Mitt Kongsvinger
15 minutter lesetid

Snekker slått i hjel hos madame Møllerud

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Få har satt så mange og tydelige spor etter seg i Kongsvinger som byggmester Günther Schüssler. Høsten 1874 stod han anklaget for drapet på snekker Nils Berg. Han mistet livet etter en krangel på madame Mølleruds hotell i Kirkegaten.

I midten av oktober 1874 strømmet folk fra distriktene inn til den lille kjøpstaden Kongsvinger. Selv om bystyret hadde vedtatt å legge ned det årlige markedet noen år tidligere på grunn av «drikking, slagsmål og annen forargelse», lot folk ikke til å bry seg med det. Byens fire brennevinhandlere tilbød alt fra rom og Cognac til Lysholms akevitt og whisky, tilreisende handelsmenn bød frem varer og det var eksotisk underholdning. Dette året kom det vaskekte amerikanske indianere fra Pawnee-stammen i Nebraska på besøk. De danset, sang og skøyt med pil og bue i Herdahlsalen. Samme sted fikk omtrent hundre entusiastiske konsertgjengere med seg den «Nya svenska Damkvartetten» i konsert onsdag kveld.

I helgen var det travelt på byens mange skjenkesteder. Ved halv åtte tiden om kvelden fredag 16. oktober ankom byggmester Johan Heinrich Günther Schüssler madame Mølleruds hotel i Kirkegaden, sammen med tømmersvennen Hans Nilsen og snekker Karl Andersen Greager. Ute var det kaldt og karene var godt kledd, men inne på hotellet var det både trangt og varmt.

En fatal ordveksling

Følget bestilte en flaske bayerøl og tre glass, før de slo seg ned ved et bord i rommet ved siden av restauranten. Greager forlot de to andre, og gjennom mengden trengte snekker Nils Berg seg frem. Han var opprinnelig fra Gudbrandsdalen og bodde nå på Kabberudmoen sammen med kona Anne Kristina og barna. Denne kvelden var han godt påseilet og i et elendig humør. Før han sa noe tømte han det ene ølglasset.

«Du sluker alt arbeidet og unner ingen noe med deg,» sa han irritert til Schüssler.

«Jeg har ofte tilbudt deg arbeid, men det er ikke din mening å få arbeid, for du kommer aldri,» svarte den røslige tyske byggmesteren på 1,88 og reiste seg.

«Du er en flink snekker, Berg, og skulle holde deg på snekkerverkstedet ditt. Noen tømmermann er du ikke, det duger du ikke til.»

Berg tok irritert tak i Schüsslers arm og la hånden på skulderen, før han hvisket i øret hans. Byggmesteren skjønte ikke hva som ble sagt, men grepet til Berg hardnet.

«Du duger ikke som tømmermann,» gjentok Schüssler.

Han var kjent for sitt temperament, men denne kvelden kan det synes som om han forsøkte å dempe situasjonen.

«Du er en bytting, et naut, en skurk og en kjeltring,» ropte Berg.

Schüssler fikk nok. Han rev seg løs og ga Berg minst én ørefik med flat hånd, så den fulle snekkeren ravet bakover og gikk i bakken i folkemengden.

«Jeg betaler gjerne fem spesidaler for hvert slag,» sa byggmesteren irritert da han satte seg ned for å drikke opp bayeren sin.

Saken fortsetter etter annonsen

Berg ble liggende livløs, men etter en stund fikk vekter Syver Gudmundsen og en annen kar løftet ham opp og båret ham ned i første etasje. De forsøkte å vekke ham ved å dynke ham i vann. Da dette ikke lyktes, hentet de distriktslege Heiberg og doktor Juell. Ikke lenge etter ble Berg erklært død og Schüssler ble arrestert for drap.

Livet i Leiren

På 1870-tallet var det stor forskjell mellom fattig og rik i kjøpstaden Kongsvinger. Krakket i skoghandelen noen år tidligere var fortsatt merkbart, og med Kongsvingerbanen på plass i 1862 hadde det vokst opp et sentrum på sørsiden av elva. Sakte men sikkert vokste bebyggelsen vestover mot bybrua og nedover åsen fra den gamle militære leiren, men foreløpig var det mest aktivitet oppe under festningen.

