«Sparekniven er nyslipt og må foreta kutt som vil merkes på kropp og sjel»

Vi får bare ta det innover oss, alle sammen, først som sist: De neste årene blir det langt mellom de kommunale godbitene vi kan kose oss med.

Kommunedirektør Lars Andreas Uglem, presenterte denne uken et 195 siders dokument. Bak de kjedelige titlene «Budsjett 2025» og «Økonomiplan 2025-2028», skjuler det seg bokstaver og tall som vil ta nattesøvnen fra ansatte, politikere og innbyggere i Kongsvinger. .

Barneskoler skal legges ned. Eiendomsskatten skal økes. Sparekniven er nyslipt og skal gjøre flere kutt som vil merkes på kropp og sjel de neste fire årene. Det er snakk om totalt 200 millioner kroner.

Forbannet og frustrerte

Forslaget har skapt skarpe reaksjoner, ikke minst knyttet til skolenedleggelser på Austmarka og Brandval. Folk er forbannet, frustrerte og mener bygdesamfunnene er truet. Diskusjonen om å starte privatskoler er allerede i gang. Det er så absolutt til å forstå. Og skulle egentlig bare mangle. Engasjement er et nødvendig drivstoff for et levende demokrati

Er det nødvendig å gå så brutalt til verks som Uglem legger opp til? Ja, jeg mener det. Kommunendirektøren skisserer to mulige veier videre:

• Fortsette som før og satse på at det går bra.
• Tilpasse tjenestetilbudet til rammevilkårene.

Det siste høres selvsagt kjedelig ut. Men det er veien å velge, hvis vi vil unngå en farefull ferd, som etter alle solemerker sender oss rett i grøfta rent økonomisk.

Politikerne har noen knalltøffe – for ikke å si talltøffe – uker foran seg. Jeg mener det vil være uansvarlig, hvis de ikke ser at her er det nødvendig å styre i den retningen kommunedirektøren har pekt.

Ja, de vil måtte gå tilbake på flere av fjorårets valgløfter.

Ja, de vil måtte ta upopulære avgjørelser som de vil bli konfrontert med på gata.

De neste årene blir det langt mellom godbitene som serveres fra det kommunale bord.

Det må de bare leve med. Å være kommunepolitiker i disse dyrtider består av tre ting: Tøffe valg, tøffe valg og tøffe valg.

Jeg mener det vil være uansvarlig å ikke forholde seg til det bildet som tegnes av den økonomiske hverdagen som venter oss de neste årene.

Det bor drøyt 18.000 innbyggere i Kongsvinger. Det gjør det også om 10 år, men alderssammensetningen vil være en helt annen.

• I grunnskolen vil det være 220 færre elever, viser tall fra SSB.
• Antall eldre over 80 år vil være 700, det er økning på 61 prosent fra i dag.

Med andre ord: Vi trenger færre skolepulter og flere sykehjemsplasser. Noen vil sikkert protestere og si at dette er rene gjetninger, men jeg mener dette er tall vi enkelt og greit må forholde oss til.

Det er den virkeligheten administrasjon, politikere og innbyggere nå lever i. Det krever at det må foretas andre prioriteringer enn i dag.

D-dag 12. desember

Det krever også at de som er satt til å styre butikken må være seg sitt ansvar bevisst. Politikerne må bestemme hva som skal prioriteres. Administrasjonen må utføre oppdragene uten at vi får nye skandaler av typen brannstasjon, Holttunet og brubelysning. Det har ingen råd til, verken økonomisk eller omdømmemessig.

Skal vi så bare legge oss ned og dø? Det er det absolutt ingen grunn til. Neste år skal det tross alt brukes over to milliarder kroner.

Administrasjon og politikere må sørge for at pengene forvaltes på den beste og mest vettuge måten.

12. desember får vi svaret på hvor ferden har ført de folkevalgte. Da skal neste års budsjett bankes igjennom i kommunestyret. Det blir garantert høylytte diskusjoner og debatter på veien dit. Og forhåpentligvis en drøss med innspill fra befolkningen.

God tur og lykke til!