Byen Vår har gitt trivsel til vår by i 30 år

I 30 år har Byen Vår arbeidet for vekst og trivsel i Kongsvinger, i 29 av de årene har de arrangert Vinterfestivalen.

Kommende helg er det, tradisjonen tro, Vinterfestivalen. Historien til festivalen er nesten like gammel som arrangøren. Byen Vår ble nemlig stiftet 31. januar 1994. Allerede i forbindelse med vinter-OL i 1994 kom Vinterfestivalen opp som tema.

– Det var litt for kort tid, så da ble det Vinterfestival for første gang året etter, altså i 1995, sier Uno Arnesen, daglig leder i Byen Vår, som arrangerer Vinterfestivalen.

– Vinterfestivalen var jo noe av det første store Byen Vår drev med, og slik var det en god del år. Foreningen brukte mye penger på å arrangere festivalen og hadde ikke så mange andre utgifter eller inntekter på den tiden, så kostnaden vår var Vinterfestivalen. Etter hvert bygget festivalen seg større med flere aktiviteter, men kjernen har vært den samme hele tiden, nemlig å samle folk til felles aktiviteter og glede første helgen i februar, forteller Uno.

– I det store har Vinterfestivalen vært uforandret, men av forskjellige grunner har startplasseringer og løype variert litt. Det har vært vintre uten et snøfnugg på bakken, men basisen er der: Ordføreren åpner, Tamburkorpset trommer og spiller – dette er nesten litt høytidelig, sier Arnesen. Og, selvfølgelig det er massevis av folk, uansett vær og føre.

Folkefest i Øvrebyen

Vi vil ha snø!

– Vi vet jo aldri hva slags føre det er når dagen kommer, sier Uno. Det kan være full vinter, slik det nå har vært i januar, men så kommer det brått et værskifte. Så vi må alltid ta en siste runde et par-tre dager før for å vurdere om det går å ake, eller om vi må hente inn snø eller ha sykkelløp, ler Uno.

Det som er moro er at publikum og deltagere kommer, uansett. Dette er en tradisjon og festdag der folk koser seg. Og, vi har aldri avlyst, selv om det ikke har vært mulig å ake.

– I 2017 var det lite, om noe snø i starten av februar. Da samlet folk seg til et protesttog mot dårlige vintre, med plakater som «vi vil ha snø!». Det hjalp jo det, for neste år kom det masse snø, ler Uno. I 2020 hadde vi «motbakkeløp», for når vi ikke kunne ake nedover, får vi løpe oppover!

Store opplevelser på små scener

Selv om Vinterfestivalen har sin, mer eller mindre, faste form, kommer det til ulike aktiviteter som gjør at festivalhelgen utvides. Et eksempel er samarbeidet med De Små Scener.

– Kombinasjonen mellom at Lars Ovlien (initiativtaker til De Små Scener) ønsket å lage en arena for en type festival og vi ønsket å utvide Vinterfestivalen, gjør at vi sammen satser, sier Uno. Både Lars og jeg har arrangert så mye at vi vet at hvis vi kan klare å slå ting litt sammen, slår det enda mer og løfter hverandre. Derfor har vi lagt De Små Scener til Vinterfestivalen og til Liv i Leiren om sommeren.

30 år i Kongsvingers tjeneste

Søndag 22. november 1993 var det samlet til stormøte om Kongsvingers fremtid. Først var det underholdning på Rådhusplassen, før folk samlet seg i kommunestyrehallen til debatt ledet av Bjørge Stensbøl. I panelet var Brita Hanssen, Lorentz Moe, Bjørn Taalesen, Even Pellerud, Philip Bourne og Astrid Berrefjord. Bakgrunnen var at mange ønsket å få fart på byen og at det skal skje mer i Kongsvinger. Møteleder var Uno Arnesen.

– Jeg var med som ansatt i banken, de var med i Kongsvinger handelsstandsforening. Det var behov for fornying av foreningen, blant annet fordi det var få medlemmer og generelt behov for en ny giv, husker Uno.

– På den tiden var det en del negative vibber i byen, det var ingen som utviklet noe i sentrum og Kongsvinger mistet arbeidsplasser. Målet var nå å få mobilisert folket, få med innbyggerne, lag og foreninger på samme lag, i tillegg til butikkene og næringslivet.

– Det var 20 kuldegrader den søndagen, og det kom likevel fælt med folk. Inne i kommunestyresalen var det smekk fullt, det var kø til galleriet og ut i gangen og ut på rådhusplassen, minnes Uno. Det var liksom helt wow, og jeg får helt gåsehud av å snakke om det, sier Uno.

