«Hvordan skal politikerne få budsjettendene til å møtes?»

Budsjettkampen er så smått i gang i Rådhuset.

I det ene hjørnet: Kommunedirektør Lars Andreas Uglem og administrasjonen.

I det andre hjørnet: Ordfører Elin Bjørkli og politikerne.

I onsdagens formannskapsmøte ble de første slagene delt ut, men det gikk ryddig og ordentlig for seg. Ingen varianter under beltestedet, eller forsøk på verbale sleivslag.

Kan bli mer, ikke minedre

Uglem fikk likevel politikerne ut av fatning da han presenterte riktes tilstand per oktober: Det viser et underskudd på 69 millioner kroner. Det kan bli mer, men trolig ikke mindre. Fasit foreligger først i februar neste år.

Kombinasjonen svikt i skatteinngangen, og merforbuk i mange virksomheter, er en trygg vei til en utrygg økonomi.

Hver dag i september og oktober har underskuddet i snitt økt med 360.000 kroner. Jeg har vondt for å tro at Uglem og hans økonomimedarbeidere ikke har sett at det går fra vondt til verre.

Kommunedirektøren og administrasjonen må ha visst at det daglig er blitt brukt langt mer penger enn budsjettert til drift gjennom årets ti første måneder, totalt beløper det seg til rundt 40 millioner kroner. Vi snakker ikke akkurat om vekslepenger, selv i kommunal sammenheng.

Jeg sier ikke at Uglem farer med løgn og halvsannheter, men det er lov og undres over hvorfor den alarmerende utviklingen ikke ble gitt til politikerne før 20. november, 22 dager før budsjettet for 2025 skal vedtas.

Kombinasjonen svikt i skatteinngangen, og merforbuk i mange virksomheter, er en trygg vei til en utrygg økonomi

Hvis det ikke var mulig å få ut det jeg vil kalle meget relevant informasjon på et tidligere tidspunkt, er det på høy tid å ta en grundig sjekk av eksisterende kontroll- og varslingsrutiner. Her fremstår Uglem verken tillitvekkende eller troverdig, noe han gjorde da han presenterte budsjettforslaget for neste år.

– Jeg sliter med å sette ord og tanker på dette, sa Øyvind Randmæl-Warpe, Høyres gruppeleder, og delte nok oppfatningen til resten av formannskapet etter skrekk-seansen.

Så fryktelig lang tid brukte tilsynelatende ikke politikerne på å riste av seg sjokket. Etter lunsj i kantina i Rådhuset, var det tid for å snakke om neste års kommunebudsjett.

Kort oppsummert er holdningen slik:

Seks barneskoler? Ja!

Økt eiendomsskatt? Nei!

Hvor skal det strammes inn?

– Ingen skoler skal røres. Budsjettforslaget minner om hva svenskene gjorde på 60, 70 og 80 tallet, da de avfolket bygdene, sa Tommy Smedtorp, gruppeleder i Sp.

Han har med seg resten posisjonen. De er enige om at barneskolestrukturen skal bli som den er. Om ikke til Dovre faller, så i hvert fall i fire-fem år.

Så da trenger ikke opposisjonen å tenke mer på den saken. Men det er nok annet å bruke de små grå på.

Eiendomsskatten skal økes for at kommunen skal få doblet denne inntekten til i overkant av 90 millioner i året, står det i kommunedirektørens budsjettforslag.

De pengene kan nok administrasjonen se langt etter.

– En dobling av eiendomsskatten rammer hardt og usosialt, var meldingen. Her var posisjon og opposisjon godt synkronisert.

Det er grunn til å undres over hvor politikerne har tenkt til å stramme inn livreima. Eller kanskje er det slik at de ikke tenker i den retningen i nevneverdig grad?

Kommunen har jo fortsatt en god slump på disposisjonsfond, det er vel nok til ytterligere to-tre år med en smule utagerende pengebruk.

Eller ser politikerne for seg at det er mulig å redusere antall ansatte i administrasjonen? Det er sikkert mulig, til og med kan det være helt på sin plass, om det blir stående noen færre navn på lønningslista.

Men, det har ikke vært tema – foreløpig.

Uansett: Skal barneskolestrukturen bestå, og eiendomsskatten forbli mer eller mindre urørt, er det vanskelig å se hvordan politikerne skal få budsjettendene til å møtes.

Robek-spøkelset

Bortsett fra skattesvikt og merforbruk. Hvorfor har vondt gått til verre?

Har styringen og kontrollen fra administrasjonens side vært mangelfull og kritikkverdig underveis i marsjen?

Har ikke politikerne forstått alvoret i situasjonen, selv om de i mai ble fortalt at etter fire måneder viste tallene at det lå an til et underskudd på 41 millioner?

Mest trolig er det litt av begge deler.

Å styre en kommune i dag er ingen søndagsskole, verken for administrasjon eller politikere. Tøffe og ikke minst upopulære avgjørelser må tas. Ja, noen vil garantert bli både skuffet og forbannet. På sedvanlig Kongsvinger-vis vil sosiale medier flomme over av ufine, usaklige og ubehagelige utbrudd.

Men, det er bare å snøre på seg boksehanskene. 12. desember ringes det inn til siste og avgjørende runde i kampen om budsjettet for neste år.

Jeg håper både administrasjon og politikere vil legge seg den kvelden i trygg forvissning om at de har gjort sitt ytterste for at innbyggerne skal bo i en kommune med et best mulig tilbud til en prislapp vi kan leve med også om 5 og 10 år.

Jeg ber dere om en ting: Sørg for å holde Robek-spøkelset på trygg avstand!