Mitt Kongsvinger
7 minutter lesetid

– Vi hørte skuddene helt hjem

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Arne Gunnarsbråten husker dramaet på Mitanderforsvegen utenfor Austmarka 13. november 1944.

– Vi bodde på «Pynten» den gangen og kunne høre skuddene helt hjem. Det smalt veldig mange skudd i raskt tempo, forteller Arne Gunnarsbråten (88).

Skuddene Arne hørte stammet fra tyske maskinpistoler som ble avfyrt mot motstandsmannen Rolf Sannes fra Larvik.

Sannes var på vei til Sverige etter å ha utført oppdrag i Norge. Han tilhørte «de hvitkledte», motstandsmenn spesialtrent for å utføre spesialoppdrag i Norge og kjent for å krysse grensene i hvite kamuflasjeklær vinterstid. Hjemme i Sverige ventet kone.

Egentlig skulle motstandsmennene krysse grensen til Sverige i Eidskog og de hadde overnattet på Persmoen på Åbogen natta før. Men på grunn av dårlig tid fikk de ordnet seg skyss med lastebiler som hentet ved i nærheten av riksgrensen ved Mitanderfors.

Fant engelske våpen i sekken

Rett øst for Austmarka, i nærheten av Sundammen, ble lastebilene stanset av en tysk grensepatrulje og da det ble funnet proviant, soveposer og pistoler av engelsk merke i sekkene, prøvde Rolf Sannes å stikke av. Han løp i sikksakk inn i skogen, men ble truffet i ryggen av en maskinpistolsalve og døde bare 25 meter fra der det i dag står en minnestein om hendelsen.

En del hadde tatt turen til Mitanderforsvegen rett øst for Austmarka for å overvære bekransningen av minnesteinen over Rolf Sannes som ble reist i 1954 av Austmarka Arbeiderungdomslag.
En del hadde tatt turen til Mitanderforsvegen rett øst for Austmarka for å overvære bekransningen av minnesteinen over Rolf Sannes som ble reist i 1954 av Austmarka Arbeiderungdomslag. — Foto: Kai Roger Lindberget

I dag er det ikke mange gjenlevende som kan fortelle om hendelsen, en som husker er Arne Gunnarsbråten.

– Det var ikke hver dag vi hørte skudd inne på Varaldskogen og det gikk heller ikke mange timene før vi fikk høre hva som hadde skjedd ved Sundammen, forteller Arne.

Og noen dager senere fikk han med selvsyn se plassen der motstandsmannen ble drept.

– Vi var noen guttunger som satte oss på syklene og syklet dit noen dager senere og det jeg husker aller best er synet av smågranene som var skutt tvers av fra all skytingen, forteller han.

Hver jul reiser Arne til plassen hvor Sannes ble drept for å tenne lys ved minnesteinen som ble reist 17. mai 1954 av Austmarka Arbeiderungdomslag.

Saken fortsetter etter annonsen
Tor Solbergseter holdt tale i anledning at det er 80 år siden motstandsmannen Rolf Sannes ble skutt og drept av en tysk grensepatrulje ved Mitanderforsvegen. Tommy Tomteberget fra Forsvarets veteransenter på Bæreia la ned krans.
Tor Solbergseter holdt tale i anledning at det er 80 år siden motstandsmannen Rolf Sannes ble skutt og drept av en tysk grensepatrulje ved Mitanderforsvegen. Tommy Tomteberget fra Forsvarets veteransenter på Bæreia la ned krans. — Foto: Kai Roger Lindberget

Hentet av Gestapo

I boka «Krigsminner fra Austmarka 1940-1945» utgitt av Austmarka Historielag er hendelsen gjengitt i artikkelen «Dramaet ved Sundammen». Her får man også høre hva som skjedde med de andre på lastebilen.

Sjåføren Hans Amundsen og den andre motstandsmannen ble bakbundet og lagt på bakken der de ble liggende nesten hele dagen i tynne klær og fryse, før de ble fraktet til Kongsvinger for avhør.

Amundsen ble utsatt for daglige avhør, men via et innsmuglet brev hadde han fått beskjed om å skylde på sjåføren i den første bilen som var i sikkerhet i Sverige. Etter tre uker ble han sluppet fri med beskjed om å kjøre som før, men med beskjed om å rapportere til Gestapo dersom noe skjedde. Noen dager senere stakk også Amundsen til Sverige.

To austmarkinger ble satt på Grini som gisler, og måtte tilbringe resten av krigen der. Hva som skjedde med den andre kureren, er ukjent.

Rolf Sannes ble begravet på Liermoen, der det fortsatt står et kors til minne om han. Men i 1945 ble levningene flyttet til hjembyen Larvik der han ble begravet 14. juli 1945.

Viktig å ikke glemme

Den 13. november 2024 var det 80 år siden denne hendelsen fant sted og det ønsket Tor Solbergseter å markere.

– At vi ikke fikk til arrangementet på selve dagen for hendelsen får vi skylde på «gammelmannssyn» og litt ulike datoer i ulike kilder, forteller Tor.

Han forteller at han tok initiativ til nedleggelse av krans for at man ikke skal glemme motstandskampen som ble kjempet i hele landet, også i vårt distrikt i krigsårene 1940-45.

– Det har skjedd mye i dette distriktet under krigen, men dette er en av de virkelig alvorlige hendelsene som fant sted, forteller han.

Saken fortsetter etter annonsen

Tommy Tomteberget, sjefssersjant ved Forsvarets Veteransenter på Bæreia var invitert for å legge ned kransen til minne om Rolf Sannes.

– Det er så bra at noen vil holde historien i live. Jeg er selv ansvarlig for kransnedleggelse på bautaen på Lier og det er noe som heter at den som glemmer historien også gjentar den, det er derfor viktig å ikke glemme, forteller sjefssersjanten.

Tommy Tomteberget, sjefssersjant ved Forsvarets veteransenter på Bæreia la ned krans ved minnesteinen.
Tommy Tomteberget, sjefssersjant ved Forsvarets veteransenter på Bæreia la ned krans ved minnesteinen. — Foto: Kai Roger Lindberget

Kilder:

Austmarka Historielag: Dramaet ved Sundammen fra boka Krigsminner fra Austmarka 1940-1945.

Lokalhistoriewiki: Rolf Sannes