– Heldigvis valgte jeg Kongsvinger

Mads Furulund har gitt folket mye brød og litt sirkus i 37 år.

La oss skru tiden tilbake til 1987: På Kongsvinger er en dagligvarekjede i ferd med å etablere sin 27. butikk i Norge. Sentral i satsingen er en snakkesalig kar fra Fåberg utenfor Lillehammer. For svært mange vil han for evig og alltid være Rema-Mads.

I dag er han fortsatt butikkmann. Selv om han ikke er en fersking i bransjen, er jobbfargen nå grønn og ikke blå. Mer om det senere.

Vi møter Mads Furulund hjemme på kjøkkenet i det 144 år gamle huset i Øvre Langelandsvei. Der bor han sammen med kona Inger. Det var forresten her den første spiren til det som i dag er Plantasjen ble sådd. Men det var lenge før 63-åringen flyttet til byen han er blitt så innmari glad i.

– Jeg stortrives i Kongsvinger. Her har jeg funnet meg ordentlig godt til rette på alle mulige vis. Folk må bli flinkere til å sette pris på hva som skjer i byen. Det er så mye bra. Det er viktig å se mulighetene som ligger her, mener han.

Ferskvare-jubel

I tidligere dagligvaretider hadde de fleste butikkene egen ferskvaredisk. Slik er det ikke lenger. Furulund gleder seg derfor stort over at byen endelig skal få en slik variant igjen når Peder Kjøtt & Fisk åpner dørene fredag 13. desember..

– Jeg ser virkelig frem til å handle der. Det må det da bli lang kø utenfor der når de åpner? Jeg kan ikke skjønne annet. Hele Kongsvinger-distriktet vil ha glede av en ferskvarebutikk. Her ligger alt til rette for at kunden skal få en unik opplevelse, sier kremmersjelen.

Selv om dagligvarebutikkene ikke har samme handlingsrom som før, mener han det er viktig at det jobbes målbevisst og tenkes nytt for å gjøre kundeopplevelsen best mulig. Det kan være med på å bremse handelslekkasjen til Sverige.

– Vi må forholde oss til avgifter og skatter her i Norge. Myndighetene burde ha senket dem men det er det ingen vilje til. Det er den virkeligheten vi må forholde oss til. Alkohol og tobakk er billigere i Sverige, men det er ikke alle varer det er lønnsomt å handle.

Han forteller om en kunde som ikke kjøpte en bærepose i Norge fordi den var så dyr (5,50 kroner). Vedkommende kjøpte 10 bæreposer til 8 kroner stykke over grensen.

– Det er ikke alltid folk er så sparsomme og bevisste når de handler i Sverige, mener Mads.

Styrte mer selv

63-åringen vokste opp i et hjem hvor både moren og faren jobbet i butikk. Derfor var det ikke så overraskende at han oppsøkte Lillehammer Mat etter endt militærtjeneste i 1980.

– Der begynte jeg på lageret. Jeg fant fort ut at det var en bransje jeg trivdes i. I 1987 hadde jeg valget mellom å starte Rema-butikk på Kongsvinger, Larvik eller Fredrikstad. Heldigvis valgte jeg å begynne her, sier bypatrioten.

Gjennom jobben og fotballen skaffet han seg raskt en solid omgangskrets.

– Kongsvinger har gitt meg så mye å glede seg over opp gjennom årene. Folk jeg ble kjent med på 80- og 90-tallet har jeg fortsatt god kontakt med, selv om de har flyttet fra byen, forteller han.

Mads Furulund kom som et friskt pust inn i dagligvarehandelen for 37 år siden. Han var utadvendt, snakkesalig og var ikke redd for å tenke annerledes.

– Den gang hadde vi som var franchisetakere (se faktaramme nederst i saken) muligheten til å gjøre mer som det passet oss. Jeg kunne kjøpe inn varer selv, og innholdet i annonsene kunne jeg lage selv. Det var jo jeg som visste hva som gikk best i Kongsvinger.

I dag er butikkene mer styrt fra sentralt hold på alle mulige vis.

– Det er en helt naturlig utvikling. I dag er det jo mange butikker og det er viktig at butikkene ser like ut uansett hvor du er i landet. Da må konsernledelsen ha mer kontroll, sier Furulund.

Han drev butikken i Brugata frem til 2003.

Hjerteinfarkt

– Da hadde gårdeieren bygget ut så mye at det knapt var parkeringsplasser igjen. Da var det ikke noen vits i å drive dagligvarebutikk, mener Mads.

63-åringen opplevde at kundegrunnlaget forsvant og at omsetningen sank. Til slutt fant kjeden ut at butikken skulle legges ned og flyttes til Langeland. Furulund kjørte på videre og ble i Rema-systemet frem til 2020. Da kom overgangen til Kiwi. Det er nesten like utenkelig som at en fotballspiller går til den største rivalen.

– Det var rart å gå fra blått til grønt. Men der og da føltes det helt riktig. Nå jobber jeg 60 prosent som ansatt i butikken på Roverud. Jeg stortrives og det er fortsatt like moro å gå på jobb. Jeg kan ikke se for meg et liv uten butikk, sier den engasjerte 63-åringhen.

I store perioder jobbet han lange dager. Han var mer på jobb enn hjemme. Som 48-åring og 52-åring fikk han hjerteinfarkt.

– Det ble en tankevekker, klart det. Da er det viktig å ta det roligere. Vi har hytte i Hagfors. Dit reiser vi ofte, særlig om sommeren. Der trives jeg godt, forteller Mads.K

Kretsmester i hopp

Furulund er over snittet engasjert i fotball. Slik har det vært det meste av livet. Som ung og lovende var det leken med lærkula om sommeren og skihoping vintertid.

– Jeg var kretsmester flere ganger og hevdet meg bra i landsrenn. Som 15-16-åring forsto jeg at jeg ikke hadde det som skulle til for å nå toppen. Da ble det andre prioriteringer, slik det blir for mange ungdommer.

I mange år har han vært trener og primus motor i Vinger FK.

– Det har gitt meg mange bekjentskaper og vennskap. Jeg ble spurt om å være trener en lørdagskveld ute på byen. Jeg hadde akkurat gitt meg som trener for damelaget til KIL, så det passet bra. En trening i uka gjennom vinteren og en kamp i uka i sesongen. Det er helt perfekt.

Mads er en av mange som er blitt uhelbredelig angrepet av golfviruset de siste årene.

– Det er helt fantastisk ute på Liermoen. Tenk at noen var i mot at det skulle bygges en golfbane der ute? Du møter på så mange trivelige folk og det er jo litt trim når du går i fire timer rundt på en 18-hullsbane, understreker han.

Han er med Olav Nysøter rundt på Østlandet og arrangerer turneringer for Norsk Senior Golf. Han fyller også tiden med styrerverv, blant annet i borettslag.

Men mest av alt er han kremmer og butikkmann. Og en ihuga patriot etter 37 år i festningsbyen.