Sommer, sol, hund og bading
Alt ligger til rette for en perfekt dag! Solen skinner, utetemperaturen er god og har vært det i flere dager. Du har noen dager fri eller kanskje til og med ferie, planen er lagt – Du og din(e) hund(er) skal på stranden og kose dere maksimalt.
Dere ankommer stranden og finner dere – etter din mening – en passende plass blant alle de andre som er der, og du gleder deg til å slappe av og la hunden(e) få kose seg og blåse ut litt energi med bading og svømming.
Du vet du har verdens snilleste hunder, som aldri løper bort til fremmede, så du kobler av båndet og lar den/dem få springe løse og kose seg. Hunden(e) springer ned til vannet, hopper og koser seg, tar seg en svømmetur for å hente pinnen du har slengt litt lengre ut, eller går frem og tilbake på grunna og undersøker hva som befinner seg under vannskorpa. Dukker hodet under fra tid til annen for å plukke opp noe interessant.
Dere holder på en stund, går opp til plassen deres og legger dere ned, slapper av. Tar en ny runde ned til vannet etter en stund, for så å gå tilbake til plassen og slik holder dere på en god stund før dere pakker sammen og reiser hjem – godt fornøyd og med slitne gode hunder. Kort sagt, en perfekt dag!
Hvor god er du til å observere?
Ovenstående er et eksempel på hvordan vi hundeeiere kan skape noe for våre hunder som er både bra og «matnyttig» for oss. Eksempelet er heller ikke spesielt unikt, det er mange som praktiserer dette.
Selv om dagen i eksempelet over fremstår som perfekt for hunder og hundeeier, var den eller ble den perfekt for de andre som var på stranden?
Selv om dagen i eksempelet over fremstår som perfekt for hunder og hundeeier, var den eller ble den perfekt for de andre som var på stranden? Hva slags observasjoner gjorde du deg når du var på stranden? Fikk du noen lange blikk? Var det noen som trakk seg unna når du koblet hundene løs? Når hundene løp ned til vannet, var det noen som gikk ut av vannet og hvorfor gjorde de det, tror du? Hva med den lille gutten eller jenta som plutselig frøs til og stoppet leken sin. Hvordan ble dagen for disse? Perfekt?
Slike «detaljer» som dette, er det noe du tenker over? Eller er det slik at du forventer at dette får folk bare tåle. Det må finnes grenser for hvor mye hensyn som skal tas og hvor mye bomull som skal sys oppunder armene på folk.
Hva sier du ja til, den dagen du blir hundeeier?
Å bli hundeeier er en livslang (hele hundens liv) forpliktelse, ikke bare når det kommer til hunden, men også ovenfor det miljøet du lever i og har rundt deg på alle kanter. Du ikke ansvar bare for hundens ve og vel, men du har også det for at alle du omgås skal føle seg trygge med deg og din hund i nærheten.
Dette betyr at du må vise hensyn. Vise at du er ditt ansvar bevisst, å legge opp livet med hund der etter. Du må være villig til å gjøre noen prioriteringer som kanskje er vanskelige, fordi det innebærer å sette hundens og andre menneskers behov foran dine.
Mange mennesker er redde for hunder. Det er deres problem, ikke mitt, tenker du kanskje. Jo, det er faktisk ditt problem også. Ditt ansvar ligger i at du skal gjøre hva du kan for at disse menneskene skal føle seg så trygge det går an i en møtesituasjon.
Når jeg går tur med hunder, kan jeg – så fort hunden får øye på den eller de vi møter – lese på lang avstand hvem som er redd og hvem som ikke er det. Jeg kan da gjøre nødvendige tiltak for at den jeg møter skal føle seg så trygg som mulig.
Jeg viser med store, tydelige bevegelser – nesten så en skulle tro at den vi møter er stekt svaksynt – at jeg tar hunden inn på kort bånd, og plasserer hunden på den siden av meg som vender vekk fra den vi møter. Jeg blir da i en møtesituasjon gående som en barriere mellom hunden og den vi møter. På den måten viser jeg at jeg gjør hva jeg kan for å ivareta sikkerhet og trygghet for den vi møter.
En annen grunn til at jeg gjør det på denne måten, er for å unngå å sette hunden jeg går med i en ubehagelig situasjon, hvor den føler den må gjøre et valg som for den kan gi uheldige følger.
Så, jeg tenker at nå som det er sommer og folk samles på badeplasser, er det viktig å huske på at badeplassen er for alle – også de som er redd for hunder.
Så, du mener at hundene ikke skal få bade?
Nei, på ingen måte. Eksempelet innledningsvis er viktig for hunder. De skal få oppleve, og de skal få kjenne på gleden av å bade og svømme. Saken er bare at vi må finne en måte å gjøre dette på som ivaretar hunden og ivaretar mennesker – også de som er redde for hund.
Det er flere måter å løse dette på:
Dersom du ønsker å benytte en badeplass hvor det er flere til stede, ikke slipp hunden(e) løs, men hold dem i bånd. Da viser du ansvar ovenfor din hund og ovenfor de andre på stranden.
Er det viktig at hunden(e) skal få løpe løs, gå på andre tider av døgnet hvor det er færre folk til stede, eller finn deg en avsidesliggende strand eller badeplass som tillater at hunder kan være løse uten at det er til sjenanse for andre.
For hundens del, spiller det liten rolle, den får en fantastisk opplevelse uansett. For din del vil det kreve litt andre tanker og en litt annen prioritering.
Når små ubetydeligheter får store konsekvenser
Dette virker kanskje som bagateller og for mange hundeeiere er det sikkert det. Men det er nå en gang slik at verden består ikke bare av hundeeiere som ser ting fra en side og forventer at resten av verden må tilpasse seg.
Det er når hundeeiere «tar seg til rette» og tenker at jeg har like stor rett til å være her som alle andre, at misnøye oppstår og hundeeiere får et potensielt dårlig rykte. Våre handlinger som hundeeier har mye større ringvirkninger enn det vi egentlig tror.
Eksempelet i innledningen har rot i virkeligheten. Den tar utgangspunkt i en observasjon gjort på en badestrand i nærheten av en campingplass, det var barn og voksne der, og en hundeeier som hadde et par hunder som fikk løpe løse og leke.
Fra hundeeiers ståsted var dette en perfekt dag, de koste seg og fikk maximalt utbytte av dagen. Ingen farlige situasjoner oppsto, hundene var eksemplariske og var opptatt med sitt, brydde ikke de andre på stranden i det hele tatt.
Likevel ble det en negativ stemning ut av det hele, fordi hundene var løse. Løse hunder skaper en utrygghet enten man vil eller ikke. Det var flere som reagerte, barn sluttet å bade, trakk seg opp til sine foreldre, mens andre pakket sammen og forlot stedet. Disse menneskene fikk ikke maximalt utbytte av dagen. Hadde hundeeier holdt sine hunder i bånd derimot, hadde nok opplevelsen for de andre på stranda blitt noe annet.
Så mitt sommertips til dere med badeglade hunder: bad så mye dere orker og vil, men vis litt hensyn til de som er rundt. Hold hundene i bånd eller finn en avsidesliggende strand hvor dere kan holde på i ro og fred med det dere ønsker. Fortsatt god sommer.
