Politisk vingling og krumspring
Måten det lokale politiske flertallet håndterer en ny avtale med KIL Toppfotball er et politisk makkverk av de sjeldne. Maken til vingling og krumspring er det sjelden å se selv i den lokale politikerdammen. Etter mye fram i og tilbake, landet Ap, Pensjonistpartiet og SV i formannskapet på at KIL-fotballen skal betale 700 prosent mer i leie enn tidligere. Dette ble både flaut og pinlig. En kommunal samarbeidsavtale vil ikke KIL akkurat kalle dette – og heller ikke mange andre enn posisjonen heller.
Da komiteen for miljø- og samfunnsutvikling behandlet saken i forrige uke klarte opposisjonen å snu forslaget kommunedirektøren la fram. Med stor drahjelp fra Høyres nye «stjerneskudd», Halvor Westye Egeberg, var alle partier representert i komiteen enige om at kommunedirektøren skulle møte KIL igjen til nye reelle forhandlinger. Uten de økonomiske føringene politikerne tidligere hadde pålagt administrasjonen å møte KIL med. Selv Ap delte en slik oppfatning for bare noen dager siden, der komiteleder Unn Bjørklund (Ap) var voksen nok til å se ufornuften i måten saken var håndtert på fra politikerne selv.
Men da formannskapet fikk saken på sitt bord onsdag bare noen dager senere, var det slutt på å diskutere fornuft. Da hadde Ap-ordfører Elin Såheim Bjørkli tydeligvis bestemt seg for at nå skulle partipisken brukes for alt den var verdt. Noen særlig tanke om hvordan dette ville fremstå for flere representanter i komiteen, synes ikke å ha noen betydning. Komiteleder Bjørklund ble dermed dyttet under bussen for at posisjonen skulle få vinglet seg fram til et vedtak.
Skulle et skakk-kjørt KIL fått en billig husleie da?
Varaordfører Helge Thomassen har ikke opptrådt spesielt imponerende i denne saken. Hans forsøk på å forsvare sine meninger i form av leserinnlegg har vist at det etterhvert ble tynt med argumenter i saken. Det er mest bare provoserende når varaordføreren, som representerer Pensjonistpartiet, mente at KILs ryddige økonomiske situasjon kanskje tilsier at klubben har betalt for lite i kommunal leie. Betyr det at et eventuelt økonomisk skakk-kjørt KIL i tilfelle skulle fått en billigere husleie?
KILs ryddige økonomisituasjon skyldes mest av alt at klubben er underlagt en streng styring, der både jevnlig rapportering til Norges Fotballforbund og stort internt fokus på økonomisk drift er helt sentralt.
Ironisk nok er det Kongsvinger kommunes mangel på tilsvarende økonomisk kontroll som har ført til at politikerne nå prøver å dra i alle nødbremser når det styres mot et underskudd på over 40 millioner. Det er lite fokus på hvorfor det har gått slik. Dessverre handler dagens kommuneøkonomi om alt for mange millioner som har forsvunnet i rene investeringstabber. Det siste eksempelet var en fatal svikt på lyssetting av brua, der det ser ut til verdiene på nesten fire «KIL-avtaler» har havnet rett i elva i overforbruk.
Tilbake sitter uansett en forbannet fotballklubb som med god grunn neppe føler seg spesielt verdsatt av sin egen kommune og dets posisjonspolitikere akkurat nå. En baneleie som med politisk vingling blir økt med 700 prosent i det som opprinnelig skulle være en samarbeidsavtale, er ikke akkurat noe som ligner på et samarbeid.
