Fra handelsgartneri til Plantasjen

I nærmere 30 år drev ekteparet Kari og Martin Gylterud gartneri i Øvrebyen. Her kunne du kjøpe alle slags planter – og se den eksotiske bananpalmen rett innenfor døren. Historien begynner 1. juli 1964, da de overtok Kongsvinger Handelsgartneri.

Martin Gylterud fra Austmarka gikk i hagebrukslære på Skansgården og tok jordbruksskole på Sæter, før han og kona Kari startet gartneri i hjembygda i 1948. Her bygde de opp en virksomhet som kunne brødfø familien. I 1955 hadde de tre barn, en datter og to sønner. Så inntraff to katastrofer med kort mellomrom. Først døde yngstesønnen i krybbedød i oktober 1955, så brant gartneriet ned i desember 1957.

– Jeg husker godt at drivhusene brant. Det var like før jul, og tre tusen krysantemum gikk opp i flammer, sammen med julegleder og alt annet som skulle selges. Gartneriet var ikke fullforsikret, så tapet var stort, forteller eldste sønn, Karl Ragnar Rimfeldt.

Den katastrofale brannen gjorde et stort inntrykk på han og storesøsteren Anne-Marte.

– Foreldrene mine måtte begynne på nytt igjen. Heldigvis fikk far en avtale med Esso Norge, som bidro til å bygge opp mot at han kjøpte brensel derfra. Den senere kjente romfartseksperten Erik Tandberg var leid inn av Esso for å prosjektere og tegne opp gartneriet etter brannen, Anne-Marte fikk en genser med bilde av en Sputnik på, mens jeg fikk sitte på fanget hans.

Gartneri fra 1880-tallet

Området til Kongsvinger Handelsgartneri tilhørte Alfsplassen, som var bygget på grunnen til Tråstad-gårdene. Den hadde flere eiere gjennom 1800-tallet, før Ole Anton Hexum kjøpte den for å drive gartneri. Hexum solgte nyttevekster, prydplanter og grønnsaker fra egen avling. I juli 1888 tilbød han for eksempel sukkererter, gulrøtter, persille og spisskål fra gartneriet sitt.

I 1953 videresolgte familien Hexum gartneriet til Rolf Syversen og Gunder Larsen, og sistnevnte tok etter hvert over driften på egen hånd. Etter elleve år solgte han det til Kari og Martin Gylterud, som på dette tidspunktet også hadde fått sønnen Lars. De hadde ønsket å utvide virksomheten til Kongsvinger i flere år.

– Før foreldrene mine kjøpte gartneriet, solgte de blomster og grønnsaker på torget bak BP-en. Først hadde vi en gammel blå Chevrolet lastebil med et selvbygd drivhus på planet, før de kjøpte en gammel buss og innredet den som butikk, oppvarmet med en primus. Dermed kunne de selge juleblomster på torget, minnes Ragnar.

Det ble travle år med virksomhet flere steder.

– Til å begynne med drev far også gartneriet på Austmarka og i 1966 overtok de småbruket Ampian etter en slektning av mor. I en periode hadde de kuer, og måtte pendle frem og tilbake for å melke dem, forteller Anne-Marte Tronsmo.

Hun bodde på hybel i murhuset mens hun gikk på gymnaset like ved.

– Blomsterbutikken lå i første etasje, med et kontor og et blomsterbinderi i samme etasje. Oppe var det tre rom. Jeg husker at drivhusene på Kongsvinger var veldig gammeldagse i forhold til de vi hadde på Austmarka.

Flyttet drivhus til Kongsvinger

I 1964 var drivhusene akkurat som da Hexum bygde dem. Det ene var fullt av orkideer, som tilhørte de mer bemidlede i området. De ble hentet da de blomstret, og så bragt tilbake i pensjon etterpå.

– På jordet bak drivhusene var det produksjon under glassbenker og på friland. Utsalget var inne murhuset som i dag er revet, forteller Ragnar.

På Austmarka hadde Kari og Martin på dette tidspunkt tre større drivhus. De tok med seg drivhusene fra Austmarka og monterte dem sammen til ett langt drivhus øverst på tomta i Øvre Langelandsveg. Familien flyttet også permanent til Kongsvinger, men eldstesønnen ville ikke være med.

– Jeg hadde ikke lyst til å bytte skole, så i tre år bodde jeg hos grandonklene mine Adolf Valentin Ampian og Gedon Marcelius Ampian. De to eldre ungkarene, med finske og svenske aner, bodde på småbruket Ampian. De hadde noen mål dyrket mark, ti høner, tre kuer og en gris. De var ihuga sosialister i kretsen rundt Waldemar Carlsen, og jeg måtte reise meg da Gerhardsen snakket i radioen. Middagsmenyen var stort sett poteter og flesk. Jeg hadde stor nytte av oppholdet.

Gartneriet vokser

Fra midten av 60-tallet opplevde Kongsvinger en voldsom vekst, drevet av kommunesammenslåingen i 1964 og satsingen på industri for å motvirke tapte arbeidsplasser som en følge av mekaniseringen av skog- og jordbruket. I 1969 fikk Martin Gylterud kjøpt 70 kvadratmeter av tomten til det gamle epidemisykehuset fra kommunen, for å forbedre innkjøringen til gartneriet.

