Gubbene er 128 år til sammen
Ole Henry Olsen var en av våre lokale rallyprofiler på 1980 og -90-tallet. Nå gjør 64-åringen alvor av sine comebackplaner – 25 år etter at han la opp. I høyrestolen får han med seg jevngamle Anders Hagen.
De som har fulgt med i rallysporten noen tiår kan ikke unngå å huske Ole Henry Olsen. Han var «alltid» med og kjempet om klasseseire, og var av førerne tilskuere på skogen gledet seg til å se. Men så ble det brått slutt. Ole Henry parkerte rallybilen i 1999.
– Jeg ble rett og slett utbrent, møtte veggen skikkelig. Det gikk i arbeid og familie, små barn og mye tid på rally. Det sa bare pang. En helt jævlig opplevelse, og det tok flere år før jeg kom meg helt tilbake, sier han ærlig.
Saumfarte salgssider
Nå er ungene flyttet hjemmefra, og han er blitt bestefar. I mange år har han kjent på abstinensene etter å kjøre rally igjen.
– Jeg har vært mye inne på salgssider for å se på rallybiler, sier han med et bredt smil.
Til slutt var det ikke han som tok avgjørelsen.
– Gjør dette, kjøp deg en rallybil, sa kona mi. Og da var jeg ikke vond å be. Jeg har jo savnet miljøet og det å kjøre rally. Jeg har fantastisk støtte fra familien nå som jeg skal satse litt igjen, sier han takknemlig.
I verkstedet står det en strøken Golf GTI, som var valget han falt på da han bestemte seg for å handle rallybil.
– Jeg så bilen stå til salgs som en historisk Golf, altså tilhører historisk klasse. Det er kanskje den mest kostnadseffektive bilen en kan kjøre i den klassen. Og det er historisk sus over bilen. Når jeg tenker tilbake på 1980-tallet, var dette en vinnerbil. Det var faktisk også samme type bil jeg kjørte i mitt siste rally i 1999. Da leide jeg den av Per Werner «Tiko» Fosseidengen, sier han.
Stinne av rutine
Og det er ingen tvil om at det også er historisk sus over ekvipasjen. For i høyrestolen skal muntrasjonsrådet Anders Hagen sitte. Det betyr at fører og kartleser er 128 år til sammen, og begge er stinne av erfaring som fører og kartleser.
– Du kan trygt kalles oss gamle gubber, ler Anders, som faktisk startet sin kartleserkarriere mot sin vilje, og som kartleser for Ole Henry.
– Jeg prøvde meg litt som sjåfør selv, men kjørte ikke fort nok og hadde ikke økonomi til å holde på med det, forklarer Anders.
Men før Lyngnasprinten i 1990 fikk han en telefon fra Ole Henry, som trengte kartleser til løpet.
– Ikke pokker, det er helt uaktuelt, var beskjeden Ole Henry fikk. Var det en ting jeg var sikker på, så var det at jeg aldri skulle sette meg inn i en rallybil som kartleser. Men det var helt krise, Ole Henry fikk ikke tak i noen andre, så jeg sa ja til slutt. Jeg var så redd, sov ikke på to dager. Da vi sto på startstreken var jeg så nervøs at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Men etter to svinger var jeg helt hektet, og resten er historie som det heter, forteller Anders.
Begge beskriver rallysporten som en livsstil, og kan ikke få fullrost miljøet og kameratskapet som er i sporten.
– Egentlig er det jo helt utrolig at to 64-åringer gjør comeback i denne støllesporten, sier de og ler.
Fastlegen sa ja
Anders har funnet frem kjøredressen og hjelmen etter 14 års pause fra kartleserjobben. Han hadde sine betenkeligheter da Ole Henry kontaktet han i fjor og luftet planen for en nysatsing.
– Jeg var litt skeptisk på grunn av helsemessige utfordringer. Fastlegen min sa imidlertid at det ikke var noe problem, og da var det ikke noe å lure på, forteller han.
I vinter deltok Ole Henry i Finnskogrally for første gang på 25 år. Da hadde han med seg Anders Hagens sønn, Simen Næss Hagen, i høyrestolen. Løpet ga så mersmak at planene om en mer seriøs satsing ble brått virkelighet. Han deltok også i Festningsløpet i juni, og skal kjøre sprintrallyet på industrifeltet på Langeland søndag. Det blir uten Anders som kartleser, for han skal være speaker.
– Vi skal kjøre Rally Trøgstad sammen, og da starter vi for alvor oppbyggingen mot neste sesong, forklarer rallyveteranen.
Og ingen må tro at det er to gamle gubber med hatt som setter seg i rallybilen igjen.
– Det er rart med det, når jeg får på hjelmen og kjøredressen, så er det ikke fritt for at jeg får horn i panna og ønsker å kjøre raskest mulig. Men jeg er nok blitt mer fornuftig med årene, og har ikke lyst til å komme hjem med kollisjonsskadet bil. Målet er å kjøre fort, og fullføre løpene, sier Ole Henry.
