Historiske blå skilt til Skansgården, Young, Nielsen og Bang
– Mange av oss tenker at for å forstå fremtiden, må vi kjenne fortiden. I dag skal vi hedre den tusen år gamle gården og tre enestående personer som levde mye av sitt liv i dette huset for 200 år siden, sa Karl Ragnar Rimfeldt på Skansgården søndag ettermiddag.
Søndag hedret Rimfeldt Eiendom Skansgården og avduket samtidig fire nye kulturhistoriske blå skilt sammen med Kongsvinger-Vinger Historielag; Skansgården, Jørgen Young, Jacob Nielsen og Maren Bang.
Rundt bordet i salen på Skansgården søndag ettermiddag sitter en stor gruppe av historieinteresserte mennesker.
– Mange av oss tenker at for å forstå fremtiden, må vi kjenne fortiden. I dag skal vi hedre den tusen år gamle gården og tre enestående personer som levde mye av sitt liv i dette huset for 200 år siden, i gamle Vinger kommune – den gang Vinger, Eidskog og Kongsvinger var én kommune, sa Karl Ragnar Rimfeldt i sin tale.
For 10.000 år siden skjedde den store issmeltingen i Norge. Isfronten
stod lenge ved Lier, en kilometer sør for Skansgården. Glomma gikk ikke til
Fredrikstad, men over Vingersjøen til Vänern. I årene som fulgte fant elva
veien til Skarnes, Romerike og Fredrikstad.
– Vi ble etter hvert et jordbruksfolk, og disse frodige arealene, på sikker avstand fra flommen, ble dyrket først. Vi fikk etablert et Hov for dyrkingen av Odin og Tor et par kilometer nord for gården. Vi har beretninger om at Olav den Hellige reiste gjennom distriktet og senere ble det bygd en stavkirke på Hov, forteller Rimfeldt.
Etter hvert tror man at gården ble et kirkegods, som på 1500-tallet ble overtatt av rikskansler Oluf Kalips. I 1890 hadde ordføreren i Eidskog, Meldal Johnsen, eid gården sammen med en kamerat i over to år og de solgte gården til kommunen, Vinger kommune. Gården og denne hovedbygningen ble Vinger kommunes representasjonshus.
– Husene omkring ble etterhvert et aldershjem. Men i salen som vi sitter i nå, hadde de sine formannskapsmøter og herredstyremøter. På et møte i salen her i 1907 ble det bestemt at gården skulle selges til amtsagronom Martinius Moe. Men kommunen beholdt skogen. Og de tre neste generasjoner av Rømcke-Moe var kreative – de klarte seg i 103 år uten skogen.
Fire nye blå skilt
Totalt er det nå 13 blå skilt i Kongsvinger, og 12 av dem har historielaget satt opp siden 2022. Søndag fikk Kongsvinger blått skilt nummer 14, 15, 16 og 17 på Skansgården.
– Det er ikke hver dag vi avduker fire blå skilt, og som blått-skilt-ansvarlig i Kongsvinger-Vinger Historielag er det veldig samtidig, sier historiker Oskar Aanmoen, som presenterte de fire nye kulturhistoriske skiltene.
Skansgården er den første gårdsbygningen som får blått skilt i Kongsvinger, og er kanskje den gården som har hatt den mest allsidige historien, både i privat og offentlig eie.
– Her har det vært folk og aktivitet i over tusen år. Og som skiltet sier har bygget hatt funksjon som både kirkegods og Calips-gods. Det vil si at gården har vært i eie under rikskansler Oluf Calips på 1500-tallet.
I 1577 kjøpte lensmann Arne Alfsen Arneberg fra Solør gården og den ble da lensmannsgård og tingsted. Arneberg-familien fra Solør eide gården til litt innpå 1700-tallet. Deler av kjelleren til hovedbygget, som for øvrig er fredet, er fra 1600- tallet, og bygget vi ser i dag kom til tidlig på 1800-tallet.