– I 1970 ble de gamle drivhusene etter Hexum revet, og det ble bygget opp et 1100 kvadratmeter topp moderne drivhus. Da ble også butikken flyttet ut, og det gamle murhuset ble bygget om til bolighus, forteller Ragnar.

Avisa Glåmdalen hadde en større reportasje i forbindelse med det nye drivhuset. Der var det bilde av ni år gamle Lars Gylterud, som hjalp foreldrene med å prikle, det vil si plante om småplanter. De aller fleste av de mange tusen plantene de produserte ble solgt lokalt, men Martin tok også turen inn til engrosmarkedet Oslo for å selge produkter og kjøpe varer de ikke hadde selv. Det skortet ikke på ideer, selv om teknologien var mindre utviklet.

– Vi hadde ikke noe varslingsanlegg, og hvis varmen forsvant om vinteren så var det dramatisk for driften. Derfor sov faren min med en tå på radiatoren, og hvis den ble kald ringte han Kjell Ringstad hos Norol, som gjerne kom midt på natten for å reparere anlegget.

Palmesus

De som besøkte Kongsvinger Hagesenter på 70- og 80-tallet husker garantert bananpalmen til høyre for inngangen. Historien begynte tidlig på 70-tallet, da Ragnar kom hjem fra en utenlandsreise.

– Jeg var mye i Nederland og handlet, og tok med en bananplante derfra. Vi gravde et hull i gulvet inne i gartneriet, og plantet den forsiktig. Inne i drivhuset var det både varmt og fuktig, slik planten liker det.

I 1984 spanderer Glåmdalen en helside på bananpalmen, som da hadde blitt 2,3 meter høy, med nye skudd som trengte seg gjennom asfalten. Det resulterte i en reportasje i Se & Hør: «Men så er han heller ikke så store karen, han som har det daglige tilsynet med bananplanten. Karl Erik heter han og er fire og et halvt år gammel. Han passer nøye på at planten får nødvendig vann og gjødsel».

– Bananpalmer har tre stadier, og når de har båret frukt må den delen av planten skjæres vekk, slik at nye skudd kommer til.

I foreldrenes fotspor

Anne-Marte studerte ved universitetet i Bergen og Tromsø, før hun tok en doktorgrad ved Norges Landbrukshøgskole (NMBU) på Ås. Der ble hun etter hvert professor og prorektor.

– Mitt første barndomsminne er å sitte på gulvet i et drivhus. Når far begynte å så tidlig om våren stakk sola inn i drivhusene, og han gikk rundt og plystret. Det var en fantastisk opplevelse å se det spire og gro, forteller hun.

Ragnar begynte å studere hagebruk på Ås i 1973. Etter en femårig utdannelse og påfølgende forskerstipend stiftet han Kongsvinger Planteskole AS på Langeland i 1979.

– Norvald Strand var en viktig pådriver for at vi fikk lokaler hos Kongsvinger Industri AS. Vi produserte planter på Kongsvinger, Austmarka, Odal og i Värmland. Disse ble solgt over hele landet, og noe ble eksportert til Island, Sverige og Danmark, poengterer han.

Ragnar stiftet også Grandiflora AS som distribuerte gjødsel og andre produksjonsmidler i bransjen. Dette selskapet skrev blant annet distribusjonsavtaler med de store tyske selskapene Hoechst, Bayer og BASF og Sierra Chemical i California. I løpet av få år hadde de to grossist-selskapene en betydelig virksomhet.

Brødrene overtar

I 1985 etablerte brødrene Ragnar og Lars selskapet Plantasjen AS, og året etter åpnet det første utsalget ved E6 på Hvam. Allerede i 1987 var det Nordens største enkeltutsalg av planter, og veksten gikk raskt.

– Det tok ikke lang tid før vi var den nest største skatteyteren i Skedsmo kommune. Vi hadde flere hundre ansatte, og utover 80-tallet etablerte vi flere utsalg, forklarer Lars, som var daglig leder for det nye selskapet.

– Bakgrunnen for etableringen var rett og slett usedvanlig treg betaling fra kundene som kjøpte planter og gjødsel fra de to engrosfirmaene, forteller Ragnar.

Det skulle bli starten på et vanvittig eventyr.

– I 1992 overtok Plantasjen Kongsvinger Hagesenter, og jeg reiste året etter til USA for å ta en Master of Business-utdanning. I 1993 fikk vi Tore Thorstensen med på laget som administrerende direktør, og vi rullet stadig ut nye avdelinger.

Plantasjen nærmet seg milliardomsetning da de ble solgt til investeringsselskapet EQT i 2001, med et par tusen ansatte. Fem år senere flyttet Kongsvinger-avdelingen fra Øvre Langelandsvei til industriområdet på Langeland. Der det gamle gartneriet hadde ligget ble det bygget to blokker, som fikk navnet Øvrebyen Park. Murhuset og drivhusene ble revet, mens villaen og epidemisykehuset fikk stå.

EQT solgte Plantasjen videre til svenske Ratos AB i 2016. Kjeden omsetter for flere milliarder. Da er det ekstra moro at historien startet med en gartnerfamilie fra Austmarka, som for 60 år siden tok over et gartneri i utkanten av den gamle Leiren under Kongsvinger festning.

Du vil kanskje også lese

Må stenge Kongsbadet midlertidig Bilinteressen tok henne helt til topps En bil har kjørt av vegen Trafikkulykke ved Sigernessjøen