– Det er jo så moro med fotball!
Mens KIL kjemper om kvalifisering til Eliteserien, har de lokale 6. divisjonslagene allerede avsluttet sesongen. Her har det vært alt annet enn opprykk som har stått i sentrum.
Når man prater fotball med Mads Furulund, manager for Vinger FK og Arild Bjerke, primus motor for Brandval IL, er det ikke høyt press, falsk nier og 4-4-2 som er temaene. Selv om karene helt sikkert kan mer om spillet enn de fleste, er det ikke lett å lokke dem inn til å snakke om resultater og tabellplasseringer – det kommer veldig langt ned på lista over hva de er opptatt av.
– Vinger vinner hvert år
– Bortsett fra i 2022 da Grue var nede en tur på vårt nivå og vant suverent, har vel Vinger vunnet serien foran oss de siste 6-7 årene, uten at det har så mye å si. Ingen av oss er jo på noen som helst måte interessert i å rykke opp, sier Bjerke
– For oss er dette helt perfekt. Den lengste borteturen er til Kjellmyra – i divisjonen over hadde det blitt lange reiser nesten hver uke – det er helt uaktuelt, istemmer Furulund.
Selv om tabellen ser veldig pen ut både for Vinger og Brandval, er det nemlig ikke dette som er målet deres på suksess. Begge to og begge klubbene fryder seg over at det hver uke er massevis av mannfolk og gutter som har lyst til og synes det er moro å spille fotball og har det artig sammen sosialt på tvers av alder.
Mange aktive i alle aldre
– På lista mi over Brandvalspillere har jeg 55 gutter og karer som får invitasjon til trening hver tirsdag. Gjennom sesongen har vi brukt 40 spillere totalt på de 15 seriekampene vi har spilt. Mange ganger har vi måttet sette stopp fordi vi ikke har lov til å ha med flere i troppen, men da er resten med neste gang. Dette er jo ikke fordi de tror de skal bli profesjonelle fotballspillere. Alle sammen – og jeg også – er med fordi det er så moro! Kulturen og stemningen fra vi møtes i garderoben en time før kamp til vi drar hjem noen timer seinere etter å ha avsluttet med en tur i badstua er noe helt spesielt, fortsetter Bjerke.
Brandval IL har et eget flott anlegg med det som ryktes å være distriktets beste gressbane. Vinger FK er leietakere på Gjemselund med flomlys som holder Champions League nivå. Mads Furulunds svartkledde gjeng fra Kongsvinger har til tider operert med en nedre aldersgrense og er et tilbud for de som har spilt fotball på et høyere nivå tidligere og som fortsatt vil holde på. Gjennomsnittsalderen til spillerne kryper opp mot, hvis ikke den er over, 40 år. Hos Brandval litt lenger nord i kommunen er variasjonen mye større. Her holder Arild Bjerke kontroll på “gutter” i alderen 17-60 år.
Det å hindre frafall og å holde på ungdom og voksne er kanskje det viktigste målet for breddefotballen og breddeidretten generelt i Norge. I Vinger og Brandval klarer de dette til gangs år etter år. De har folk som banker på døra og vil være med og folk klarer å kombinere fotball både med skolegang, familieliv og en fest i ny og ne.
Alle må få spille kamper!
– Det som er helt avgjørende er at alle får være med hele tida. Alle må få spille og alle må føle at de er en del av gjengen. Vi har som regel at på en kamp skal alle få spille minst en omgang. Da må jeg stort sett bytte ut sju stykker i pausen, men det er greit det! Alle skjønner og aksepterer at det er slik det skal være – selv om det kan hende at det gjør at vi roter bort en seier eller to. Ute på banen der og da kan du være helt sikker på at alle som en smeller til og vil gå for seier, men utenfor banen er ikke det fokus i det hele tatt, sier Mads Furulund. – Et annet aspekt er kostnader. Hos oss er det gratis for alle å være med å spille. Spillerne yter ved å være med på dugnad på den store fotballturneringa for unger som vi har hver vår, forteller Bjerke.
Begge lagene samles til trening en gang i uka. Brandval på tirsdager – Vinger på torsdager, de sistnevnte dog kun i vinterhalvåret når det ikke er seriekamper. Da er det ikke sånn at man absolutt må møte opp, selv om det er mange som har dette som prioriterer det høyt. De som bare er innom nå og da får definitivt også muligheten til å spille kamper.
Vil ha med flere
– Siste gangen jeg var på jobbintervju var jeg klokkerklar. Det er helt uaktuelt å jobbe torsdagskvelder, ler Mads.
I 1986 var det ti klubber som stilte seniorlag bare i Odalen. Nå er det ti totalt i hele distriktet fra Odalen til og med Åsnes. Mads Furulund og Arild Bjerke sin lille sorg midt oppe i suksesshistoriene de begge er en del av er at de ikke har flere lag å spille mot og at det ikke er flere som får være med på miljøer som de selv er i.
– Det har vært en jevn nedgang i lag hele tida, men vi så det spesielt etter coronaperioden. Det var mange som ikke kom tilbake til fotballbanen da det ble åpnet opp igjen. Nå er vi seks lag i vår divisjon i hele distriktet, men det burde jo være mulig å få til flere! Et lag på Kongsvinger med litt yngre folk savner vi og det burde jo også gå an å få til et lag til fra Odalen – det er jo massevis av folk på og rundt Skarnes som har spilt fotball, er de enige om.
Karene stiller gjerne opp for å gi råd til de som vil dra i gang noe – her kan man helt klart få tips fra de beste!
Det sosiale må være i sentrum
En idrett som hadde et oppsving mens coronaen herjet var golf. Mads Furulund er selv ivrig golfspiller og i tillegg til at det jo der er lett å holde avstand, har han også tanker om hva det er som trekker folk mot idretter generelt:
– Golf er en sosial greie. Det er en anledning og unnskyldning for å være sammen. Slik må vi også jobbe for at fotballen skal være. Derfor er det kjempeviktig for oss i Vinger å arrangere treff utenfor banen. Nå gleder vi oss for eksempel veldig til årsfesten vår i begynnelsen av november, sier han.
Brandvaltrener Bjerke stemmer i:
– Akkurat der har Mads et kjempepoeng. Det å skape en arena for at folk skal møtes og kanskje også treffe nye venner. Vi har fast quizlag på Maistro en gang i måneden, og vi avslutter selvfølgelig også året med fotballfest. Da er vi på “Hos Naboen” som er puben til Joker-Lars, Lars Bråten. Han er uvurdelig både for oss og for resten av bygda, avslutter Arild Bjerke.
