Mitt Kongsvinger
11 minutter lesetid

– Det er stort at byggene har vært fredet i 100 år

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

I 37 år har Alf Kaare Berg levd i fredede og fredelige omgivelser i Øvrebyen.

Øvrebyen, for mange er hele området et eneste stort kulturminne.

Fem av byggene ble fredet for 100 år siden: Grønnerudgården, Dahlmanngården, Digerudgården, Chr. Christiansengården og Aamodtgården. Sistnevnte blir hedret med blått skilt i ettermiddag.

– Øvrebyen er viktig for Kongsvinger. Det er også stort at byggene nå har vært fredet i 100 år.

Ordene kommer fra Alf-Kaare Berg. Han er en av de som har vært veldig engasjert for å bevare Øvrebyen. Deriblant var han svært aktiv i arbeidet sitt med Øvrebydagene. Det på tross av at han ikke opprinnelig er verken fra festningsbyen, eller distriktet.

– Du hører kanskje på aksenten at jeg egentlig ikke er herfra.

Det er derimot ikke så lett å høre så mye igjen av den gamle dialekten hans. Men Berg er opprinnelig fra Senja, og bodde i flere år i Moss.

Men det er i Øvrebyen han har funnet seg hjemme. Her har han bodd siden han flyttet hit i 1987.

– Jeg pleier å si at jeg kommer hjemmefra, og nå har dette vært hjemmet mitt i 37 år.

Alf-Kaare Berg sin illustrasjon av sin hjemby.
Alf-Kaare Berg sin illustrasjon av sin hjemby. — Illustrasjon: Alf-Kaare Berg

I alle de årene har han bodd i samme bygg. Dahlmannsgården er blant annet barndomshjemmet til forfatteren Jonas Lies hustru Thomasine og hennes søster pianistinnen Erika Nissen. Det er her Berg har tilbrakt sin tid i Kongsvinger.

Det er nok flere som stusser på at noen har lyst til å bo i et så gammelt bygg, men for han er det helt ypperlig.

– Det kan være veldig krevende å ha slike bygg, men jeg syns gårdeieren her har gjort en veldig god jobb. Utvendig så er det fint og holder på rammen til bydelen. Inne så har jeg alt jeg trenger av moderne teknologi.

Saken fortsetter etter annonsen

Han syns det er godt at det stilles krav til å bevare byens gamleby.

– Jeg syns det er viktig med regler. Det er viktig å holde ting ved like, og å ta vare på det som er her.

Kjenner mange

Berg er mest kjent for sine mange illustrasjoner i bøker og har vunnet flere priser for sitt arbeid, deriblant vant han nynorsk barnelitteraturpris sammen med Jon Fosse for «Uendeleg seint», og bokklubbens illustratørpris. I sin gamle hjemkommune har han også blitt hedret med kommunens kulturpris.

Berg har også gjort seg bemerket i Kongsvinger gjennom årene. I 16 år var han med i Kongsvinger kunstforening, og han har også jobbet som lærer på Sentrum videregående skole.

Alf-Kaare Berg trenger ikke gå langt før han treffer kjentfolk.
Alf-Kaare Berg trenger ikke gå langt før han treffer kjentfolk. — Foto: Vegard Lien Bønøgård

– Jeg kjenner så mange her. Hver gang jeg sitter her så er det alltid noen å treffe.

Det sier den mangeårige illustratøren inne på Kafé Bohem. Ikke mer enn et godt steinkast vekk fra der har han bor. Utsagnet hans blir også raskt bekreftet. I løpet av den lille tiden vi sitter her hilser han et godt antall kjente personer.

– Det er så lett å bli kjent med folk her, legger han til.

– Hva tenker du om at det er mange som føler at det er vanskelig å bli kjent med folk i Kongsvinger?

– Jeg tror det handler om at man må åpne seg opp litt selv.

Attraktivt sted

Blir det like mange på blå-skilt-markeringen lørdag? Her fra Alf-Kaare Berg sin illustrasjon til det aller første Festningsspillet i 1992.
Blir det like mange på blå-skilt-markeringen lørdag? Her fra Alf-Kaare Berg sin illustrasjon til det aller første Festningsspillet i 1992. — Illustrasjon: Alf-Kaare Berg

Selv om han ikke opprinnelig kommer fra Kongsvinger har han aldri lagt skjul på sin begeistring for byen og bydelen han bor i. Han deler også den med de som kommer på besøk.

