Nye tider krever nye tanker
Har Marken gått ut på dato? Ja, i sitt nåværende format. Det er ikke tilfeldig. Mest av alt handler det om tiden vi lever i.
Alt var så mye bedre før, sier folk. Alt var i hvert fall annerledes i tidligere tider, sier nå jeg.
Salg av traktorer, hester, klokker, lommebøker og kniver. Fulle snusgubber, berusede menneskemengder og musikk i Byparken med kjente artister, akkompagnert av sporadiske slagsmål. Marken, slik jeg husker det fra 70- og 80-tallet, tegnet et treffsikkert tidsbilde av byen og distriktet vårt.
Satt på spissen så er karusellene og fulle folk det eneste som har overlevd de store samfunnsendringene de siste 40-50-årene. Det handles ikke lenger hester på travbanen, og klokkesalget har stoppet opp.
Og bare så det er sagt: Ingenting av dette er til forkleinelse for den jobben Byen Vår-general Uno Arnesen, og andre hardtarbeidende ildsjeler, legger ned i dette tredagers-arrangementet to ganger i året.
Det er bare det at nye tider krever nye tanker. Å lage et stort arrangement høres fornuftig ut i mine ører. Ideen er lansert fra flere hold de siste årene.
Lag en femdagers festival til å fremme festningsbyens fortreffelighet
Mitt forslag: Lag en femdagers festival til å fremme festningsbyens fortreffelighet. Men det kan da vel ikke gå? Ikke her på Vinger, ihvertfall?
Jo, i denne byen finnes det allerede så mange kreative krefter som sammen har kraft til å lage et program med smell i. De må bare finne sammen.
Og: Noen må holde et stramt grep om en slik satsing. Mari Østlid, og ekteparet Charlotte og Stian Fossum, er tre navn det er naturlig å tenke på. Kommunen må være en aktiv bidragsyter for å legge forholdene best mulig til rette. Men det finnes da ikke kommunale kroner til slikt, der i gården slipes jo spareknivene døgnet rundt?
Ja, riktig det. Heldigvis finnes det aktører i næringslivet. Hvis alle vil være med på et spleiselag, er det fullt mulig å servere en velsmakende og variert meny, hvor folk i alle aldre vil finne sine favorittbiter.
Hvorfor stresse med dette nå? Jo, fordi timingen er perfekt.
Byens innbyggere trenger sårt en nysatsing som gir oss felles opplevelser for evigheten.
Det må skapes en kollektiv stolthet og samhørighet over at «jeg, heldige meg, bor i Kongsvinger».
Sentrum har vært en ufremkommelig byggeplass i lange perioder de to-tre siste årene. Frustrasjoner og forbannelser har kommet tett som p-bøtene under en KIL-kamp i Storhallen en blåkald februardag.
Neste år skal siste stein legges på plass. Da kan hele herligheten tas i bruk. Steng av hele området for all biltrafikk, slik at byrommet kan tas i bruk til glede for fastboende og turister..
Men når på sommeren kan det passe?
Styr unna juni (St. Hans på Kirkenær) og juli (SolørMartn på Flisa). Kanskje august, når studentene kommer til byen, og vi fastboende har unnagjort ferien?
Det er en elv av muligheter – ikke minst når det gjelder hva festivalen skal inneholde.
Som sagt: Ressursene finnes her allerede, nå gjenstår det viktigste: At alle ser nytten av å dra i samme retning for å skape et femdagers fyrverkeri av en festival.
Fotnote: Da jeg leste gjennom teksten for femte gang, slo det meg: Dette må da gå, så får det heller være at det først blir en realitet i 2026. Til alle som ikke tror dette er gjennomførbart og bare er noe tull og tøys: Vær så snill, hold det for dere selv. Ikke alle tanker og meninger må deles på sosiale medier.
