Mitt Kongsvinger
11 minutter lesetid

Minecraft møter teaterverdenen

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Det nyskapende teaterstykket «Det mørke fortet: Et Minecraft eventyr» fanget både barn og voksne i Rådhus-teatret, og ga også muligheten til lokale skuespillere til å være med i stykket.

Det skal mye til om en ikke har hørt noe som helst om Minecraft siden spillet først ble vist til offentligheten tilbake i 2009. Spillet ble ikke fullt lansert før to år senere, men har siden lanseringen blitt verdens mest solgte spill, og er fortsatt et av spillene som har flest aktive spillere i dag.

I et forsøk på å bruke dette som base har Frode Gjerløw og Håkon Dalsbø skapt et teaterstykke for hele familien med tittelen «Det mørke fortet: Et Minecraft eventyr».

Historien

Hovedpersonen i stykket er Vegard (Arjan Nilsen). Han fyller snart 13 år og skal begynne på ungdomsskolen til høsten. Han har et dårlig forhold til sin mor (Maria Lingfors) og barnevernet er også blitt involvert. Derfor bor han hos sin storebror Kristoffer (Jonas Lihaug Fredriksen) denne sommeren.

Kristoffer (bakgrunn) er klar på at Vegard kun kan bo her denne sommeren, og håper at lillebroren kan bo igjen hos sin mor senere.
Kristoffer (bakgrunn) er klar på at Vegard kun kan bo her denne sommeren, og håper at lillebroren kan bo igjen hos sin mor senere. — Foto: Vegard Lien Bønøgård

Vegard sliter også med å få venner og vil ikke snakke om de problemene han har. Vanligvis bruker Vegard mye tid på å spille Minecraft, men da spiller han som regel alene. Her får vi derimot et lite innsikt i hans tanker. Her har han blant annet bygd et stort bygg som består av alle husene han har bodd i «virkeligheten» satt oppå hverandre, og snakker om hvordan blant annet mye flyttingen har vært vanskelig for han.

Det har blitt noen runder med flytting skal vi tro byggverket til Vegard i Minecraft.
Det har blitt noen runder med flytting skal vi tro byggverket til Vegard i Minecraft. — Foto: Vegard Lien Bønøgård

En dag i sommerferien møter møter Vegard på Marah (Albertine Lundgren). Hun er med på en sommerleir som er like i nærheten av der Kristoffer bor, og her spiller de blant annet Minecraft på kveldene.

Han får bli med å se landsbyen deres i spillet, men det første møtet med de andre går ikke så veldig bra. Vegard går dermed litt ut fra landsbyen og ser et stort mørkt fort, og her møter han på en fiende utenom det vanlige. Selv om det første møtet ikke gikk bra, innser han at han trenger de andre for å vinne over denne spesielle fienden.

Det er vanskelig for Vegard (t.h.) å bli kjent med og stole på Marah.
Det er vanskelig for Vegard (t.h.) å bli kjent med og stole på Marah. — Foto: Vegard Lien Bønøgård

Lykkes med det meste

Det er lett å bli skeptisk når man hører at man skal prøve å kombinere et spill som Minecraft med å sette det inn i et stykke teater. Klarer man å treffe målgruppen, treffer man med humoren, og hvordan implementerer man et slikt element inn i historien, er noen av de mest sentrale spørsmålene man kan begynne å stille seg.

Først og fremst så er det viktig med en god historie i bunn, og selv om det er bruk av humor i skuespillet, så er det ikke det som bærer dette stykket videre, det er karakterene. Å følge Vegard sin vei til å akseptere å ta imot nye venner med den bagasjen han har, fikk flere i salen til å kjenne at tårene var på vei.

Underveis får vi innblikk i det vanskelige forholdet mellom Vegard og hans mor.
Underveis får vi innblikk i det vanskelige forholdet mellom Vegard og hans mor. — Foto: Vegard Lien Bønøgård

Med en god historie og karakterer som er lette å både tro og heie på, så har man et godt utgangspunkt. Så var det dette elementet med å ha med et dataspill inn i stykket.

Implementasjonen av Minecraft pirret interessen til flere av de som hadde tatt turen. Dette var en skikkelig familieforestilling hvor de fleste barna satt fullt fokusert med øynene klistret på det som skjedde på scenen. Utfra reaksjonene, så var de godt fornøyd med måten spillet også skapte rammen rundt forestillingen.

