– Det er trist å gi seg med noe du har holdt på med hele livet
Da KIL-kvinnene hadde reddet plassen, mønstret kaptein Emma Lien Håpnes av.
For en drøy uke siden sikret KIL Fotball Kvinner plassen i 2. divisjon. Da spilte også en av klubbens nøkkelspillere sin aller siste fotballkamp. Emma Lien Håpnes kan neppe huske noen tilværelse som inneholder noe annet enn fotball.
Fotballen har vært en viktig del av livet hennes siden hun var fem år gammel. Selv synes hun det var vemodig å rusle av Gjemselund-matta for aller siste gang som spiller.
Plaget av skader
– Det er klart at det er litt rart å gi seg. Det
er alltid trist å gi seg med noe man har holdt på med hele livet. Men det var
på tide å gi seg nå. Kroppen min tåler ikke mer og da er det på tide å ta
farvel, sier hun noen dager etter at hun la skoene på hylla.
Emma har hatt en enorm lojalitet til klubben. Hun ar hvurdert å legge opp flere ganger, men likevel valgt å fortsette. Hovedgrunnen til at hun nå velger å trekke seg tilbake er at hun er plager av skader. Det var også noe som også satte henne ut i starten på sesongen.
– Jeg har slitt siden i fjor sommer med hamstring, ankler og hele pakka egentlig. De siste ukene har jeg bare så vidt trent, slik at jeg skulle kunne være klar til kamp. Da tenker jeg at det er på tide å gi seg, forklarer Håpnes.
For en som har hatt fotballen som en viktig del av nesten et helt liv, har det vært mye grubling før hun kom til avgjørelsen om at dette var hennes siste sesong som fotballspiller.
– Jeg må si at dette var absolutt ikke noe lett valg å ta. Jeg har vel sagt siden 2021 at jeg vurderte å gi meg. Det har vært et så vanskelig valg at jeg har valgt å bli med i tre sesonger etter det, men nå er det stopp. Om jeg skal ha en fungerende kropp når jeg blir litt eldre, så må jeg gi meg nå, sier Emma.
Svært nær opprykk
Gjennom en lang karriere i KIL har det naturlig nok blitt
mange minner for 25-åringen, noen på godt og noen på vondt. En av de beste
minnene stammer fra 2022 sesongen da laget var svært nær å rykke opp til 1.
divisjon.
– Det er mange gode minner, både spillere man har spilt sammen med og spesielle kamper, men den kampen der vi slo Fart (nåværende HamKam Kvinner) 4-1 på bortebane og ble seriemester, det var gøy. Det er nok den morsomste kampen jeg har spilt. Det var ingen som forventet at vi skulle ta seriegull og slå de på deres kronekamp. I tillegg var det gøy med masse supportere på tribunen i den kampen, forteller hun.
Bodd på Gjemselund
På den andre siden av skalaen er det nedrykket fra 1. divisjon i 2017 som sitter sterkest i minnet for den nylig avgåtte KIL kapteinen som raskt er tilbake i forklaringsmodus på hvorfor det gikk som det gikk.
De som kjenner Emma er nok ganske sikre på at vi ikke har sett det siste til henne i forbindelse med fotball, selv om hun ikke lenger er spiller.
– Akkurat nå har jeg ingen planer når det kommer til fotballen, men det betyr jo fortsatt mye for meg. Jeg har jo omtrent bodd på Gjemselund siden jeg var liten. Jeg kan love at jeg vil bli å se der også framover, men i hvilken form det vet jeg ikke riktig enda. At jeg kan bidra med det jeg har vært igjennom og det jeg kan om fotball, det skal du ikke se bort ifra, avslutter KILs kaptein som mønster av etter 130 kamper i NM, første- og andre divisjon for KIL.
