Oldefaren angitt av sambygding, døde i tysk konsentrasjonsleir

Ti år skulle det ta før Roar Østli fikk tid til å skrive boka om sine oldeforeldres liv ved Utgårdssjøen.

Roar Østli fra Kjerret ved Austmarka er hjemme på gamle trakter for å promotere sin bok «Lys mellom mørke skyer», en skildring av sin oldefar Lauritz Østli sitt liv fra han ble født i 1882 til han døde i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen høsten 1942. Boka beskriver ellers det daglige virket for familien ved Utgårdssjøen i mer enn et halvt århundre.

– Jeg flyttet fra Austmarka i 2001 og bor nå i Ask ved Hønefoss i Ringerike kommune, men jeg har fortsatt min mor boende i Kongsvinger, så det blir stadig vekk noen turer innom, forteller den ferske forfatteren.

Gikk med ideen i ti år

Boka «Lys mellom mørke skyer» har han gått svanger med i over ti år før han fikk tid til å sette seg ned og gjøre alvor av planene.

– Jeg drev gård på Modum tidligere, men da jeg solgte den fikk jeg endelig tid til å gå inn i den nødvendige bobla for å skrive, sier han.

Historien om sin oldefar som i 1942 ble arrestert og først sendt til Grini og deretter til den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen har han kjent siden han var liten, men mye har han funnet ut i voksen alder også.

Gravearbeid

– Det har vært et møysommelig detektivarbeid med alt i fra lesing av gamle lokalaviser til arkivmateriale på Riksarkivet og landssvikeroppgjøret, sier Østli og deler en anektdote fra abeidet:

– Jeg skriver om familiens hund som jeg ikke ante hva het, så til slutt fant jeg på et navn på hunden. Nå som boka er trykket vet jeg det riktige navnet, men det er også den eneste fakta-feilen i boka, sier han og ler.

Blant de tingene han har funnet ut om sin oldefar i voksen alder er at han skal ha drevet som grenselos i tiden før han ble angitt.

Angitt

– Oldefar ble angitt av en sambygding om at han hadde gjemt unna våpen. På den tiden skulle alle våpen leveres inn til Statspolitiet.

Boka tar også for seg landsvikoppgjøret i 1946 og dommen over sambygdingen som anga Lauritz.

– Det meste handler om mine oldeforeldre, men boka tar også for seg litt fra livet til mine tippoldeforeldre i tiden før oldefar ble født i 1882. Ellers følger boka livet til familien og små og store hendelser lokalt, nasjonalt og internasjonalt slik de får dette med seg gjennom aviser og etter hvert radio, forklarer han.

Ide om ny bok

Boka er skrevet delvis dokumentarisk og delvis som fiksjon.

Alle navn og hendelser er reelle, men så har jeg bakt inn hendelser som jeg vet skjedde, men som jeg ikke vet at skjedde der og på akkurat det tidspunktet.

– For eksempel så skriver jeg at min tippoldefar var på vei for å hente jordmoren da min oldefar skulle fødes og at han på veien møtte mølleren som forteller en historie. At det var akkurat der og da de møttes, det vet jeg ikke sikkert, men historien han forteller er historisk, forklarer Østli.

Boka som kom fra trykkeriet så sent som i forrige uke har blitt godt mottatt av de som har lest den.

– Mottakelsen har vært helt utrolig og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger. Jeg har veldig lyst til å skrive en bok om familien videre, så det spørs om ikke jeg går inn i skrivebobla på senvinteren igjen, avslutter Roar Østli.