.

Uansett – det aller viktigste man skal gjøre den dagen familien samles, er å sette på hundene sele og bånd og ta de med seg ut for å gå tur. Det er flere grunner til dette:

• Hundene får gjøre en hyggelig aktivitet sammen, hunder som ikke kjenner hverandre godt blir bedre kjent, og hunder som allerede kjenner hverandre fra før, får styrket sine relasjoner seg imellom.
• Hundene får tatt ut overskuddsenergi på en god måte uten å måtte herje den av seg.
• En god tur er stressreduserende.
• En hund som kommer til et fremmed sted den skal oppholde seg for en periode fremover, trenger å få gjort seg en runde rundt i området den skal være, for å finne ut hva som foregår og hvem som bor der, noe som igjen har en direkte innvirkning på hundens trygghet og stressnivå.
• Etter turen går dere inn i huset som en enhet, det blir ikke et fremmed element som kommer inn og skaper stress.
• Hundeeiere får tid til å senke skuldre og gå av seg eget stress, slik at man ikke projiserer eget stress og mas over på hundene.
• Etter en slik tur kan hundene godt få noe å kose seg med når de kommer inn, slik at de kan falle til ro. Vi vet at det å tygge på noe er en naturlig stressreduserende adferd hos hund, og vil bidra til å senke hundenes energinivå enda ett hakk.

Har testet alt over – funker ikke!

Noen hunder har et forhøyet stressnivå og klarer ikke å roe seg når det kommer fremmede i hus – med eller uten hund. De «kaster» seg over de fremmede, hopper, noen ganger biter i armer og bein, piper og/eller bjeffer. Klarer ikke å slå seg til ro.

Dette er en tålmodighetsprøve, men det må tas tak i og jobbes med. Men hvordan? I slike tilfeller, vil jeg alltid starte med å gå en tur i rolig tempo. En tur – dersom hunden får lov til å snuse og undersøke – vil alltid ha en beroligende effekt.

Dette er en tålmodighetsprøve, men det må tas tak i og jobbes med.

Etter turen kobler jeg ikke av båndet, men hunden må være i bånd til den roer seg ned. Dette kan ta tid, men den vil roe seg ned etter hvert. Når den har roet seg ned, kan båndet kobles av. Om hundens energinivå eskalerer, settes båndet på igjen (stille og rolig – uten å si noe til hunden), og igjen må den vente til den er rolig. Slik kan vi hjelpe hunden til å forstå at dersom den er rolig, får den være løs.

Er det flere hunder i husstanden som ikke klarer å roe seg, kan en dele av i områder som hundene må være i. Kompostgrinder kan være et fint alternativ i så måte. Her er det samme prosedyre som gjelder, er hundene urolige og stresser, må de være hver for seg. Når de roer seg, kan sperringene fjernes. Eskalerer energinivået når hundene får gå fritt, separeres de igjen til de er rolige. Igjen er det viktig å ikke si noe til hundene, bare stille og rolig splitte opp. Dette fordi hundene selv skal finne ut av hva som er gjeldende kjørelinjer – det skal ikke være nødvendig for oss å kommandere hunden til ro. Den vil da høyst sannsynlig gjøre som den får beskjed om, men innvendig i topplokket koker det som aldri før. Får den derimot selv finne ut av det, vil det være lettere for hunden å falle til ro.

Et scenario helt i andre enden

Noen ganger har man en hund som er veldig usikker og redd når det kommer andre mennesker og dyr i hus. Hvordan skal man håndtere en slik situasjon? Dette er det selvfølgelig vanskelig å gi et fasitsvar på, siden hvert individ er unikt og vil reagere ulikt i forhold til situasjonen de er oppe i.

Men igjen kommer vi tilbake til denne turen… Den evig viktige turen.

Når folket kommer til gårds, møtes dere ute og går dere en tur sammen før dere går inn. Det er svært viktig at de besøkende er instruert på forhånd om å total ignorere hunden. Ikke en gang et lite blikk skal hunden ha. Kommer hunden bort for å undersøke, ikke forsøk å ta etter den for å klappe den, men la den få gjøre seg ferdig og la den trekke seg vekk. Dette fordi det ligger en trygghet for hunden i å vite at den har mulighet til å trekke seg unna uten at det skal skje noe skummelt.

For usikre hunder handler det om å skape stabilitet, forutsigbarhet og trygghet. Sørg for at hunden har et skjermet område den kan trekke seg tilbake til, dersom den ønsker det. La hunden få lov til å styre hele prosessen selv, ikke press den inn i situasjoner som er vanskelig for den å takle. Det vil bare gjøre vondt verre.

Jeg håper disse tipsene kan være med på å skape en hyggelig høytid i ro og fred for dere som har planer om å tilbringe den sammen.

En riktig god jul ønskes hver og en av dere!