– På det meste hadde gården 20 husmannsplasser, og det sier litt om størrelsen og betydningen. Gårdens navn bevitner også om stedets militære betydning. Og ja, det er en skanse som har gitt gården sitt navn. Under urolighetstiden med Sverige var det en skanse her, det samme var det på Skinnarbøl og Overud også. Alle en del av det store forterrenget til Kongsvinger festning. Vi vet at skansen var firkantet, og den var lukket og forsterket med en såkalt palisade. En vegg av spisse tømmerstokker, forteller Aanmoen.
– Etter at bygget havnet utenfor privat eie har den fungert også som kommunehus, husmorskole og landbruksskole, før den igjen kom tilbake til private eiere i 1907 og de siste årene i stor grad er bragt tilbake til fordums prakt av familien Rimfeldt.
I tillegg til Skansgården, ble også Jacob Nielsen, Jørgen Young, og Maren Elisabeth Bang hedret med blått skilt.
Jørgen Young
Jørgen Young ble Norges rikeste mann – og alt startet på Skansgården.
– Mange har kanskje hørt utrykket «Vaterlandskongen» og Youngstorget i Oslo. Et kallenavn og en oppkallelse etter nettopp Jørgen Young. Jørgen Young ble født her på Skansgården av relativt velstående foreldre.
Fem år gammel mister Jørgen sin mor, Elisabeth, som døde i barsel bare 21 år gammel. Barnet hun bar på, Jørgens lillebror, døde bare tre uker etter sin mor. Bare noen få år senere, når Jørgen var syv år gammel, mister han sin far Ole Young, som døde på selve julaften i 1788.
– Han startet med to tomme hender i hovedstaden og var å regne som en fattigkar, men Jørgen Young utviklet seg raskt til en dyktig forretningsmann, forteller Aanmoen.
Ved farens død kom det frem at Ole Young hadde klart å bruke mesteparten av sin families formue på dårlige investeringer før han døde. Barneflokken som satt igjen på Skansgården hadde ingenting igjen foruten farens store gjeld til godseier Bernt Anker.
– Som ung gutt dro Jørgen inn til hovedstaden Christiania for over 220 år siden, og han utviklet seg raskt til en dyktig forretningsmann. Han skulle etter tur bli både trelasthandler, skipsreder og eiendomsbaron, og i 1833-34 var han Norges aller rikeste mann. Han var en ekte askeladd, som kom fra tragedie og fattigdom, men endte i suksess. Og historien hans begynte her, på Skansgården, sier Aanmoen.
Maren Elisabeth Bang
Maren Elisabeth Bang er den første kvinnen som hedres med blått skilt i
kvinnemuseets egen hjemby, og Jørgen Youngs kusine. Hun gikk sine barndoms skritt på Skansgården og ble Norges første kokebokforfatter og et sterkt symbol for kvinners frigjøring og selvstendighet i en tid det var tabu.
– Mange dyktige, lokale folk herover har utgitt kokebok. Maren Elisabeth Bang fra Vinger var den første i hele landet, og grunnen var helt spesiell. Hun ga ut kokebok for å livberge seg og de små ungene sine, forteller Aanmoen.
Maren var gift med Lauritz Bang. Han var bokholderassistent ved Norges Banks Christiania- avdeling og sørget for at familien levde behagelig. Men da ektemannen begikk et stort underslag, mistet hun alt da Lauritz Bang ble idømt 13 års slavearbeid for underslaget.
– Maren og barna sto uten forsørger og inntekt. Da bestemte hun seg å utgi sin kokebok, få den trykket og utgitt anonymt. Maren Bang utga sin kokebok 14 år før Kongsvinger-kvinnen Hanna Winsnes ga ut sin. Maren Bang gikk fra den største ulykke til å skape seg en inntekt og framtid, og som for snart 200 år siden tjente sine egne penger av sitt eget arbeid, avslutter Aanmoen.