Se flere bilder:

Her bodde byggmester Johan Heinrich Günther Schüssler, opprinnelig fra Mehrstedt i grevskapet Schartzburg-Rudolfstadt i Thüringen. Han kom første gang til Kongsvinger i 1857 som 22-åring, etter å ha hørt rykter om oppgangstider i den nye kjøpstaden. Schüssler bygget både Rolighed og Lunderbye Nor i 1858-59. Han giftet seg samme år med Rina Amalie Hermansen og snart bygget han stasjonsbygninger langs Kongsvingerbanen. Etter et par år i Stavanger kom familien Schüssler tilbake til Kongsvinger, og i 1875 bodde ekteparet og deres ni barn i den sorte tømmerbygningen kjent som Herdahlgården.

I leiren var det flere tyskere, inkludert barberer Johan Fredrik Schmidt [LENKE], som var en kjent figur i bybildet og en venn av familien Schüssler. Ellers var husene fylt med håndverkere av alle slag, handelsmenn, vertshusdrivere, fattiglem og vektere. Som kjøpstad var det et naturlig sentrum for bygdene rundt, og folk kom gjerne reisende fra Sverige for å drive handel.

Madame Møllerud

I 1874 drev Maren Møllerud sitt hotell i Kirkegaten 5, etter at mannen Peter Arnesen Møllerud hadde gått bort året før, bare 56 år gammel. Dette var vognmann Hans Bjerkes gård, på vestsiden av Kirkegaten der Humborstad-gården ligger i dag. Peter Møllerud hadde giftet seg med Tora Olsdatter Rustad i 1835, hvis onkel var Hans Rustad, general i den franske arme. Møllerud var en betydningsfull mann i Kongsvinger, både som en av direktørene i Vinger Sparebank, aktet medlem i bystyret og gjennom flere andre fremtredende verv. Så gikk han konkurs sent på 1850-tallet og mistet borgerskapet på grunn av utestående skatt noen år senere. I 1865 var han igjen registrert som handelsmann, men ved neste folketelling var han hotelldriver sammen med sin 19 år yngre kone Maren. Familien bodde i Kirkegaten 7, kjent i dag som Herudgården ved kirketorget.

Møllerud hadde faktisk eid gården frem til 1850, da han solgte den til lensmann Schulerud. Her lå byens første rådstue og arrestlokale, og det var festivitetslokale og scene. Dette var åpenbart byens storstue på denne tiden. I november 1872 ble det arrangert en stor festmiddag på Mølleruds hotell, til ære for stortingspresident Johan Sverdrup. Han ble mottatt på jernbanestasjonen av ordførerne i regionen og fraktet opp i Øvrebyen. I storsalen stod en talerstol pyntet med blomster og vimpler i norske farger, mens veggene var dekorert med norske og svenske flagg. Alle dignitærer i mils omkrets var på plass denne dagen og rundt 100 gjester deltok på festlighetene.

Utsikt oppover Kirkegaten rundt 1910. Midt i bildet ligger gården der madame Møllerud drev sitt hotell. Til venstre ligger den gamle middelskolen som Günther Schüssler bygde, og til høyre ligger Herudgården, der Mølleruds hotel lå først.
Utsikt oppover Kirkegaten rundt 1910. Midt i bildet ligger gården der madame Møllerud drev sitt hotell. Til venstre ligger den gamle middelskolen som Günther Schüssler bygde, og til høyre ligger Herudgården, der Mølleruds hotel lå først. — Foto:Mittet/Nasjonalbibliotket.

Ved folketellingen i 1875 var Maren Møllerud oppført som restaurantrise. Det var da en logerende i gården, borgerskolelærer Hans Aasumb. Det var stadig konserter, teater og andre arrangementer på madame Mølleruds hotell, så det var åpenbart et populært samlingssted. Her fikk du kaffe, smørbrød, middag, bayerøl og brennevin.

I sin illustrerte reisehåndbok for Norge fra 1874 trekker forfatter Christian Tønsberg frem Mølleruds hotell som ett av tre i byen. De to andre var jernbanehotellet til Julie Grüner [LENKE] og madame Jensens hotell tvers over gaten for Møllerud.

Rettsaken mot Schüssler

Dagen etter de fatale slagene var det innledende forhør i distriktsfengselet, etterfulgt av rettsaken mot Schüssler. Byggmesteren forsvarte seg med at han hadde to tunge jakker på seg og at han uken før hadde kjørt til Austmarka med hest og hadde anstrengt høyrearmen, noe flere vitner kunne stadfeste, så han kunne umulig ha slått Nils Berg særlig hardt. Byggmesteren mente det var fallet i gulvet, forårsaket av at Berg snublet i noens ben.