Allerede den kvelden ble det 150 nye medlemmer i foreningen som var under etablering.

– Vi ble overbevist om at en ny forening har støtte og at dette er noe å jobbe videre med. Så da ble det de formelle rundene med møter før vi den 31. januar 1994 formelt stiftet foreningen Byen Vår.

Trivsel skaper vekst

Formålet med Byen Vår er å skape vekst og trivsel, føler du at det har lykkes på disse 30 årene?

Uno smiler, og sier at han føler at det nok kanskje har blitt mer trivsel enn vekst.

– Allerede fra starten var kultur, lag og foreninger viktig. Det hadde vel ikke gått mer enn et år eller to før vi fant ut at det faktisk er kultur i bred forstand vi jobber med, slik har det vært hele tiden. Koordinering av handelsaktiviteter har selvsagt vært med. Men, det er jo sånn at kultur, handel, innbyggere, kunder … alle nyter godt av det samme, så vi har også bidratt til vekst med all aktivitet og samarbeidet vi har med andre, sier Uno. Det er jo akkurat dette som skaper trivsel og vekst i et lokalmiljø eller byen – butikkene drar nytte av at det skjer ting og det gagner innbyggerne. Dette henger sammen.

– Det er jo dette som jeg synes er så opplagt, og som jeg syns vi har fått til, nettopp det å ha med innbyggerne inn i foreningen Byen Vår, slik at de føler et eierforhold. Det er vel 850 private medlemmer, ca 160 næringsmedlemmer og 50 lag og foreninger.

En erfaren arrangør

Vinterfestivalen er allerede nevnt, og står støtt som en bauta. Festningskonserten, som startet i 2004 og utviklet seg etter hvert til Kongsfestivalen, er også noe Uno trekker fram som gode minner, selv om festivalen ikke lenger finnes, ble det i alt 12 festningskonserter, den siste i 2015.

– Det begynner jo å bli lange tradisjoner på en del av arrangementene i regi av Byen Vår, sier Uno. Det er over 40 arrangementer i løpet av året, i tillegg til både store og små ting som vi er med på.

– Vi har et årshjul med flere hovedaktiviteter som er faste og så skjer det en god del ting innimellom, som vi kaster oss på litt på sparket, eller mer planlagt. Det har blitt mer at i stedet for at vi gjør alt selv, så blir vi med og hjelper andre som kommer med initiativer. På den måten får man gjort mer, sier han. Vi i Byen Vår trenger ikke å sette i gang konserter, det er jo mye bedre at kulturlivet gjør det. Så, hjelper vi heller til med markedsføringen og vårt nettverk, slik at vi får brukt ressursene både hos dem og oss bedre.

– Samme med Markensblues, der vi sammen med Vinger Blues & Rock Club gjør det de brenner for og vi bidrar med det vi kan, sier Arnesen.

Vært med fra starten

Uno har vært med fra før Byen Vår formelt ble etablert. Den første tiden jobbet han som frivillig leder og var ansatt i Sparebank1. Etter hvert ble han leder for Kongsvingerhallen, før han i 2006 ble ansatt som daglig leder i Byen Vår.

– Det har vært og er mye jobb. Jeg har vært heldig som alltid har fått holde på med det jeg har hatt lyst til, det er lett å være fleksibel, for når en får jobbe med det en syns er gøy, kan en jobbe mye.

– Etter 30 år er jeg vel litt «stuck» her, men trives veldig godt. Er vel en ti år siden jeg tok en runde og tenke at jeg kanskje ikke skulle holde på med dette til jeg ble pensjonist. Men, Byen Vår har blitt en livsstil for meg. Og jeg er fortsatt yngst her, ler han godt.

I dag er det tre ansatte i Byen Vår og det snakkes om hvordan man skal få inn noen som kan utvikle foreningen videre. En av medarbeiderne går i år av med pensjon, og det skal ansettes en person. Da blir det jo litt strategisk tenking på hva slags person skal det være. Om det skal være en kontormedarbeider, som nå, eller noen som utvikler seg med overlapp med meg til å ta ledelsen etter hvert, det vet man jo ikke helt ennå.

– Jeg har jo en tanke om hva slags type menneske som passer. Du må ha et sterkt hjerte for Kongsvinger, det er jo selve drivkraften i den litt idealistiske tanken foreningen driver etter. Dette er ikke noen åtte til fire oppgave, den går nærmest døgnet rundt, avslutter Uno.