Et kobbel av nye boliger

I sin storhetstid bygget KOBBL leiligheter til 8000 mennesker. I kombinasjon med nye eneboliger vokste bydeler frem fra skogen. På 80-tallet stoppet det. Nå ruller hjulene igjen. Hvem skal vi bygge for og hvem skal drive utviklingen?

Da lokalpolitikere med Norvald Strand i spissen la frem sin generalplan i forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Brandval, Vinger og Kongsvinger i 1964, tok de høyde for en vekst fra snaut 13.000 innbyggere til opp mot 40.000 innbyggere. På toppen av prioriteringslisten stod en rask utbygging av næringslivet, punkt nummer to var tilstrekkelig arealer til boliger og industri.

For 60 år siden var det bymessig bebyggelse i Øvrebyen, Midtbyen og Stasjonssiden. Dette var kjøpstaden Kongsvinger, mens landkommunen Vinger, som lå rundt på alle sider, for det meste var husmannsplasser og gårder. Bak sentralskolen var det åker og skog, det samme gjaldt Langeland, Lia og Vennersberg.

Helt siden starten på 1900-tallet hadde det vært press på Kongsvinger. Folk flyttet fra landsbygda og inn til tettstedene over hele Europa. Utover 30- og 40-tallet skjøt utviklingen fart, drevet av mekaniseringen av skogbruket og jordbruket. Det ble rett og slett plassmangel i bykommunen, og mange av husene var fra 1800-tallet med utedo og dårlig isolasjon.

Den spede begynnelsen

Etter andre verdenskrig gjennomgikk Norge en fornyelse, både på grunn av skadene fra krigen, men også fordi tidene endret seg. Det ble stiftet boligbyggelag over det ganske land. I Kongsvinger kjøpstad, med sine drøyt 2.200 innbyggere, prosjekterte nyopprettete Kongsvinger og Omegns Boligbyggelag (KOBBL) to leilighetsbygg like ved rådhuset.

– Det var et unikt bomiljø den gangen, med toalett innendørs og både varmt og kaldt vann innlagt. Slik luksus var ikke vanlig, forteller Anne Berit Gaukstad Løfsgård.

Hun og familien flyttet inn i KOBBL-bygget høsten 1947. Foreldrene drev Gaukstads papirhandel, en av flere virksomheter i første etasje av bygården, som hadde 16 leiligheter i andre og tredje etasje. Andre butikker inkluderte Ingeborg Larsen og Mølbach-Nilsen.

– Mor og far flyttet butikken fra Fullandgården, og vi bodde i etasjen over. Den gangen var det lite biler, så vi slo ball og hoppet paradis i Parkveien. Onsdag, lørdag og søndag var det dans i byparken tvers over veien og vi sneik oss inn om vi kunne. Det var helt topp å bo der, forteller Løfsgård.

Enorm boligbygging

Da tidligere styreleder i KOBBL R.M. Olsen flyttet til Kongsvinger etter krigen ble han boende i Vinger, og boforholdene bidro til hans mangeårige sterke engasjement for gode og rimelige boliger. Det ble aldri et KOBBL-bygg nummer to, økonomien var for stram etter byggingen av det første, men på 50-tallet begynte KOBBL å bygge ut boliger andre steder i byen. Så kom det første store prosjekt med flere blokker og rekkehus på Winsnesløkka. Utover 60-tallet fulgte Tråstad og Skriverskogen, og på 70-tallet ble Langeland, Vennersberg og Vangen bygget ut. Ø. M. Fjeld var byggmester og kvantitet var viktigere enn kvalitet noen ganger. Veksten varte til midt på 80-tallet, da svært høye renter etter jappetiden førte til bråstopp både i befolkningsvekst og boligbygging. Kommunen gikk fra vekst til forvaltning.

Det har vært flere private prosjekter de siste 40 årene, men ingen store prosjekter med boligbyggelaget i spissen. En av årsakene er at KOBBL holdt på å gå konkurs på grunn av feilslåtte investeringer i utlandet. Egenkapitalen gikk tapt, og motoren i den lokale boligbyggingen mistet momentet.

– KOBBL gikk sammen med Fredrikstad og Follo boligbyggelag om å investere i ferieboliger i Bulgaria og Sverige. Prosjektet bråstoppet i 2009 og tapene var i millionklassen. Vi var teknisk konkurs, men klarte å beholde lønnsomheten i kjernedriften. Med banken på laget overlevde vi – så vidt. Fredrikstad og Follo ble begge slukt av større boligbyggelag for å overleve, forklarer Odd Henning Dypvik, administrerende direktør i KOBBL.

Han overtok sjefsstolen i 2017 og har jobbet tett med styreleder Leif Næss, som var med på redningsaksjonen fra starten av sammen med daværende administrerende direktør Sven O. Nylænder.

– Vi la ned ulønnsomme selskaper, og har i dag bygget opp egenkapital nok til å stå imot dårlige tider og være med på nye byggeprosjekter, understreker Dypvik.

Nye kundegrupper

Selv om boligbyggingen i Kongsvinger står nesten på stedet hvil, finnes det planer. Ett av de nye byggeprosjektene er Bovieran på Holt. I 2022 ble lansert, men de mange renteøkningene fra Norges Bank gjorde at prosjektet måtte legges på is.