Schüssler hadde opparbeidet seg en viss status gjennom 15 år på Kongsvinger. Sognepresten vitnet om at byggmesteren var en «ærlig, ordentlig og strevsom mann». Det hadde vært mye folk på hotellet, mange av dem med høy promille. Det ble lagt vekt på at Berg pleide å bli krakilsk når han drakk. Madame Møllerud fortalte retten at Berg, ifølge hennes søster Marthe, hadde vært innom kjøkkenet og spist to smørbrød tidligere på dagen. Da hadde han ikke drukket noe, men han hadde vært beruset uten at det var overstadig. Et annet vitne sverget på at Berg var meget beruset senere på kvelden. Til sammen avga over 20 vitner forklaring, og de var stort sett enige om hendelsesforløpet.

Saken fortsetter etter annonsen

I underretten (tilsvarende tingretten i dag) ble Schüssler dømt for uaktsomt drap. Han anket og ble frifunnet i overretten (tilsvarende lagmannsretten). Den dommen ble stadfestet av høyesterett i februar 1876. I referatet fra retten ble det opplyst at tiltalte hadde vært «krakilsk, eglende og nærgående», kom med flere fornærmende uttalelser og la hånd på byggmesteren. Ifølge erklæringen fra distriktslege Heiberg måtte dødsfallet være en følge av en hjernerystelse og blodansamling i hjernen. Dette kunne like gjerne skyldes fallet i gulvet som slaget med flat hånd. Det medisinske fakultet støttet denne vurderingen.

«Retten antok at Schüssler på grunn av avdødes uforskammede nærgåenhet, der endog gikk over til håndgripeligheter, kun utøvet berettiget selvforsvar, samt at dette ikke fra Schüsslers side gikk videre enn omstendighetene forsvarte». Dødsfallet var rett og slett vurdert som et uhell.

Siste akt

Sporene etter Günther Schüssler er mange i Kongsvinger. I årene fra 1875 og fremover restaurerte han flere kirker i regionen. I 1880 bygget han Kongsvinger middelskole, som i dag huser Øvrebyen videregående skole. To år senere var han en av initiativtakerne til Vinger mølle og sagbruk og i 1893 bygget han Kongsvinger bad. I 1898 ble han syk, og fikk diagnosen magekreft. Han ble 63 år gammel og var aktiv til det siste. Gravstenen hans står til høyre for inngangen til Vinger kirke.

Madame Mølleruds hotell ble nedlagt i 1908 og eiendelene ble auksjonert bort, inkludert spisebord, senger med og uten springmadrass, store skap, grammofon, en kalesjevogn og en karjol. Skiltet med «M. Mølleruds hotel» ble erstattet med «K. Skyberg vognmann», og overnattende foretrakk hotellene på sørsiden av Glomma.

Kongsvingermarken ble gjenopprettet i 1880, og tross kortere perioder med opphold av ulike årsaker, lever marken i beste velgående i 2024, om enn ikke i den gamle leiren.

Enken Anne Kristine Berg flyttet til Eidskog og ble husholderske hos en gårdbruker. Der bodde yngstedatteren Karen Valborg på 10 år, samt sønnen Emil Jørgen på 16 år, som var smedlærling og datteren Anna Maria på 15 år, som var sypike. Resten av barna hadde for lengst flyttet ut.

Kilder:

Ekstrarettsprotokoll – Kongsvinger, 1868-1875 nedtegnet av Nils Aage Hafsal, etterkommer av Nils Berg

Norsk retstidende 1876 Nr. 1/5-52

Historien om Kongsvingers byggmester – Günther Schüssler av Even Finsrud (en ekstra takk til Even for korrekturlesing)

Solør-Odal Vol. 30 Nr. 1 1998 om Kongsvingermarken

Norge illustreret Reisehaandbog, Christian Tønsberg, 1874

Diverse utgaver av Hedemarkens Amtstidende, Smaalenenes Amtstidende og Glomdalens Tidende

Vinger bygdebok gards- og slektshistorie. 1, Eyvind Lillevold

Byen Vår – Gamle Kongsvinger, Johan Seglsten (og takk til Johan for innspill)

Digitalarkivet