Industrieventyret i Kongsvinger

Etter andre verdenskrig opplevde Norge en voldsom mekanisering av jord og skogbruk. Tusenvis av ufaglærte mistet jobben. Svaret fra politikerne var en målrettet satsing på industri, delvis drevet av tanken om at Norge kom til å bli medlem av EF.

I Norge jobbet 30.000 personer i skogbruket på begynnelsen av 50-tallet. Etter introduksjonen av motorsaga og så hogstmaskinen ble tallet raskt redusert og i dag er tallet under 7.000. For Kongsvinger, en av landets største skogkommuner, var nedgangen katastrofalt. Parallelt kom mekaniseringen av jordbruket, som fundamentalt endret bosettingsmønsteret i Norge fra slutten av 1800-tallet.

I Kongsvinger ble løsningen en målrettet satsing på industri. Den nye storkommunen hadde en klar strategi om å vokse, med ordfører Norvald Strand i spissen. Det ble lagt vekt på å skaffe arealer til industri, boligbygging og andre formål for å sikre rask ekspansjon.

I oktober 1964 kunne Glåmdalen presentere planene om 2.000 m2 industribygg på Nedre Langeland med støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond. Byggearbeider ble utført av murmester Ø. M. Fjeld og satsingen skulle organiseres i et eget selskap, med kommunen som majoritetsaksjonær.

«Jeg tror for min del at det er riktig å koble den ut av den direkte kommunale forvaltning. Når vi får reist disse to første byggene, bør det, etter mitt skjønn, komme på tale å danne et aksjeselskap som kan omfatte de to byggene som er reist og som kan forestå utbyggingen videre,» uttalte ordfører Strand.

De første bedriftene kommer

Ballen begynte for alvor å rulle i 1965. Kongsvinger ble valgt ut som prøvevekstsenter, og det ville bli behov både for industriarealer og nye boliger. I 1966 kom nyheten om at Standard Telefon og Kabelfabrikk A/S ville flytte inn på Langeland med 70 ansatte og legge beslag på 900 m2 av de nye industrihallene. I januar 1967 startet produksjonen, med lokal arbeidskraft. Et viktig poeng var å også skape arbeidsplasser for kvinner.

«I første omgang er 10 damer tatt inn, og de er i disse dager travelt opptatt med opplæring i lodding av strømløp. Etter et par uker regner man med at selve grunnopplæringen vil være ferdig,» skrev Glåmdalen.

Etter sommeren var det nærmere 60 ansatte ved bedriften. Samme år overtok A-S Anylett den gamle fabrikken til Rosenvinge der Kongssenteret ligger i dag. De produserte moderne polyester-fiber.

Våren 1968 flyttet Norsk Gjærde- og Metaldukfabrik A/S (NGM) inn i 3000 m2 store lokaler litt lenger vest. I juli intervjuer Glåmdalen fabrikksjef Finn Bergqvist, som forteller at arbeiderne setter pris på at arbeidsuken er forkortet fra 45 til 42,5 timer. Siden de har lørdagsfri jobber de nå fra 07:00 til 16:00.

Svensk etablering

Sommeren 1969 etablerte svenske Backer Electro-Värme AB en avdeling i Norge. Norske Backer A/S flyttet inn i nye lokaler på Langeland. Selskapet var etablert av Christian Backer, som ble født på Flisa i 1885 gikk på skole i Kongsvinger. Nå håpet de at Norge skulle bli medlem av EF, slik at de fikk bedre tilgang til det lukrative europeiske markedet.

– Jeg gikk ett år på sveis og konstruksjon etter ungdomsskolen. Så hadde jeg noen ulike jobber før jeg begynte på Norske Backer som 18-åring 1979. Den gangen produserte vi først og fremst varmeelementer til panelovner og komfyrer, forteller Uno Rybråten.

Lokalene lå på Langeland, der Coop Extra holder til i dag. Etter utbyggingen av Nedre Langeland til handelssentrum, flyttet fabrikken til SIVA i 2008 og har i dag 50 ansatte.

– I dag leverer vi mest kundespesifikke løsninger, blant annet til offshoreindustrien. Det er behov for både sertifiserte sveisere og fagarbeider, og de er ikke enkle å få tak i, så vi må lære dem opp selv. Vi satser på lærlinger, og har en som akkurat har tatt fagbrev, en lærling og en elev på utplassering som blir lærling neste år. Derfor samarbeider vi også tett med Sentrum videregående skole.

Rybråten har på 45 år gått gradene fra produksjonsmedarbeider til produksjonssjef, med ansvar for produksjonspersonale, maskiner, bygg og anlegg.

– Jeg stortrives fortsatt i jobben hos Norske Backer og har ikke bestemt meg for når jeg skal pensjonere meg. Det haster ikke, understreker han.

SIVA på Stømner

Send på 60-tallet lå Kongsvinger godt an i løypa for et SIVA industrivekstanlegg. Lokale politikere brukte alle sine kontakter for å påvirke sentrale myndigheter, og i juli 1972 åpnet de tre første industrihallene på Stømner, på sørsiden av Glomma. Industri Teknik A/S, Cirrus-Anylett og A/B Strängbetong var de første selskapene som flyttet inn. Også denne gangen var Øivind M. Fjeld hovedentreprenør.