– Jeg kjenner også flere som har kommet på besøk fra Oslo som blir overrasket over hvor flott det er her. Noe av det er takket være at vi har klart å bevare bygg i denne bydelen, og holdt de fredet.

Saken fortsetter etter annonsen

Fredningen mener han også har bidratt til at Øvrebyen har blitt et attraktivt nabolag å både bo og ferdes i.

– Stadig vekk møter jeg personer i flere forskjellige generasjoner som boer her. Det gjør meg veldig glad, og fortsetter:

– Så har vi også et sted som Kafé Bohem som drar lokale opp hit til denne delen av byen. Også det i alle aldre. Det blir litt stemning slik som man får nedover i Italia og Frankrike. Jeg syns det er et privilegium å kunne bo her. Her er det høyt under taket og her vi sitter kan jeg snakke om alt jeg vil.

Senere i dag så er altså Aamodtgården neste bygg ut til å få blått skilt i regi av Kongsvinger-Vinger historielag. De siste årene har bygget huset flere kunstutstillinger, og Berg har også hatt utstilling i bygget.

– Jeg skulle gjerne vært der for å få med meg seansen, men det får jeg ikke gjort siden jeg er i Oslo den dagen, sier han.

Bilder de andre byggene som er fredet. Kilde til fakta: Gamle Øvrebyen vel:

Christiansengården: Privilegert velstående landhandlergård fra 1753 til 1859. Hele gårdstunet er fortsatt intakt. Kongsvingers første bystyremøte satt her 5. mai 1855. I 1865 bolig for Maren Cathrine Dahl, den første kvinnen i Norge med juridisk embetseksamen. Kongelig overnattingssted på 1800-tallet. I dag huser det blant annet Odd Fellow ordenen.
Christiansengården: Privilegert velstående landhandlergård fra 1753 til 1859. Hele gårdstunet er fortsatt intakt. Kongsvingers første bystyremøte satt her 5. mai 1855. I 1865 bolig for Maren Cathrine Dahl, den første kvinnen i Norge med juridisk embetseksamen. Kongelig overnattingssted på 1800-tallet. I dag huser det blant annet Odd Fellow ordenen.
Grønnerudgården: Garnisonens lasarett og bolig for offiserer i elitestyrken Det Norske Jægerkorps, blant andre krigshelten fra 1814, oberstløytnant Krebs. Har vært bondegård med tradisjonsrik garver-virksomhet. I familien Grønneruds eie siden 1856. Fredet i 1924.
Grønnerudgården: Garnisonens lasarett og bolig for offiserer i elitestyrken Det Norske Jægerkorps, blant andre krigshelten fra 1814, oberstløytnant Krebs. Har vært bondegård med tradisjonsrik garver-virksomhet. I familien Grønneruds eie siden 1856. Fredet i 1924.
Digerudgården: Vertshus, handelshus og privatbolig, blant andre for polfarer og forsker Monica Kristensen Solås. Høker Thor Olsen Digerud overtok gården fra Nils Nygaard i 1820 og drev handel her.
Digerudgården: Vertshus, handelshus og privatbolig, blant andre for polfarer og forsker Monica Kristensen Solås. Høker Thor Olsen Digerud overtok gården fra Nils Nygaard i 1820 og drev handel her.
Aamodtgården (1801) Bygget av proviant- og magasinforvalter Ole Roald Rynning i 1801. Tomten har vært bebygd siden slutten av 1600-tallet. Oberstløytnant Ræder døde her under krigen i 1808. Han ledet troppene som beseiret svenskene ved Trangen samme år. Badehotell fra 1893 til 1901. Overrettssakfører Harald Aamodt testamenterte gården til byens befolkning i 1968. Eies av Kongsvingermuseene, og ble åpnet i 1985.
Aamodtgården (1801) Bygget av proviant- og magasinforvalter Ole Roald Rynning i 1801. Tomten har vært bebygd siden slutten av 1600-tallet. Oberstløytnant Ræder døde her under krigen i 1808. Han ledet troppene som beseiret svenskene ved Trangen samme år. Badehotell fra 1893 til 1901. Overrettssakfører Harald Aamodt testamenterte gården til byens befolkning i 1968. Eies av Kongsvingermuseene, og ble åpnet i 1985.