– Det er en rar følelse
Marius Aanerud er godt fornøyd med sin egen prestasjon, da han representerte Norge.
Marius Aanerud har denne høsten representert juniorlandslaget til Norge i kroppsgymnastikk under EM i TeamGym i Azerbaijan.
En beskjed han absolutt ikke hadde forventet å få.
– Jeg trodde ikke det skulle skje noen gang. Jeg var ikke engang klart over at det var en mulighet, men plutselig så var jeg midt oppe i det.
– Så da måtte jeg bare gjøre det beste ut av det.
Han dro ikke nedover med noen store mål. Etter uttaket var alt en bonus.
– Jeg gikk inn i det uten noen store forventninger, men bare stolt over det jeg hadde oppnådd og hadde sjansen. Det tror jeg hjalp meg veldig med å holde roen.
Ikledd norske farger og Norge på representerte han Norge i Baku. Å oppleve det var en stor opplevelse for tuneren.
– Det er en rar følelse å vite at man er en av få som får bære flagget på den måten, og det er veldig stort.
For Aanerud var det viktig å holde nervene i sjakk.
– Når jeg kom dit så var det litt mer nerver, men i månedene rundt uttaksprosessen var det egentlig ganske rolig. Det var bare å ta det som det kom. Men når jeg først var i Azerbaijan og skulle turne, da kjente jeg litt ekstra på det.
I byen ved det Kaspiske hav gikk det ikke helt veien som laget ønsket. Selv reiste han derimot hjem igjen med en god følelse.
– Sammen så klarte ikke laget å prestere slik som vi ville. Men jeg er veldig fornøyd med min egen prestasjon. Jeg gjorde min jobb og er veldig fornøyd med det. Da er det egentlig ingenting jeg er misfornøyd med selv.
Det er ikke noe som er i tankene nå, men Annerud forteller at opplevelsen ga mersmak.
– Akkurat nå så lever jeg bare med det som en god følelse. Etter hvert må jeg nesten forsøke å klatre igjen, nå som jeg vet det er mulig, og vet hvordan det fungerer. Men akkurat nå så har jeg det egentlig bare veldig gøy med at jeg har fått vært med, og kommer bare til å bruke det til å ha det gøy fremover egentlig.
Det er ikke med ren tilfeldighet man kommer med på landslaget i turn. Aanerud forteller at det er mye jobb som ligger bak. Ni og en halv time i uken bruker han på å trene selv i Holthallen. I tillegg jobber han også som turntrener for KIL turn.
– Det blir noen timer her i hallen. Det er ikke noe tvil om. Det blir på en måte mitt andre hjem.
Vi får en prat med han midt under klubbens årlige juleshow.
– Det er alltids koselig når vi får inn alle troppene vi har i klubben, og få vist frem alt som er her. Jeg får vært med som trener her hva jeg kan lære bort også. Det er egentlig bare gøy å se hvor mange som kommer og samler seg her.
Når han kommer ut igjen i landslagsdrakta for å bli tatt bilde av hører man lett jubelen fra de andre medlemmene i klubben, og det er liten tvil om at støtten han har er god.
– De har hatt større tro på meg, enn det jeg har hatt selv. De har bare vært støttende rundt alt som har skjedd og latt meg bli glad for det.