Saken fortsetter etter annonsen

Lokale skuespillere med

Forestillingen har nå blitt spilt en rekke steder i landet, og overalt de reiser så har de med seg noen unge lokale skuespillere til å være med som «skuegamere». Det vil si at de sitter og spiller Minecraft live under forestillingen som noen av karakterene.

Mitt Kongsvinger tok en prat med Julie Berg Næss, Alma Ramona og Evina Vermundsberget Roos etter forestillingen. De var blant de som hadde deltatt på scenen og de hadde ikke fått mer enn to timer med forberedelse ,før de satt seg bak kulissene på scenen. På tross av det gikk det veldig fint med de lokale skuespillerne, som ikke legger skjul på at opplevelsen falt i smak.

F.v. Julie Berg Næss, Alma Ramona Åsengen og Evina Vermundsberget Roos syns det var skikkelig morsomt å være med på scenen i skuespillet.
F.v. Julie Berg Næss, Alma Ramona Åsengen og Evina Vermundsberget Roos syns det var skikkelig morsomt å være med på scenen i skuespillet. — Foto: Vegard Lien Bønøgård

– Det var veldig spennende og veldig gøy å kunne spille Minecraft på scene mens andre satt i salen. Vi skulle gjerne vært med og spilt stykket flere steder.

– Jeg har aldri vært med på noe så sinnsykt kult før!

Historien om Vegard var også noe de likte alle sammen, og de syns også at oppsetningen brukte spillet på en god måte.

– Det er en litt trist, men samtidig også veldig fin historie.

Julie Berg Næss, Sigurd Olsen Brøntveit, Evina Vermundsberget Roos, Astrid Adsen, , Alma Ramona Åsengen og Andreas Rosland var de lokale som var med som "skuegamere".
Julie Berg Næss, Sigurd Olsen Brøntveit, Evina Vermundsberget Roos, Astrid Adsen, , Alma Ramona Åsengen og Andreas Rosland var de lokale som var med som «skuegamere». — Foto: Vegard Lien Bønøgård

Barna tar med foreldrene

Den mest kjente profilen i skuespillet er nok Jonas Lihaug Fredriksen. Mest kjent er han for sin Youtube-kanal, men han har siden også dukket opp flere steder på tv-skjermen. Det var også flere av dagens publikum som ville ha bilde med han etter forestillingen, og etter han møtte flere fans tok han seg tid til en liten prat med Mitt Kongsvinger.

Han innrømmer selv at han først var litt skeptisk, men etter litt så skjønte han at dette var noe han hadde lyst til å prøve ut.

– Da jeg ble ringt og spurt om jeg ville være med på dette skuespillet så var jeg først skeptisk, og at de kanskje kun ville ha meg med fordi jeg har spilt Minecraft en del på youtube.

Saken fortsetter etter annonsen

– Da jeg derimot fikk se manus med den fine historien og hvordan de ville bruke Minecraft i forestillingen, kjente jeg derimot på at dette har jeg lyst til å være med på.

Jonas Lihaug Fredriksen (t.h.) hadde ikke stått mye på en teaterscene før han ble med på denne oppsetningen, men han storkost seg på turne.
Jonas Lihaug Fredriksen (t.h.) hadde ikke stått mye på en teaterscene før han ble med på denne oppsetningen, men han storkost seg på turne. — Foto: Vegard Lien Bønøgård

Det er flere elementer som har gjort dette skuespillet annerledes, og Fredriksen syns også det å spille det live med nye skuespillere hver gang gjør det mer unikt.

– Jeg syns også det er kult at alt i Minecraft-spillet også skjer live. Det gir hele skuespillet et mer dynamisk preg. Ingen av skuespillene blir dermed like, og det åpner også opp for at flere ting kan gå litt annerledes. Vi må derfor være forberedt på det meste, men denne gangen gikk det akkurat som det var tegnet opp.

Han syns også at det er en god måte å blande inn barnas interesse i et skuespill.

– Som regel er det foreldrene som har måttet dra med barna på teater, men mens vi har turnert rundt så har jeg hørt at det er mange av barna som har dratt med foreldrene, og det syns vi er veldig stas. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra foreldre som er blir så glad av å få litt mer innsikt i barnas hobby, som også er noe vi hadde som ønske å oppnå.

Selv i et spill fylt med firkanter kan en solnedgang være fin å se på.
Selv i et spill fylt med firkanter kan en solnedgang være fin å se på. — Foto: Vegard Lien Bønøgård