Blått skilt til kraftstasjonen på Granli: Fra parafinlamper til elektrisitet
Tirsdag var det avduking av blått skilt på den gamle kraftstasjonen på Granli.
Det er få bygninger igjen av de første kraftverkene der også maskiner og utstyr er på plass, men kraftstasjonen på Granli er et solid og fint bygg som har stått seg over tid og som viser godt gammelt håndverk.
– Kraftstasjonen er et symbol på den innovasjonen som fant sted i Norge på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Ikke minst er den et symbol på den faktoren som har spilt en betydelig rolle i utviklinga av samfunnet, både lokalt og nasjonalt helt fram til oljealderen begynte på 1970-tallet. Nemlig elektrisk kraft, forteller Arne Erik Stein i Granli Historielag.
Etter hvert som linjenettet ble utbygd leverte kraftverket strøm til Granli, Gjermshus, Speismark, Holer og Holmen. Fram til 1921 leverte verket også strøm til Kongsvinger. I starten var strømleveransen kun beregnet til belysning. Det krevdes spesiell tillatelse for bruk av strykejern. Etter hvert som produksjonen økte ble det også strøm til maskiner og utstyr. Blant annet ble mølla og treullfabrikken som sto på stasjonstomta drevet av kraft fra verket.
– Ei parafinlampe ga om lag 0,25 watt, mens ei glødelampe har 6 til 14 watt. Man skjønner hvorfor det ble kalt et mirakel. Arbeid som tidligere måtte utføres i dagslys kunne nå utføres når som helst. Det var bare å skru på bryteren.
Etter hvert kom det elektriske apparater i hjemmene. Fra om lag 1910 kunne svartovnen byttes ut med en elektrisk komfyr og fra midten av 1920-tallet ble vaskemaskinen introdusert. Begge disse var med på å forenkle husmorens arbeid i stor grad.
– Utbygginga tok imidlertid tid og på slutten av 1950-tallet fikk de siste hjemmene elektrisitet.
På 1950-tallet var Glåmdal Kraftlag etablert og i slutten av 1960-tallet ble det inngått en avtale med Glåmdal Kraftlag om å overta linjenettet til Lier, men produksjonen i verket skulle fortsette en stund til.
Tidlig på 1970-tallet var det også slutt på produksjonen og 70 år med strømleveranse var over.
Lier vel restaurerte kraftstasjonen på slutten av 1990-tallet.
Jens Christian Delphin har eid og drevet Lier Gård siden han overtok i 2000, og fikk æren av å avduke det blå skiltet. Han er takknemlig ovenfor historielagets innsats både den gang da, og nå.
– Først og fremst så har jeg et stort behov på vegne av meg og min familie å takke historielaget – dere har gjort en kjempejobb. Jeg husker fint hvordan det så ut før restaureringen og hvordan det ble etterpå, og det var en fantastisk enorm jobb som ble gjort av historielaget. Vi betalte for materialene, som rett og rimelig er, og dere gjorde en kjempejobb og sammen så ble dette utrolig vellykka, skrøt Delphin.
I den moderne tiden vi lever i nå er det kanskje vanskelig å forstå hvor stor betydning den første enkle bruken av elektrisitet egentlig hadde. Tilgangen på billig kraft hadde enorm betydning for industrien i Norge, spesielt for den kraftkrevende industrien.
– Framsynte industrifolk og politikere skjønte dette. Her er det nok å nevne smelteverk, aluminiumsindustri og ikke minst kunstgjødselproduksjon. For vår del kan vi nevne treullfabrikken, mølle, betongvarer og pukkverk, sier Stein og avslutter:
– Lier kraftverk har vært et ledd i denne utviklinga og er derfor verdt å ta vare på. En stor takk til den dugnadsgjengen som i samarbeid med Lier Gård foretok restaurering av stasjonen på midten av 1990-tallet. En spesiell takk til Gunnar Kristiansen som var ildsjelen bak dette.