Til åpningen ble det satt opp gratis busser fra sentrum for å overvære den offisielle åpningen ved kommunalminister Odvar Nordli. Ordfører Norvald Strand kunne glede seg over at folketallet hadde vokst fra cirka 13.000 ved kommunesammenslåingen i 1964 til nesten 14.500 mennesker. Stat og kommune hadde bidratt til 560 nye arbeidsplasser i vekstsenteret.

I Norge var 70-tallet en gullalder for industrien, med omtrent 371.000 industriarbeidsplasser. I dag er det tallet redusert med en tredjedel, til cirka 217.000 personer.

I 1975 etablerte Stantek A/S seg på SIVA og tre år senere var de 60 ansatte. Det er det eneste selskapet som fortsatt driver under samme navn i dag. Da SIVA feiret tiårsjubileum i 1979 var det investert 340 millioner kroner og tidlig på 80-tallet hadde de nærmere 200.000 m2 gulvflate på området. Ingen snakket lenger om Stømner, nå het det SIVA.

Dyno industrier

I 1964 flyttet Per Torkildsen deler av virksomheten fra Oslo til Kongsvinger. Noen år senere ble virksomheten oppkjøpt av Gruvenes Sprengstoff, som på begynnelsen av 70-tallet fusjonerte med Norsk Sprengstoffindustri og ble til Dyno Industrier. I 1986 ble Dyno i Kongsvinger hovedkontor for fem avdelinger rundt om i landet, med Tore Thorstensen som øverste leder. Knut Halvorsen ledet emballasjeavdelingen på Kongsvinger, mens Jens Njøsen fikk ansvaret for den tekniske avdelingen. De leverte blant annet formblåste drivstoff-tanker til bilindustrien.

– Vi begynte å levere tanker til Saab, som var en relativt liten kunde. Så fikk vi Volvo som kunde, og etter hvert General Motors, der vi ble kåret til årets leverandør flere ganger.

Njøsen er opprinnelige fra Sunnfjord utenfor Førde og jobbet blant annet for Elkem i Kristiansand. Han traff Gerd Mari Holth fra Kongsvinger, giftet seg og flyttet til Magnor for å jobbe på Trioving, som senere ble H-Vinduet.

– I 1975 fikk jeg tilbud om jobb hos Stantek, og ble driftsjef der. Vi flyttet inn i rekkehus, og etter hvert fikk vi tomt og bygget enebolig. Norvald Strand og kommunen var veldig hjelpsomme på alle vis, minnes Njøsen.

Han begynte hos Dyno i 1980 og var der frem til slutten av 90-tallet, da selskapet først ble solgt til amerikanske Walbro, og siden skiftet eiere flere ganger.

Veksten avtar

På midten av 80-tallet stoppet veksten i Kongsvinger opp. Det var flere årsaker til dette. Først og fremst var det internasjonale konjunkturer, men også en endring i posisjonene til lokale politikere. I 1986 oppsummerte rådmann Norvald Strand og ordfører Terje Pedersen 20 år med vekst i partiavisa Glåmdalen.

«Det var en desperat kraftanstrengelse. Vi stod med ryggen mot veggen. Vi måtte handle raskt, vi hadde ikke noe valg. Kongsvinger skulle bli et arbeidssted for hele distriktet. Vi tenkte ikke bare på egen kommune, vi tenkte på hele regionen.»

Likevel var ikke alt mørkt. Dyno fortsatte veksten

– Det var full fart i industrien på 70-tallet, med utover 80-tallet bremset det opp. Rentene steg og markedet endret seg. Likevel var Dyno med sine to avdelinger oppe i 400 ansatte på det meste og på 15 år gikk omsetningen fra 15 millioner til nærmere 400 millioner kroner, forteller Njøsen.

I dag lever arven etter Dyno hos Blowtech og Schütz.

Fortsatt viktig

Før finanskrisen i 2008 var det i Kongsvinger 783 ansatte innen industrien. På to år ble det tallet redusert med 200 personer, og ved utgangen av 2023 er antall ansatte 548 personer. Det er likevel vesentlig flere enn de omliggende kommunene. På SIVA fører aktører som Stantek, Norske Backer, Schütz og Blowtech arven videre, sammen med nyetableringer som Salsus og First Seafood.

– Jeg tror ikke alle i Kongsvinger vet hvor bred og omfattende industrisektoren er i dag. De jobber knallhardt for å utvikle seg, dele kunnskap og bli mer bærekraftige, forteller Helga Helland, klyngeleder for 7sterke.

Nærheten til Gardermoen, Oslo og Sverige, jernbanespor i flere retninger og tilgang på kraft bidrar til å gjøre Kongsvinger attraktiv for nyetableringer.

– De siste årene har vi fått flere nye industribedrifter, både i Kongsvinger og i regionen. Ved å jobbe på tvers av bransjer og dele kompetanse får vi gode resultater, og andre regioner kommer til oss for å lære.

Bedrifter som Schütz og Norske Backer går foran i arbeidet med omstilling til det grønne skiftet.

– Vi har vært en industriregion lenge, har et godt samarbeid med lokale skoler og ikke minst sitter vi på viktig kompetanse om næringen. Derfor vil industri fortsatt være viktig for Kongsvinger-regionen i årene fremover, understreker Helland.

Kilder:

Kongsvinger – byen og folket, 2004

Kongsvinger Arbeiderparti – 100 års historie og litt til, 2015

Diverse utgaver av Glåmdalen

Nibio.no

SSB.no