Planer for 2040? Lytt til ungdommen!
Når du inviterer til folkemøte en tirsdag kveld i oktober, kan innsalget med hell være mer innbydende enn: «Kommuneplanens samfunnsdel 2024-2040». Her finner du tusenvis av ord, fordelt på 13 kapitler.
Dette er et av dem:
«Kommuneplanens rolle og prosessen».
Her får du tidlig vite at: «Arealstrategien viser hvordan arealpolitikken kan bidra til å nå målene i samfunnsdelen, og den gir føringer for kommuneplanens arealdel.»
Akkurat, ja! Da kan det være like greit å ta for seg et annet kapittel:
«Prioriterte innsatsområder og bærekraftsmål».
Følgende setning på første side forteller at: «Innenfor hvert innsatsområde er det beskrevet et målbilde for hvor vi ønsker å være i 2040. Målbildene danner grunnlag for valg av hovedmål, delmål og strategier innenfor de tre innsatsområdene».
Javel, nei. Kom leselyst og treng deg på, her skal du motstand finne!
Er det ikke noe lettlivet og lettbeint? Nja, men denne delen er noen knepp hvassere:
«Innspill fra ungdomsrådet i Kongsvinger.»
Jaggu, dette er det faktisk verdt å stoppe opp ved. Fremtidens foreldregenerasjon har diskutert og debattert seg frem til hva som må være på plass hvis festningsbyen skal være et attraktivt sted å bo for folk i alderen 15-40 år.
Her er 10 punkter de vektlegger, i tilfeldig rekkefølge:
- Billigere kollektivtrafikk – spesielt med tog til Oslo.
- En grønnere og finere by med flere parker.
- Gangbru over Glomma.
- Bedre ungdomsklubber og fritidsaktiviteter (gratis).
- Utnytte Glomma.
- Miljøvennlige kraftkilder.
- Gode utdanningsmuligheter.
- Flere boligområder.
- Gode jobbmuligheter.
- Aktiv studentby, studenter som ønsker å bli.
Det er vanskelig å si seg uenig i disse stikkordene. Utfordringen er å få satt sammen alle innspillene slik at de vil gjøre Kongsvinger til en bra plass å bo om 15, 25 og 50 år. Et viktig element for å lykkes er at det lyttes til hva dagens tenåringer mener.
Enda viktigere er det at planen faktisk blir tatt på alvor av de som til enhver tid styrer kommunen, administrativt og politisk. Det arbeidet som er påbegynt har liten verdi hvis den ordrike og omfangsrike planen bare stues vekk ved første og beste anledning.
Innimellom har jeg tenkt at dette bare er fagre ord, helt uten forpliktelser.
Her har byens innbyggere en viktig rolle. Vi må komme med gode innspill og ikke minst sørge for at det stilles krav til at ideer og gode utviklingsplaner blir gjennomført til en fornuftig pris og innenfor gitte tidsrammer.
Lite vil være mer ødeleggende for en kommunes rykte – og innbyggernes selvbilde – at en så stor satsing ender i null og niks. En fare med en slik omfattende og ordrik plan er at handlingskraft og stå-på-vilje drepes av flommen av honnørord og svulstige formuleringer du finner i dette dokumentet.
Jeg har lest store deler av planen. Innimellom har jeg tenkt at dette bare er fagre ord, helt uten forpliktelser. At det hele ender med at alle synes prosesssen har vært riktig og viktig, men at det gir svært få synlige resultater.
Ungdommens innspill er faktisk verdt å bruke noen minutter på, ikke minst for oss som er godt voksne. Det har gitt meg trua på at det er liv laga for denne byen også etter 2040.
Et synlig og riktig steg på veien videre vil være om for ekmsepel gang- og sykkelbrua over Glomma på et tidspunkt står klar. Det er noen år siden ideen først ble lansert. Det er på høy tid at ord blir til handling.
Skal vi si at den åpner til sommerferien i 2030.
Men overrask oss gjerne med åpning ett år eller to tidligere, men til samme pris som først vedtatt!
Fotnote: Ifølge ordfører Elin Såheim Bjørkli (Ap) møtte 35 fysisk opp på Folkemøtet i Science Park tirsdag kveld. I tillegg ble seansen sendt direkte på stream. Frist for innbyggerne til å komme med innspill er 1. november.
