Han er ligaens eldste gubbe
I kveld er Niklas Egnersson (40) klar til en ny kamp på hjemmeisen. Den første for sesongen.
Niklas Egnersson (40), Lars Erik Hesbråten (39) og Kim André Fremming (36) er de tre eldste spillerne i ligaen, ifølge tall fra Eliteprospects. Utenom de tre er det kun Sean-Michel Sunnqvist (34) og nykommeren Andreas Heier (30) som er født før tusenårsskiftet i KIL ishockey.
Gjennom sommeren har det nemlig vært et stort skifte i troppen. Inn har det kommet en rekke yngre spillere, og aldersspennet er stort innad i garderoben hos de rødkledde.
– Man merker at det er mange av de som har en iver og et ønske om å bli bedre. Den lidenskapen de har med, seg smitter også over på flere av oss eldre spillere.
– Så kan vi som er litt eldre i troppen lære bort noe av kunnskapen og erfaringen vi har med oss.
Som kaptein er det også rollen Egnersson skal ha i laget.
– Toget har nok gått for at jeg skal bli en bedre hockey spiller. Da kan man heller være med og lære bort til noen andre.
– Jeg har to hjemsteder
Egnersson kommer opprinnelig fra Mora i Dalarna i Sverige, men har for lengst blitt en etablert mann i Kongsvinger. Han kom til Kongsvinger for første gang i 2007, og har som flere andre spillere blitt igjen etter han først ankom festningsbyen.
– Kongsvinger er ganske likt slikt som jeg var vane med i Mora. Jeg liker at det er en liten by hvor mange kjenner hverandre igjen.
– I tillegg er det mange muligheter her i Kongsvinger med blant annet kort vei til Oslo.
Han kan fint besøke storbyen ved anledninger, men det er ikke et liv han lengter etter.
– Jeg er en familiemann og en enkel gubbe som liker å gå i t-skjorte og shorts, er måten han beskriver seg selv på.
Selv om det er 17 år siden han først kom til Kongsvinger og bodd her i nesten alle årene, så er han fortsatt klar på at han er fra Dalarna.
– Jeg sier fortsatt jeg er fra Mora. Det og Kongsvinger blir litt som at jeg har to hjemsteder. Jeg er en norsk statsborger med svensk hjerte.
Det å ha tilknytning til begge landende gir noen ekstra fordeler når han sitter hjemme ellers i stua.
– Om det er hockey så heier jeg på Sverige. I andre idretter som langrenn så kan jeg bytte litt på. Litt dobbeltmoralsk, men det avhenger av hvem som vinner, sier Egnersson lattermildt.
Comeback etter åtte år
Da fjorårssesongens første istrening ble gjennomført var det flere KIL ishockey fans som ble litt ekstra glad. For første gang siden 2015 var Egnersson igjen klar til å skulle være med og spille med A-laget.
– Det er annerledes. Hockeyen har utviklet seg mye i løpet av årene. I dag er det mye mer tempo i spillet. Noe jeg syns er bra.
Med 27 poeng på 20 kamper viste han også at han hang med i utviklingen. Sesongen ble så toppet med opprykk etter at de kom seg gjennom kvalifiseringsspillet.
Nå er de i gang med å prøve å få til og etablere seg i første divisjonen. Det medfører en mer profesjonell hverdag, og det krever mer av hver enkelt spiller. Selv om klubben tidligere har uttalt at han ikke ville han en krone, ville Egnersson være med videre. Å spille på høyere nivå er noe som trigger han.
– Det er klart at det ga mersmak med opprykk, men det er ikke det eneste som er grunnen til at jeg ville bli med videre.
– Jeg kjenner (sportssjef) Simon (Stolt Wang) altfor godt. Jeg hadde ikke hjerte til å si nei til han, før han utdyper:
– Det er enkelt å ønske og bidra for klubben. Kroppen er derimot ikke slik som den en gang var. Så man må kjenne sine begrensninger også. I tillegg er støtten hjemmefra veldig viktig at er til stede.
Håper å skape en stamme
Egnersson vil ikke si at han spiller på lånt tid, men den rutinerte spilleren legger ikke skjul på at det ikke blir mange flere sesonger med drakta på.
– Det blir ikke mange, men jeg syns det definitivt fortsatt er morsomt å spille.
Svensken sier han ønsker å hjelpe klubben, og som mentor for de yngre så håper han også på å kunne hjelpe klubben på riktig vei videre. Også etter at skøytene settes på hylla for godt.
– Da jeg kom til Kongsvinger for første gang, så klarte vi å etablere en stamme på en sju-åtte spillere. Det er viktig skal man kunne etablere seg på et så høyt nivå som første divisjonen er. Forhåpentligvis så kan det utvikle seg en ny stamme i laget. Kanskje med noen av de som er i troppen nå.
Ikke nå man skal være best
Lørdag var KIL ishockey endelig i gang igjen med å spille kamper. Første møte med den nye divisjonen var brutalt. 6-1 tap i Fjellhallen på Gjøvik. Egnersson mener at det kunne fort sett litt bedre ut.
– Det var flere situasjoner som gjorde at vi kunne skåret flere mål, og fått et mye penere resultat. Men når man ikke tar sjansene sine blir man straffet på et så høyt nivå som dette.
Gjøvik er et av lagene som forventes at kommer til å kjempe i toppen av årets 1. divisjon. Det er også de som kommer til Kongshallen for å møte rødtrøyene i kveld.
– Det kommer til å være tøffe kamper. Vi må også være tålmodige med troppen og de mange unge spillerne vi har i laget. Det er heller ikke nå i september vi skal være best.
Til første hjemmekamp i Kongshallen håper han på at det blir bra trykk fra tribunen.
– Vi må gjøre det vi kan for at det skal bli kjedelig for motstanderen å spille mot oss. Det kan se ut som vi sil spille litt kjedelig hockey, men jeg håper at folk vil komme og støtte oss.
