Da indianerne inntok Herdahlsalen
Under markenstiden i oktober 1874 fikk Kongsvinger celebert besøk av tre Pawnee-krigere fra Nebraska. Folk kom fra fjern og nær for å se krigsdans, sang og skyting med pil og bue – inne i Herdahlsalen.
Høsten 1874 var det markenstid i kjøpstaden Kongsvinger. Selv om markedet offisielt ble nedlagt noen år tidligere, strømmet folk tradisjonen tro til den lille byen for underholdning og bevertning. Årets store attraksjon var tre besøkende fra Pawnee-stammen i Nebraska.
Tre menn prydet med fargerikt dekorerte skinnklær, smykker og en enkel ørnefjær stormet inn i den fullsatte salen til kjøpmann Elias Pedersen Herdahl i Nygaten. Etter å ha vist både dans og krigsrop, akkompagnert av tromme og fløyte, dro den 28 år gamle høvdingssønnen White Fox frem dem mektige buen og sendte en pil av gårde med kraft nok til å gjennombore den kraftige blinken av solid treverk i den andre enden av rommet.
Prisen for en voksen var 12 skilling, mens barn kostet 6 skilling. Til sammenligning spilte «Den nye svenske Damekvartet» konsert i Herdahlsalen om kvelden. Billettene dit kostet 36 skilling for voksne. Interessen var det derfor ingenting å si på, med to daglige oppvisninger fra 14. oktober og til og med lørdag 17. oktober. Besøket ble avsluttet søndag med et tidlig show etterfulgt av et stort indianer-ball.
Fra USA til lille Norge
Pawnee-stammen hadde vært mektige og tallrike. Ofte kriget de med Sioux, Cheyenne, Arapaho, Kiowa og Comanche-stammene. På 1830-tallet ble de smittet av kopper og kolera, og kombinert med økende press fra amerikanske nybyggere og militære endte de opp i et reservat. Der fikk de heller ikke være i fred. Derfor lot mange seg verve til major Frank Norths Pawnee Battalion på 1860-tallet.
De tre besøkende fra andre siden av Atlanterhavet – White Fox, Red Fox, og White Eagle – hadde alle vært i det militære. Etter at bataljonen ble oppløst i 1870 var det vanskelig å livnære seg, særlig fordi nybyggerne drepte bøflene de hadde levd av i hopetall. I 1873 ble 150 Pawnee drept av konkurrerende Sioux under den årlige jakten.
Det var den selvtitulerte svenske sirkusdirektøren Pål Eliasson og kompanjongen Robert Kassman som fristet de unge mennene med lønn for å opptre rundt i Europa og som tilrettela for turneen som skulle vare i over et halvt år.
Eksotiske gjester
Det er vanskelig å forestille seg hva White Fox, Red Fox, og White Eagle tenkte da de ankom Manchester i mai 1874. Utover sommeren turnerte de i Danmark og Sverige, før de ankom Kristiania i august. De opptrådte på Klingenberg, forløperen til Christiania Tivoli og Norges svar på Tivoli i København. Selv om avisene hadde skrevet om indianere siden 1700-tallet var trioen så vidt vi vet de første urinnvånerne fra Amerika som viste frem sin tradisjonelle kultur her til lands. I oktober tok de turen innom Gjøvik, og deretter reiste de videre til Kongsvinger.
Kilder:
Dan Jibréus, «The Long Journey of White Fox», Nebraska History 95 (2014): 100-123
Etnografisk museum i Göteborg
Aftenposten, onsdag 26. august 1874
Flere utgaver av Hedemarkens Amtstidende
Wikipedia
Det må ha vært stort oppstandelse i Kongsvinger med et så eksotisk innslag. De fortalte på engelsk om sine erfaringer fra krigene langt der borte i Amerika, og berettet stoisk om sine lidelser, skal vi tro pressen. For de besøkende var kanskje kalde oktoberkvelder i de dype skoger ikke ulike været i området rundt Omaha med Missouri-elven flytende gjennom landskapet.
Aftenposten så en forestilling i hovedstaden, og forteller ivrig om White Fox sin kraftige fysikk, selv om de mente hans ledsager White Eagle var enda kraftigere bygget.
Et trist endelikt
Etter fire dager i Kongsvinger besøkte de flere norske byer, før de reiste via Karlstad og Örebro til Stockholm og Mosebacke. I januar 1875 døde White Fox av tuberkulose på Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg. Vennene hans ville begrave ham, men kroppen ble overlevert til forskning. Klærne endte opp hos Göteborgs etnografiske museum, mens kroppen ble flådd, før overkroppen og hodet ble utstoppet og vist frem. Etter over hundre år på et lager fikk stammen kroppen tilbake i 1996, og White Fox ble endelig begravet. Red Fox og White Eagle reiste hjem til reservatet og levde som velansette ledere frem til de gikk bort på midten av 1920-tallet.
I 1883 etablerte William Cody sitt utendørsshow «Buffalo Bill’s Wild West», med Pawnee-krigere på scenen. I 1887 kom de til Europa for første gang. Det var tretten år etter at tre «amerikanske indianere» vise seg frem i Herdahlsalen på Kongsvinger.