– Vi har en ferdig regulert tomt med plass til drøyt 130 boenheter, som vi skal utvikle sammen med ulike partnere. Området skal inneholde rekkehus, firemannsboliger og en tradisjonell lavblokk. Det mest spennende er likevel Bovieran, som er et leilighetsbygg med en stor glassoverbygd tropisk hage. Nylig sto den første Bovieran i Norge ferdig i Skien, og det er bygget over 30 slike prosjekter i Sverige, og sju i Danmark. Dette er et konseptbygg med glasstak i midten, som appellerer til godt voksne mennesker, understreker Dypvik.

– Det koster mye å bygge nye boliger. Både byggeforskrifter og folks forventinger øker prisene. Dessuten er materialer dyrere og renten høyere. I tiden fremover vil vi nok i hovedsak bygge for godt voksne med liten gjeld og egenkapital i egen bolig, som gjør at vi frigjør brukte boliger for yngre boligsøkere.

På landsbasis jobbes det med hvordan eksisterende boligmasse kan utnyttes lengst mulig. Blant annet gjennom installasjon av heis. Der har det vært en statlig støtteordning, som nå er fjernet.

– Vi håper støtteordningen til heis kommer tilbake. Det er en kjempekvalitet at folk kan eie sin egen bolig i Norge. Det er ikke like vanlig lenger sør i Europa. Da er det et paradoks at veldig mange ikke har råd til egen bolig, når det er tverrpolitisk enighet om prinsippet. Da må vi både utnytte eksisterende boligmasse og legge til rette for nybygg, poengterer Dypvik.

Har tro på Kongsvinger

Tidligere i år begynte Kjetil Wold Henriksen som ny kommunalsjef miljø og samfunn i Kongsvinger. Han kom fra tilsvarende jobb i Hamar, og har tidligere vært med på utviklingen av Ringsaker kommune.

– Jeg har funnet en uslepen diamant. Kongsvinger har ikke opplevd veksten andre byer en drøy times avstand fra Oslo har fått, men jeg tror mye vil skje når markedet begynner å bevege seg igjen, forklarer han.

Selv om noen tenker på Kongsvinger som en by folk pendler fra, har kommunen faktisk netto innpendling. Det er flere som jobber her enn som bor her.

– Boliger er en viktig begrensende faktor, så vi er nødt til å bygge flere. Vi opplever at store aktører som Bane Nor vil satse her, befolkningstallet har rundt 18.100 og det kommer nye arbeidsplasser i industrien og på sykehuset.

Der arbeid var det viktigste for 60 år siden, kan boliger være viktigst i 2024.

– I Kongsvinger ligger det meste til rette for at familier kan leve gode liv. Kort vei mellom skole, barnehage, jobb og fritidsaktiviteter er viktig. Det samme er et aktivt idretts- og kulturliv. Hyppige togavganger og muligheten til å leie kontorplass i felleskap som Innlandet Science park gir oss tilgang på et mye større arbeidsmarked. Dermed kan du velge alle fordelene ved å bo i en småby, og arbeide i Osloområdet, forklarer Henriksen.

Må lytte til markedet

En faktor for å lykkes er fortetting. De siste 150 årene har folk flyttet ut fra landsbygda og inn til tettbebygde strøk. Dagens byggekostnader er høye. Samtidig er bruktprisene i Kongsvinger fortsatt relativt lave.

– Kommunen skal være en aktiv pådriver for utvikling. Vi jobber sammen med flere utviklere om en rekke områder for å bygge sentrumsnært. Marikollen har stoppet opp fordi Trygve Stokkes vei er en hindring, så der må vi kanskje se på rekkefølgebestemmelser eller ta et kommunalt ansvar for å forskuttere infrastrukturen.

Kommunen går nå også inn og blir med på å regulere områder der de eier noe av grunnen.

– Når markedet ønsker vekst andre steder enn kommuneplanen tilsier, må vi vurdere å åpne for at utbyggerne får bygge litt lenger ut fra sentrum. Kommunens ønske om å styre utviklingen må balanseres med realitetene i markedet. Hvis ikke vil det stå stille, forklarer Henriksen.

Vi trenger selvtillit

All utvikling må heller ikke skje i sentrum av byen.

– Austmarka utvikling har tatt et initiativ for å synliggjøre boliger som står tomme og trekke nye innbyggere dit i stedet for at de brukes som ferieboliger. Det mener jeg er en god tilnærming.

Den nye kommunalsjefen har en klar oppfordring til regionens innbyggere.

– For en som har bodd på Hamar og sett regionen utenfra blir jeg til stadighet overrasket over hvor mye spennende som skjer her. Mens jeg fortsatt jobbet i Hamar, var jeg med på et besøk hos Kongsvinger kommune, Klosser og Høyskolen i Kongsvinger. Vi ble nesten litt misunnelige på hvor godt de samarbeidet. Ser du på utenforskap er tallene ikke mye høyere i Kongsvinger enn på Hamar. Så den kollektive selvtilliten og stoltheten må opp. Kanskje en ny gangbru fra jernbanen over til høyskolen kan være et prosjekt som gir slik stolthet, undres Henriksen.

Kilder:

Kongsvinger – byen og folket, 2004

Kongsvinger Arbeiderparti 100 års historie – og litt til, 2015

Diverse utgaver av Glåmdalen

Takk til Torbjørn Tjernsberg Jr. for lån av bilde.