Nedtellingen har startet til SSB flytter: – Det blir en helt annen verden
Onsdag ble det markert at det er ett år til SSB Kongsvinger skal flytte inn i nytt bygg ved jernbanestasjonen i Kongsvinger. Cirka 325 ansatte skal få ny arbeidsplass, og SSB er godt i gang med å trene på nye arbeidsformer og gjøre klart til flytting av utstyr.
I disse dager trener Statistisk sentralbyrå (SSB) Kongsvinger på å flytte fra cellekontorer til et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept. De har innredet en etasje i en fløy til et pilotområde, der alle seksjonene bytter på å prøve ut den nye arbeidsformen.
– Det blir en helt annen verden vi får i det nye bygget, sier prosjektleder ved Statistisk Sentralbyrå, Per Christian Døhl.
Viktig arbeidskraft og statistikk
Den 1. juni 1961 etablerte SSB seg med 13 medarbeidere i Kongsvinger. En viktig årsak var vansker med å rekruttere tilstrekkelig god og stabil arbeidskraft til bearbeiding av materialet fra Folke- og boligtellingen 1960. Kontorplassituasjonen i Oslo spilte også en stor rolle, og hel eller delvis utflytting av statsinstitusjoner ble satt på det politiske sakskartet i 1960.
Fram til det første bygget i Otervegen sto klart i 1987, var byråets ansatte lokalisert en lang rekke steder i Kongsvinger sentrum – i Danneviggården, Tømmeraasbygget og i Oscars gate. Avdelingen på Kongsvinger fikk med tiden flere oppdrag, blant annet punch for NRK, NSB og oppdrag fra skattedirektøren, og materialet kom fra alle landets kriker og kroker via jernbanen og Kongsvinger stasjon.
Fra midten av 1970-tallet ønsket myndighetene mer virksomhet utenfor hovedstaden for å dempe presset på arbeidsmarkedet i Oslo, og mer krevende faglig arbeid ble overført til Kongsvinger. I 1987 ble SSBs bygg i Otervegen innviet, og i 2004–2006 ble det bygget to nye fløyer på bygget pga. plassmangel.
I dag er situasjonen en annen – digitalisering og modernisering har ført til at SSB-bygget i Otervegen er for stort, og nye arbeidsformer krever en annen arealløsning.
Tilbake der det startet
SSB Kongsvinger flytter nå tilbake til der det hele startet – i sentrum like ved jernbanestasjonen. Leieavtalen i Otervegen utløper i 2025, og i desember 2022 ble det inngått avtale med Bane NOR om nytt kontorbygg ved Kongsvinger stasjon etter en omfattende anbudsrunde.
– Byggeprosessen er i rute. Jeg skal ikke påstå på Bane NOR sine vegne at den er i forkant, men det er i hvert fall ikke noen forsinkelser. Vi har et veldig godt samarbeid med Bane NOR eiendom. Det fungerer utmerket på alle mulige måter, sier prosjektleder Per Christian Døhl.
Lokalene skal fortelle historien om både SSB og Kongsvinger/Elvebredden, og skal oppmuntre til samhandling samtidig som de skal være innbydende for ansatte og besøkende.
– Det er en tanke bak en blå vegg, som for eksempel skal kunne assosieres med Glomma.
Lokalene skal også formidle kvalitet, varig design, tydelig orientering og fleksibilitet som kan utforskes, og tilby en jevn og kontinuerlig flyt for ulike funksjoner, behov og arbeidsoppgaver.
Omfattende
Døhl forteller at det er et omfattende prosjekt å skulle flytte fra de gamle lokalene i Otervegen på Rasta neste sommer, og inn i nye, flotte lokaler ved Elvebredden, eller Jernbaneplassen, som SSB kaller det.
– Vi har alltid hatt et sterkt ønske i denne prosessen om å komme mer i sentrum av Kongsvinger, og være en synlig aktør i bybildet. Og hvem vet, med etableringen av dette bygget har vi kanskje tatt første steg på veien mot at det skjer noe på sørsiden av Glomma.
Arbeidsplasskonseptet har som mål å skape et miljø som støtter ulike arbeidsmåter og behov, samtidig som det fremmer samarbeid, innovasjon og effektivitet. Aktivitetsbasert arbeidsmiljø er en tilnærming som har fått økende oppmerksomhet og popularitet som svar på endringer i arbeidspraksis, teknologi og arbeidsmiljøer. Det er et forsøk på å tilpasse seg den moderne arbeidskulturen og skape mer fleksible og dynamiske arbeidsplasser.
– Vi får et mer effektivt bygg, og vi går fra cellekontorer til 50/50 fordeling av åpne og lukkede arbeidsstasjoner. Det kan bli utfordrende for noen, men det vil bli valgfri plass for alle, og direktørene får heller ikke egne kontorer.
I tillegg til åpne og lukkede arbeidsstasjoner blir det også multirom og lukket arbeidsstasjon som kan ha ulik møblering for å skape fleksibilitet. Det kan være ergonomisk utformet, og ha møteromsutstyr og for eksempel lydkrav som er høyere. Møterommene og prosjektrommene kan også ha ulik møblering for å skape fleksibilitet, og være ergonomisk utformet.
Hjemmesonen vil være der man som ansatt hører til. Det kan være en etasje, del av en etasje, prosjekt eller arbeidsoppgaver som styrer hjemmesonen.
Nytt og annerledes
Døhl, kommunikasjonsrådgiver Annette Grasmo Bergman og direktør i SSB, Bjørnar Gundersen, forteller at de ansatte har blitt betrygget gjennom dialog og forberedelser.
– De fleste ansatte virker positive til å prøve det ut, og vi har jo bearbeidet og ufarliggjort det litt, spesielt dette med åpent kontorlandskap. Og så har det rett og slett blitt et generasjonsskifte her hos oss, mange har gått av med pensjon og vi har rekruttert inn en del yngre. Og det vil bli små, åpne kontorlandskap, ikke slike store, som i USA.
– Det er ikke noe tvil om at dette har vært et omstridt diskusjonstema, også internt, det skal vi være ærlige om. Men ingenting er skrevet i stein – vi må ha en justeringsprosess og det er noe vi må kontinuerlig jobbe med. Og akkurat nå tester vi ut nye ting, og vi finner jo ut at mye er en vanesak.
Positive gevinster
SSB må prioritere innenfor eget budsjett for å finansiere selve flyttingen, som anslås å koste cirka én million kroner.
– Men vi sparer areal, og slipper masse strømutgifter.
Det er mange gevinster med flyttingen, som gjør SSB mer attraktive for blant annet rekruttering.
– Det blir lettere å sykle eller gå til jobb, og lettere for pendlere. Også fra Sverige, med tanke på tog.
Ryddingen i det gamle SSB-bygget begynte i 2022, og i det nye bygget vil det både bli gjenbruk av gammelt interiør, men også helt nytt og leid interiør.
– Vi har et stort fokus på gjenbruk, og vi ønsker at det skal være gjenbruk lokalt. Fire tonn med møbler har blitt gjenbrukt fra SSB hos andre, og det er vi veldig stolte av, avslutter Døhl.
