KIL er nest dårligst, men rykker ikke ned
Tall lyver sjelden. Slik er det også i fotballens verden. I skrivende stund er KIL det nest dårligste laget i Obos-ligaen, men fortvil ikke: Rødtrøyene rykker aldri ned, i hvert fall ikke denne høsten.
På de 10 siste kampene står Johan Wennbergs menn med åtte poeng (se faktaramme). Kun én gang har de vunnet, mot så å si nedrykksklare Sandnes Ulf ble det en knepen 1-0 seier.
Frustrerte og forbannede fans har sett laget ramle fra tabelltopp til en ganske så uinteressant sjuendeplass. Det er fattig trøst å være best av de som ikke får spille kvalifisering om en plass i Eliteserien 2025
Hvorfor har klubben havnet i en sånn situasjon? Det er selvsagt sammensatt, men to faktorer mener jeg er ganske åpenbare:
Mangelen på en notorisk målscorer, angriperen som blir matchvinner på den eneste sjansen kampen gir ham. Mot Moss på mandag hadde både Oskar Kapskarmo og Ludvig Langrekken muligheter som burde endt i nettsus og måljubel.
10 siste seriekamper
Poengfangsten for de 16 lagene i Obos-ligaen.
Vålerenga 28
Bryne 21
Moss 19
Ranheim 17
Raufoss 17
Lyn 15
Stabæk 14
Aalesund 14
Åsane 14
Sogndal 13
Levanger 13
Egersund 11
Mjøndalen 11
Start 11
Kongsvinger 8
Sandnes Ulf 4
Å styre laget ute på banen i medgang er ingen stor kunst. Mangelen på ledertyper har derimot vært påfallende denne høsten. Spillerne som rettleder, kjefter, roser, kort sagt styrer medspillerne når det virkelig er et behov, ser jeg ikke i dagens KIL-tropp.
Hva så med hovedtrener Johan Wennberg? Er det der skoen trykker mest? Mange mener at trenerbytter kan være det forløsende som snur motgang til medgang. Det finnes like mange eksempler på at en trenersparking ikke løser noe som helst.
Jeg ser ingen åpenbar grunn til å gi svensken reisepass nå. Men skulle det skje, mener jeg sportssjef Espen Nystuen må tre til side i samme slengen. 42-åringen har hatt stålkontroll på ratt, gass og brems siden desember 2012. Ingen har hatt større påvirkningskraft på klubbens utvikling de siste 10-12-årene. Han har også hatt rollen som daglig leder, noe som er en uvanlig kombinasjon i norsk toppfotball. I den sistnevnte rollen er det svært vanskelig å gi Nystuen noe annet enn beste karakter. Han har fått en skakkjørt klubb på beina økonomisk.
Som sportssjef er det ikke like rosenrødt.
Han har ansatt og sparket trenere i et tempo få andre klubber i Norge kan vise maken til.
Han har hentet og kvittet seg med spillere med vekslende hell i hele denne perioden.
Uansett skuffende resultater i de 10 siste kampene så tror jeg klubben står seg på å tenke langsiktig. Haste-evalueringer i september er et lite gunstig valg av tidspunkt for å ta de gode avgjørelsene.
Mest sannsynlig ender dette opp som en midt-på-treet-sesong. Jeg ser likevel ingen grunn til å helt avskrive at KIL fortsatt kan ende på en kvalikplass, selv om det ser bekmørkt ut.
Det smarteste de kan gjøre nå er å se på hvilke endringer og forbedringer som kan gjøre klubben bedre rustet til å prestere jevnt og stabilt godt over en helt sesong allerede i 2025.
Nystuen har hatt stålkontroll på ratt, gass og brems siden 2012
Jakten på en notorisk målscorer og ledertyper med stor L mener jeg er det viktigste.
Og det er nok også på sin plass med en grundig evaluering av om det beste er at en og samme person er daglig leder og sportssjef i klubben. Akkurat den seansen må foregå uten at hverken daglig leder eller sportssjef er til stede!
Men aller først: Lørdag kommer Kjetil Rekdals Aalesund til Gjemselund. Hva er vel bedre enn å påføre en trener med landslagsambisjoner et smertelig tap?
